Lene Løken: - Knapp tidsfrist
INTERVJU: Torsdag er første møte i utvalget som skal se på strukturene i de offentlige støtteordningene i kulturlivet. Ballade har snakket med Lene Løken, utvalgets leder: - Å finne systemer og løsninger som sikrer at de støtteordninger man har treffer slik de skal treffe, og samtidig finne ordninger som er enklere enn de vi har i dag, trekker Løken fram som en hovedutfordring for utvalget.

Av Carl Kristian Johansen

Ballade er gjennom flere intervjuer med representanter for musikklivet denne uken, brakt på banen problemstillinger som adresseres det såkalte Løkenutvalget.

Hva ser så Lene Løken, utvalgets leder, som de største utfordringene nå i forkant av arbeidet?

- Å finne systemer og løsninger som sikrer at de støtteordninger man har treffer slik de skal treffe, og samtidig finne ordninger som er enklere enn de vi har i dag.

Hva betyr det?

- En av de tingen som kom fram på forhåndskonferansen (Mer demokrati – mer kultur, red.anm.) som innsigelser mot utvalget, var at hvis man strømlinjeformer for mye så kan det bli til ulempe for mottagerne av støtteordningene.

- På den annen side er det helt klart at i dagens ordninger er det mye som krever revisjon. Jazzmusiker Petter Wettre har uttalt (i intervju på Ballade, red.anm.) at støtteordningene ikke nødvendigvis treffer de kunstnerne ordningene skal være til for. Da må vi se på hvorfor det ikke er slik, og sørge for at ordningene nettopp kan treffe personer som for eksempel Wettre og hans virksomhet på en bedre måte.

Løken møtte Wettre til debatt i NRK tidligere denne uken, på bakgrunn av oppslaget i Ballade, og fikk i den diskusjonen et innblikk i hans hverdag som jazzmusiker.

Wettre etterlyser blant annet et apparat rundt seg, noe som tilsier at direkte støtte til musiker ikke nødvendigvis er den rette løsningen. Hvordan ser du på det, Løken?

- Slik kan det være på jazzområdet, men det er ikke slik på alle områdene i kulturlivet. Det kan godt tenkes at man treffer bedre ved å etablere andre ordninger som skaper et apparat rundt kunstneren.

- Hvis jeg forstår Wettre riktig er det som trengs en infrastruktur og ikke en individuell ordning, og det er et interessant synspunkt som bør spilles inn til utvalget, sier Løken.

Sammensetningen i Løkenutvalget er også blant aspektene som har blitt kommentert. Wettre har sagt at det ikke reflekterer hans virkelighet, kunstsosiolog Dag Solhjell savner representanter fra forskning/utdanningssektoren, og i utvalget er det ingen direkte representanter fra skjæringspunktet kultur/næring.

- Utvalgets medlemmer kan umulig representere all den erfaring som finnes i feltet. Vi kommer selvfølgelig til å benytte oss av forskning og kompetanse på området, og vurdere på bakgrunn av det. Det er en helt normal arbeidsmetode i utvalgsarbeid.

- Utvalget vil sette av tid til å høre organisasjonene i kulturlivet. Utvalget må gå ut og be om innspill, sier Løken.

Begrepsparet kvalitet og kvantitet var et tema på forhåndskonferansen. Utvalgets arbeid kan eller må berøre om de offentlige støtteordningene skal prioritere det man oppfatter som kvalitet, eller strø pengene utover på mange.

Hvordan ser du på dette?

- Det er en av problemstillingene man må diskutere, men jeg har ingen synspunkter på resultatet nå. Det beste jeg kan gjøre her og nå er lytte til de som har synspunkter på dette – så kan utvalget danne seg opp en mening på bakgrunn av det. Det er først når fakta ligger på bordet at utvalget kan danne seg en oppfatning.

Dag Solhjell er inne på et poeng når det gjelder desentralisering av beslutninger – det betyr også at man må desentralisere begrepet om armlengdes avstand, et begrep som ligger som et viktig premiss i mandatet.

Tolker du det slik at det ligger i mandatet for eksempel å foreslå opprettelse av lokale kulturråd, eller hvordan ser du for deg at man sikrer prinsippet om armlengdes avstand lokalt?

- Det kan jeg ikke svare på for øyeblikket. Det ville vært helt urimelig av meg som leder av et utvalg å gå inn i dette med en forutinntatt mening om det.

- Men det er helt klart at dette må drøftes og analyseres, og utvalget må bygge på erfaringene som er i feltet. Jeg ser gjerne en diskusjon i det offentlige som berører både armlengdes avstand og kvalitet/kvantitet, sier Løken.

Utvalget skal legge fram en delutredning om tilskudd til det rytmiske feltet allerede i 1. februar. 1. juni skal den samlede utredningen legges fram for kulturministeren.

Hva synes du om de korte fristene?

- Jeg synes at tidsfristen er meget knapp, men jeg vet samtidig at et arbeid tar den tiden som er til rådighet. Følgelig må vi forsøke og legge opp til et fornuft arbeid hvor vi meget raskt får tilgang på opplysninger, og sette av tid nok i januar til å drøfte dette. Vi må også sørge for meget fort å innhente erfaringer fra felten, avslutter Løken.