Om å ikke bli hørt
INNLEGG: Jeg føler meg nok litt som et alibi for MENs virksomhet, skriver Bugge Wesseltoft.

Dette innlegget er en oppfølging innslaget i Kulturnytt (ca midtveis i denne mp3-filen) om debatten rundt Music Export Norway (MEN), der MENs leder Inger Dirdal ble intervjuet. Red. anm.

Kjære Inger Dirdal,

Du nevnte mitt navn litt indignert flere ganger i P2s kulturnyttsending den 8. november.

Det er korrekt at jeg sitter i Music Export Norways ressursgruppe for eksport av norsk jazz. Vi har hatt to møter med generell synsing om ideer rundt dette. Denne gruppen ble initiert cirka 10 år etter MENs oppstart. Jeg føler meg nok litt som et "alibi" for MENs virksomhet.


Les også: Endringer i Ballades debattforum


Mitt poeng med "å ikke bli hørt" gjelder nettopp oppstart av steder som MEN (og mange andre kulturinstitusjoner som forvalter penger beregnet på norsk kunst og kultur). Hvorfor ble det ikke satt ned en "tenkegruppe" med ett bredt utvalg av utøvere og bransjefolk rundt oppstarten av MEN? Godt lederskap er å hente kunnskap fra de som sitter på den, i tillegg til å skape entusiasme og eierskap i alle ledd. Dette opplever jeg desverre som en mangelvare i norsk kulturliv.

Forøvrig: Les Eldbjørg Raknes sitt innlegg "PROFF kulturnasjon?". Hun får sagt alt dette på en fantastisk måte!

mvh
Bugge Wesseltoft - plateselskapdriver, søknadsskriver, webbutikk eier, reiseplanlegger, musiker, artist og komponist (omtrent i den rekkefølgen).