Usikre penger - uansett
INNLEGG: Det er ikke mulig å spore alle kulturfeltets inntekter fra tippemidlene, skriver Per Tøien, kommunikasjonssjef i Norges Idrettsforbund.

Teksten er svar på Anders Hovinds innlegg Mindre sikre penger

Mitt innlegg som forsøk på å avklare noen sider ved fordelingsmodellen for spillemidler, var sikkert ordrikt. Men det var et forsøk på å være saklig, ryddig og ordentlig. Jeg synes debatten skal tilstrebe å være det. Derfor karakteriserer jeg ikke motargumenter eller motdebattanter. Det vil i alle fall jeg fortsette med.

Jeg har stor respekt for at andre ser denne saken annerledes enn meg og aksepterer uenigheten. Det ville vært fint om debatten slapp unna at noen blir tillagt motiver som "forsøk på tåkelegging", karakteristikker av argumenter som tøvete osv.


Ikke sporbare penger
Hanne Giørtz i Kulturdepartementet har muligens rett i at overskuddet til kulturformål fra Norsk Tipping går til nettopp det. Men det vet vi faktisk ikke. Sammen med blant andre Magnar Bergo, flere andre fra kulturfeltet og fra humanitære organisasjoner har jeg sittet i en arbeidsgruppe fra Frivillighet Norge. Gruppen søkte blant annet å finne fram til hvordan den delen av kulturens andel av spillemidlene som går som inntekt til staten, faktisk benyttes.


Les Giørtz' utsagn her: Kulturlivet mobiliserer


Faktum er at disse pengene ikke er sporbare, og det var grunnen til at gruppen forsøkte å få til enighet om et spillemiddelregnskap. Dette faktum trenger ikke jeg forsvare, det er tilstrekkelig at Anders Hovind sjekker med Musikkrådet, Norsk Teaterråd, LNU, Røde Kors eller andre som satt i gruppa.


De totale rammevilkårene
Jeg er en flittig gruppearbeider, og har også jobbet blant annet sammen med Musikkorpsforbundet med å forsøke å øke bevisstheten om Grasrotandelen og Norsk Tippings virksomhet i kulturfeltet. Det er godt mulig jeg tar feil i at det er lavere bevissthet om at det er spillemidler som finansierer virksomheten på kultursiden enn på idrettssiden, men i så fall er jeg ikke alene om å mene det. Vet virkelig skuespillerne på Nationaltheatret at de er delfinansiert av spillemidlene og argumenterer for å bevare enerettsmodellen på grunn av det?

Viktigere er det at jeg ikke noe sted brukte det som argument for at idretten fortjener pengene mer enn kultur, kun som en beskrivelse av det tette forholdet mellom Norsk Tipping og idretten.

Idrettens hovedanliggende er de totale rammevilkårene. Vi har faktisk politikk på å søke om at kostnadskrevende idrettsanlegg skal finansieres over statsbudsjettet. Vi har ikke fått gjennomslag for å få penger til anlegg den veien - nettopp fordi ordningen med spillemidler til det formålet eksisterer.


To viktige momenter
Det er to andre momenter som er viktige for å begrunne at idretten finansieres over spillemidlene. Det ene er som nevnt over, at ordningen med finansiering av idrettsanlegg er knyttet til spillemidlene. Det finnes ingen annen, tilsvarende ordning om finansiering fra statlig hold.

Det andre er at vi mener det er uhyre viktig at overskuddet fra spillmonopolet ikke går som inntekt til statskassen - uavhengig av formål - men til oppgaver som finansieres utenfor statsbudsjettet. I England er det ved lov bestemt at spillemidlene ikke er "funds from the Exchequer". Vi tror det er et langsiktig, viktig bidrag for å opprettholde enerettsmodellen at hele overskuddet går til humanitære og frivillige formål og organisasjoner.


Forutsigbarhet?
Så til forutsigbarhet eller ikke. Det har lenge vært krefter også innen idretten som gjerne vil på statsbudsjettet. Det hersker betydelig usikkerhet rundt både overskuddsutvikling i Norsk Tipping og EUs spillpolitikk. Både i Frankrike og i Danmark har man nå etablert lisensordninger som avvikler monopolsituasjonen. Samtidig sliter man i Norge med å demme opp for internasjonale spillselskap som opererer fra andre land, direkte mot det norske markedet.

I Sverige valgte idrettsbevegelsen ikke lenger å bli finansiert over spillemidler, men over statsbudsjettet - og tjente på det. Men det er helt riktig at både idrettsting og ledermøter har vedtatt støtte til den norske spillpolitikken og jobber hardt for å bevare den. Vi har aldri fått en eneste krone over statsbudsjettet til idrettsformål, og er bekvemme med å bli finansiert fra Hamar. Når da også alle ordinære idrettsanlegg er avhengig av den samme ordningen, er det klart at idretten ønsker det opprettholdt og styrket.


Les også: - Fratar kulturen forutsigbarhet


Ikke ute etter kulturens penger
Men som viktig, etterlatt inntrykk - igjen - står at idretten ikke er ute etter kulturens penger. Vi tror på egenverdien av kultur, like mye som vi tror på egenverdien av idrett. Det er Arbeiderpartiets forslag vi støtter, fordi vi ser det vil gagne idretten - og fordi kulturministeren garanterer at landsmøtet ikke vil redusere i kulturbudsjettet.

Om fremtidige Storting ønsker å redusere støtten til kultur eller idrett, klarer de nok det uavhengig av hvordan disse områdene er finansiert. Idretten er muligens naiv, men vi ser fortsatt dette som vinn/vinn-situasjon der man får en styrking av finansieringen av lokale kulturtiltak over departementet, et garantert opprettholdt kulturbudsjett og en videreføring av Kulturløftet - og en meget kjærkommen støtte til en finansieringsordning for bygging av idrettsanlegg som i dag er svært mangelfull.