Ønsker lik honorarsats
Fylkeskommunene vil betale likt for formidling i Den Kulturelle Skolesekken over hele landet, mens kunstnerne ønsker differensiering.
Konsertturneer i den Kulturelle Skolesekken (DKS) betales vanligvis etter Musikernes Fellesorganisasjons (MFO) tariffavtale med Rikskonsertene. Men i tilfeller der andre enn Rikskonsertene står for booking av turneene, er ikke oppdragsgiver forpliktet til å følge MFOs tariffavtale med Rikskonsertene.
Nå har flere fylkeskommuner signalisert at de ønsker å ta i bruk en ny avtale.
Kunstnernettverket har nedsatt et utvalg og varslet fylkeskommunene at de er klare til å starte forhandlinger.
- Vi venter på svar, sier Knut Alfsen. Skuespilleren er leder for forhandlingsutvalget.
Vanskelig å sammenligne
Alfsen sier avtalene rundt den Kulturelle Skolesekken er komplekse.
- Mange forskjellige kunstnergrupper deltar i Den Kulturelle Skolesekken. Scenekunstnere har ofte lengre forberedelsestid før produksjonen er klar, større produksjoner, mer scenerigging og slike ting – det er ikke bare bare å sammenstille dette med for eksempel musikere som ofte har et repertoar inne, eller en forfatter som leser fra et verk hun allerede har skrevet. Det er ikke bare å si at «dette er summen per person per dag», en må se nærere på hva det faktisk er en kjøper.
Alfsen ønsker også å se nærmere på utvelgelsesprosessen og kvalitetssikringen i Den Kulturelle Skolesekken.
Forarbeid et annet budsjett
Kirsten Mellemsæther i Sør-Trøndelag fylkeskommune er enig i Alfsens resonnement om forskjelligartede produksjoner.
- Men han snakker om forarbeidet, ikke selve formidlingen. Det er en annen skål og må lønnes for det. Det vi snakker om er samme sats for formidling, altså honoraret for å gjøre en jobb i skoletiden, sier Mellemsæther.
Slik det er i dag honorerer fylkeskommunene hver for seg. Mellemsæther sier at det har vært en sak siden DKS ble opprettet å få de samme honorarsatsene i fylkene slik at kunstnerne blir behandlet likt.
- Der er det ikke så store uenigheter. Det er noe med å blande hva de forskjellige pengene går til. Det å forberede en produksjon er en annen skål enn å formidle det, og ofte er det andre som produserer det man framfører.
Ønsker lik honorarsats
- Fylkeskommunen skal bare betale honoraret. Av og til går vi inn på en produksjon. Det er et helt annet arbeid og et annet budsjett. Oppdraget fra staten er at vi skal formidle til barn og unge i skoletiden og det er for den jobben vi ønsker en lik honorarsats.
- Hvem skal betale for produksjonsprosessen?
- Det hører til på en annen plass på budsjettet, og berøres ikke av honorarsatsene. Det er et annet budsjett og der jobber vi sammen for å øke budsjettet, og for å øke tilskuddet til kunst for å få laget mer. Der har vi en sak å jobbe med. Vi vil ha ut de beste kunstnerne og produksjonene for å gi elevene de beste opplevelsene, og skolene det beste utgangspunktet for å bruke kunsten som inngang til læring.
- Hvordan kan man se produksjonsbudsjettet og honorarbudsjettet i sammenheng?
- Vi må se dette i en sammenheng, men vi må også skille det. Spillemidlene tildeles fylkeskommunen med føringer om at de skal brukes til mer kunst og kultur til barn og unge. Fylkeskommunene har det største ansvaret for at DKS kommer alle elevene i fylket til gode. Tilskuddet skal ikke brukes til administrasjon, kompetanseheving, turnelegging, kulturtorg og lignende.
- Tilskuddet som tildeles fra Rikskonsertenes (RK) skal brukes til musikkformidling og nyproduksjoner etter kriterier gitt av RK. Tilskuddet bevilges over statsbudsjettet til RK.
- For elevene som opplever kunsten er det ikke viktig hvilket budsjett det midlene kommer fra, sier Mellemsæther.