Rikskonsertene: - Havnet i en tidsskvis
INTERVJU: Nylig leverte Løkenutvalget sin delutredning ”For full musikk!”, om tilskuddsordningene for det rytmiske feltet. I denne rapporten pekes det i en egen merknad på at Rikskonsertene ikke har kunnet legge frem ”relevante regnskapstall”. - Ved å lese denne merknaden i Løkenutvalgets rapport kan man få inntrykk av at vi ikke vet hva vi bruker pengene til. Det er feil. Vi har oversikt til minste komma, men har hittil ikke regnskapsført i forhold til genre for størstedelen av virksomheten, sier Åse Kleveland til Ballade. Hun anser at både Rikskonsertene og konsulenten som ble hyret inn av Løkenutvalget havnet i en tidsskvis.

Av Bjørn Hammershaug

Grunnlaget for mye av tallmaterialet til Løkenutvalgets delutredning ”For full musikk!” er hentet inn av Even Fallan/KPMG Trondheim. Han ble i november 2007 engasjert av Løkenutvalget til blant annet å foreta en såkalt pengestrømsanalyse. Det vil si en redegjørelse for ordningene og pengestrømmene på det rytmiske området, og for å se på administrative kostnader ved de ulike tilskuddsordningene. Fallan presenterte sine foreløpige tall på utvalgets møte 12. desember. Hans endelige rapport forelå for utvalget 19. januar.

I Løkenutvalgets delutredning står det om Rikskonsertene:

”I Fallan-rapporten påpekes spesielt at Rikskonsertene, som forvalter godt over 100 mill. kroner, har utilstrekkelig informasjon om hvordan midlene benyttes. I følge rapporten er det ikke mulig å utføre en pengestrømsanalyse basert på Rikskonsertenes tall.”

Løkenutvalget skriver i ”For full musikk!” at selv om både informasjon og statistikk er mangelfull, har de valgt å bygge sine vurderinger på Fallans rapport.


- Oversikt til minste komma

- Ved å lese denne merknaden i Løkenutvalgets delutredning kan man få inntrykk av at vi ikke vet hva vi bruker pengene til. Det er feil. Vi har oversikt til minste komma. Rikskonsertene har ført konsertoversikt pr. genre, men vi har ikke ført regnskap pr. genre tidligere, sier Åse Kleveland, direktør i Rikskonsertene.

- Våre systemer er først og fremst satt opp for å tilfredsstille departementets krav til rapportering og det har ikke tidligere vært aktuelt å gjøre dette i forhold til genre. Men vi kan selvsagt legge om til dette hvis det er ønskelig. Et nytt regnskap- og rapporteringssystem er på beddingen som vil muliggjøre langt bedre analyser.

Kleveland sier at Rikskonsertene har lagt frem store mengder regnskapstall.

- Rikskonsertene har i telefonsamtaler søkt å imøtekomme forespørsler, og kommet med forslag til tallmateriale til konsulenten fra KPMG. Vi har søkt å svare mest mulig presist på spørsmål fra konsulenten om Rikskonsertenes virksomhet, og sammenhengen i forhold til foreliggende regnskapstall. I den forbindelse har det blant annet vært muntlig informasjonsutveksling i forhold til hva som er å anse som konsertvirksomhet og hva som er å betrakte som administrasjon, forteller Kleveland.


Tidsskvis

I følge Kleveland er det kombinasjonen av tidspress og det faktum at Rikskonsertene er en produserende institusjon som har skapt begrensninger i forhold til å frem det korrekte tallmaterialet.

- I motsetning til flertallet av de andre organisasjonene som omfattes av rapporten, bevilger vi ikke støtte etter søknad. Av de mer enn 10 000 konsertene som møter publikum per år er mer enn halvparten produsert på fylkesnivå. Det sier noe om omfang og kompleksitet.

Kleveland forteller at hun har vært i dialog med Lene Løken i denne prosessen.

- Etter en fornyet henvendelse fra utvalget og en samtale med Lene Løken gjorde vi et kvalifisert anslag på grunnlag av det foreliggende tallmaterialet. Disse beregningene kom imidlertid for sent inn til å bli tatt med i betraktning i denne omgang. Men vi har altså sendt over tallmateriale. Vi havnet i en tidsskvis som i dette tilfellet nok rammet både oss og konsulenten, sier hun.


Vurderer seg selv

Løkenutvalget melder at de vil komme tilbake til Rikskonsertenes øvrige virksomhet i sin endelige rapport.

I en reaksjon på ”For full musikk!” anbefaler Musikernes fellesorganisasjon (MFO) at det blir foretatt en særskilt gjennomgang av Rikskonsertenes virksomhet på det rytmiske musikkfeltet. Etter MFOs oppfatning bør en slik gjennomgang i så fall omfatte alle sider av Rikskonsertenes virksomhet.

- Fra min side er det viktig å få frem at vi høsten 2006 startet en full gjennomgang av alle sider ved vår virksomhet, både når det gjelder organisering, systemer og vårt forhold til omverden. Det er enhver seriøs institusjons plikt å vurdere seg selv fortløpende. I den forbindelse har vi gjennomført omfattende spørreundersøkelser med allmennheten, utøvere og arrangører som utgangspunkt for utvikling og fornyelse.

- Målet er selvsagt å få flest mulig penger til turnering og turnevirksomhet av høyest mulig kvalitet. Samtidig er det viktig å være klar over det omfattende arbeid med planlegging, utvikling, produksjon og turnevirksomhet som er nødvendig. Statens krav til sine institusjoner om rutiner, rapportering og oppfølging har også økt betydelig på senere år med de konsekvenser det får for tid- og ressursbruk, påminner Åse Kleveland.

- Samtidig synes jeg det er viktig å understreke at hver tredje konsert som Rikskonsertene presenterer tilhører kategorien rytmisk musikk. Det er det ikke så mange andre produserende kulturinstitusjoner som kan konkurrere med!