Siden nyttår har fem norske band spilt på Volksbühne i Berlin. Det er mer enn en tilfeldighet.
Først ute var Mayhem og Next Life. Så kom Ulver. Og på søndag avsluttet Jaga Jazzist og Silje Nes det som har vært en norsk vinter på en av Berlins mest anerkjente scener.
Til vanlig er det teater folk kommer for å se på i den særegne kolossen som ruver på Rosa-Luxembourg-Platz. Men to til tre ganger i måneden ryddes det plass til musikere på scenen. Tidligere har blant andre Marilyn Manson, Antony and The Johnsons, Cat Power og Rufus Wainwright opptrådt her. Men de siste månedene har det slått en norske bølge over teateret tegnet av Hans Richter.
Volksbühnes sal sett gjennom Jaga Jazzists kulisser forrige helg. Teateret gjorde sitt for at konserten skulle bli behagelig - med 400 saccosekker! (Foto: Thomas Olsen)
- Det er flere grunner til at programmet har vært dominert av norske band hittil i år, sier Christian Morin i Headquarter Entertainment, som booker musikkprogrammet på Volksbühne.
- I fjor var jeg invitert til by:Larm for å holde et foredrag og da ble jeg regelrett slått helt ut av alle de fantastiske musikerne jeg så. Jeg begynte å sjekke ut flere norske band da jeg kom hjem til Berlin og valgte et knippe som jeg mente passet til Volksbühnes profil, forklarer han.
- I tillegg til den høye musikalske kvaliteten lot jeg meg begeistre av måten de presenterte musikken på. Mange band har et klart konsept og det er fascinerende.
Sjangeroverskridende samarbeid
Morin mener at norsk musikk er i ferd med å trenge inn i tyskernes bevissthet etter lang tid med svensk dominans.
- Norsk musikk stod i skyggen av Sverige. Men mens svensk musikk har vært preget av enkel alternativ rock de siste åra, overrasker norske musikere med å krysse sjangergrenser. De våger å eksperimentere og man ser at dette nå lønner seg. Det er vanskeligere å definere musikken fra Norge. Ofte samarbeider musikere på tvers av både jazz, metal, rock og elektronika. Det gjør scenen så spennende og kreativ.
- I Tyskland, og spesielt i Berlin, preges musikkscenen til en viss grad av dilettanter. Jeg syns det var forfriskende å se hvordan de norske musikerne tok det de gjorde så på alvor. De var utrolig fokuserte og viste skikkelig innsats. I tillegg så man at mange hadde tenkt på publikum. Det visuelle på scenen var fremtredenede hos flere band.
Christoph Linder fra bookingbyrået Planet Rock, som har både Next Life og Killl i stallen, deler Morins oppfatning.
- Eksperimentell musikk står i forgrunnen og for meg ble Rune Grammofon en døråpner til den norske musikkscenen. Jeg lot meg imponere over de mange musikalske samarbeidene og for meg er Martin Horntveth fra Killl og Jaga Jazzist et fremragende eksempel på nettopp dette. I Tyskland fins ikke et slikt mangfold, mener Linder.
Han mener allikevel at oppfattelsen av norsk musikk i Tyskland fremdeles er preget av klisjeer.
- Mange tenker kun på A-ha og metal når de tenker på hva slags musikk som kommer fra Norge.
Ulver trakk fullt hus da de spilte på Volksbühne 8. februar. (Foto: Thomas Olsen)
Gode erfaringer
Headlinerne på Volksbühne denne vinteren; Mayhem, Ulver og Jaga Jazzist, dro alle godt med folk.
- Konsertene var en ubetinget suksess! Vi hadde flest betalende på Ulver-konserten. Her var det en bonus at de nesten aldri spiller live og på ulike nettforum hadde fans fra Köln, Hamburg og Polen avtalt å møtes i Berlin. Man merket at det var utrolig dedikerte fans som kom på konserten.
Og Mayhem?
- Jeg tror mange kom fordi de var nysgjerrige på bandet som fenomen. I forkant diskuterte vi heftig innad på Volksbühne og det var flere som var i mot konserten. Jeg syns det er interessant å se et band som bruker så primitive virkemidler i dagens mediale verden og at det kan skape så mye oppmerksomhet. Personlig oppfattet jeg bandmedlemmene som intelligente folk.
Men hans egen musikalske favoritt var allikevel Jaga Jazzist.
- Jeg var virkelig imponert. De skapte en fantasisk atmosfære både med musikken og lysshowet sitt. Og de klarte å engasjere publikum i Berlin selv på en søndag kveld. Det er ingen lett sak, forteller Morin, men legger til at det er umulig å sammenligne de tre norske bandene, da de er så ulike.
Hvilke erfaringer sitter du igjen med når det gjelder de norske bandene?
- At de ofte ser skumlere ut enn det de i virkeligheten er?, flirer Morin.
- Nei, fra fra spøk til alvor så har jeg virkelig bare gjort gode erfaringer. Norske musikere har generelt et godt rykte her i Tyskland, understreker han.
Støtteordninger hjelper bookerne
Christoph Linder understreker at de offentlige støtteordningene som fins for musikere i Norge gjør det lettere å booke bandene.
- Både Killls tysklandsturné i 2008 og Next Lifes opptreden på Volksbühne var støtta av Norsk kulturråd. Hadde ikke de finansiert en del av kostnadene ville vi gått i underskudd. Så selv om jeg personlig ikke er en entydig fan av offentlige støtteordninger har det vært en fordel i begge disse tilfellene, understrker Linder, som ikke bare booker i Tyskland, men i hele Europa.
- Next Lifes konsert på Volksbühne førte til at de nå skal på en miniturné i England i mars. Så det er et godt eksempel på at man kan få konkrete resultater ut av å spille på viktige scener her i Tyskland, sier Linder og legger til at han tror norske band fremdeles klinger eksotisk i tyske ører.
Next Life på Volksbühne 17. januar 2010. (Foto: Thomas Olsen)
Hvordan kom du selv i kontakt med Next Life og Killl?
- Jeg husker faktisk ikke hvordan jeg fant Next Life, men jeg tror det var igjennom deres tyske plateselskap her i Berlin og produsenten Jason Forrest. Men Kim Hiorthøy har også gjort mye for norske band i Tyskland. Han har fungert som et slags bindeledd mellom norske band og tyske kontakter, fordi han selv har bodd i Berlin.
Christian Morin har ingen umiddelbare planer om å booke flere norske band til Volksbühne, men det betyr ikke at han utelukker at det kan skje igjen.
- Programmet skal være variert og jeg er opptatt av å booke originale band. Både Mayhem, Ulver og Jaga Jazzist oppfylte dette kravet og jeg kan godt se for meg at det kan bli aktuelt med flere norske band i fremtiden.