- Ikke bare simple tyver
I by:Larms levetid har kampen mot pirater preget musikkbransjen. Å kalle nedlastere for tyver blir for enkelt, mener Martin Revheim.

Årets by:Larm er det 15. i rekken. Hvis musikkbransjens utfordringer i perioden fra 1998 og frem til i dag skal kokes ned til én setning, må den inneholde ordene "digitalisering" og "pirater".

- Musikkbransjens entydige reaksjon på fildelerne var at "her kommer noen som stjeler". Men det blir for enkelt med en så kategorisk konklusjon. For selv om piratkopiering er kriminelt, så handler tyveriet også om et tankegods. For mange av tilhengerne av piratkopiering er det en ideologi som utfordrer det etablerte. Det er en spennende problemstilling, sier Martin Revheim.

Som gründer av Blå og seinere toppleder for Kongsberg Jazzfestival, Kringkastingsorkesteret (KORK) og MIC Norsk musikkinformasjon, har den nåværende hussjefen for Sparebankstiftelsen i Oslo tett kontakt med musikermiljøet.

- Jeg har mange gode venner som er musikere, og jeg er dypt bekymret for konsekvensene piratkopiering kan ha for dem. Men selv om jeg støtter musikerne i deres kamp for gode levekår, må det være mulig å debattere en ideologi som piratkopiering uten automatisk å trekke fram tyven-stempelet, sier Revheim.


Les også: Norskandelen til værs i by:Larms levetid


Sov i timen
Revheim mener platebransjens proteksjonistiske tankegang gjorde at de tapte litt tid - og dermed også posisjon - i omstillingen til den digitale hverdag. Tidligere sjef for Virgin Records og EMI Music Norway, Per Eirik Johansen, er enig.

- Man så nettet som en fare, ikke mulighet. Men man kan ikke slåss mot teknologien, den kampen er man dømt til å tape, oppsummerer Johansens platebransjens håndtering av digitaliseringen de siste 15 årene.

I dag er Johansen leder for mangagementavdelingen i Atomic Soul, men det året by:Larm startet ledet han Virgins norske avdeling. Dermed fikk han være med på 90-tallets opptur, og påfølgende nedtur tidlig på 2000-tallet.

- Det største problemet for platebransjen var at man manglet teknologisk kompetanse til å møte "den nye tid". Når de store plateselskapene i tillegg har en tung struktur som er vanskelig å snu, så kom man litt i bakevja og klamret seg til fysisk salg. Men jeg syns likevel platebransjen har kommet noenlunde godt ut av det, og i dag har klart omstillingen godt.


Følg Ballade på Facebook


Ingen bakstreversk bransje
Verken FONOs styreleder Larry Bringsjord eller Universal Musics norskansvarlige Yngve Næss er enige i Revheims eller Johansens kritikk.

- Det er ikke bakstreversk å prøve å beskytte de rettighetene man forvalter, sier Næss.

Han innrømmer likevel at de store selskapene var noe trege i omstillingsprosessen, men viser her til Johansens utsagn om "manglende teknologisk kompetanse".

- Det stemmer jo helt at plateselskapene aldri har vært teknologiselskaper, og vi hadde derfor ingen forutsetninger for å "lede" denne utviklingen. Og ikke en gang teknologiselskapene som ble kontaktet hadde den gangen en digital løsning som kunne fungere og samtidig ivareta rettighetshavernes interesser.


Les også: Konsertinntektene opp, snittinntekten ned


Larry Bringsjord påpeker at FONO faktisk sjøsatte Phonofile allerede i 1999, og slik sett kom tidlig på banen. Det gjorde derimot ikke politikerne, mener bransjeveteranen.

- Piratvirksomheten resulterte i lavere salg, og store økonomiske problemer for store deler av bransjen. Likevel virker det som om politikerne ikke har tort å røre piratene. De har bare latt piratkopieringen gli forbi uten å gjøre et alvorlig forsøk på å bekjempe den.


Redd for bredden
Når by:Larm nå feirer 15 år har man fått en løsning på plass, og strømmetjenester som Wimp og Spotify er i kraftig vekst. Ifølge IFPI økte omsetningen av strømming med hele 118 prosent i fjor. Og med økt omsetning blir det også mer penger å fordele på artistene.

Alle som Ballade har snakket med til denne saken er positive til strømming. De fleste har også tro på at det på sikt kan generere nok inntekt til artistene, men Martin Revheim er bekymret for "den lange halen".

- For lite seleksjon og for lite redaksjonelt innhold gjør at det er vanskelig å finne bredden, å trenge fram gjennom støyen. Mange vil stort sett bare oppsøke de navnene de kjenner godt fra før. Det styrker inntektene av backkataloger, men vil samtidig svekke inntjeningsevnen for nye artister. En slik utvikling bekymrer meg, og jeg skulle derfor gjerne sett at inntekter av backkatalog ble koblet opp mot en plikt å investere i nye talenter, sier Revheim.

Av Leif Gjerstad Foto/illustrasjon:
Music Industry, Politics