God øving kan gjøre underverker!
INTERVJU: - Man skal ikke stikke under en stol at det visse dager ikke er så gøy som på andre, men jeg tror noe av det viktigste man gjør er å lære seg å trives på øvingsrommet. Man må jo være interessert og dedikert til det man gjør, seier INTRO-musikar Fredrik Schøyen Sjölin til Ballade. Laurdag held han sin solokonsert på Siljustøl, der verk av Beethoven og Sjostakovitsj står på programmet.
Av Ida Habbestad
- Jeg har liten lyst til å lukke dører, seier
Fredrik Schøyen Sjölin når me spør han om hans musikalske preferansar.
INTRO-musikaren opererer difor med eit breidt
repertoar i si musikalske verksemd; òg med samtidsmusikk som han oftast
framfører i ensemblet ”Nordic Fusion 6”. Sistnemnte var aktuelle under
årets Nordlysfestival, der dei heldt konsert med tittelen "clinic".
- Nordic Fusion er en gruppe vi startet i
Stockholm. Vi var venner som studerte sammen, noen på Musikhøgskolan i
Stockhom og resten på Edsberg Musikinstitut. Instrumentsammensetningen;
saxofon, klarinett, trompet, slagverk og piano i tillegg til cello finnes
det ikke så mye for – så det endte med at vi begynte å bestille nye verk,
fortel han.
Intuitivt program
Under solokonserten i Bergen har han imidlertid
eit klassisk repertoar på programmet.
- Det er jo ganske naturlig, når man ikke
har like mange konserter på nakken som de største og får sjansen til å
gjøre en konsert i så stor sammenheng som festspillene, at man velger et
klassisk repertoar. Til denne konserten har jeg tenkt helt intuitivt hvilke
verk jeg har hatt lyst til å gjøre. Jeg tenkte at sonatene av Beethoven
og Sjostakovitsj kunne være en fin kombinasjon, seier Sjölin.
Dagen før, stadig i regi av festspela, deltek
han ved konserten "Arve Tellefsen & venner". Då er det Schönbergs
"Verklärte Nacht" og Dvoraks "Klaverkvintett i A-dur"
som skal framførast. Det er ikkje første gong Sjölin deltek i Tellefsens
regi; dei var på turne med eit ensemble i vinter – også det i regi av
Rikskonsertene.
- Det var en fantastisk opplevelse å være
med; ikke minst å få gjøre et stykke på konsert så mange ganger etter hverandre
i løpet av kort tid. Det er ikke så ofte man erfarer ellers, seier Sjölin
om verksemda.
Frå keisamt til positivt
Det 26 år gamle cellisten byrja handtera
instrumentet då han var seks år gamal, og meiner å huska at han alt frå
det tidspunktet var innstilt på å halda på med musikk gjennom livet.
- Selv om akkurat det å spille cello ikke
var det kuleste jeg gjorde da, var jeg veldig interessert i musikk. I 12-13
års alderen begynte jeg å forstå hvor mange av vennene mine som var i miljøet
rundt musikkskolen i Trondheim; jeg var integrert i det hele mer enn bare
gjennom cellotimene. Da gikk det opp for meg at det ville være kjedelig
å slutte, og spillingen gikk fra å være nesten kjedelig til veldig positiv,
seier Sjölin.
Etterkvart har det til og med blitt artig
å øva, seier han vidare.
- Man skal ikke stikke under en stol at det
visse dager ikke er så gøy som på andre, men jeg tror noe av det viktigste
man gjør er å lære seg å trives på øvingsrommet. Man må jo være interessert
og dedikert til det man gjør.
Den viktige balansen
Etter den nokså solide utdanninga i Trondheims
aktive musikkskulemiljø, gjekk turen til Stockholm, der læraren Thorleif
Thedén lokka.
- Edsberg er unik i sitt slag, med det vesle
miljøet, fortel Sjölin om røynslene derifrå.
- Det er et tett miljø, på godt og på vondt,
men aller mest på godt. Jeg tror vi hadde flaks med veldig mange bra folk,
og vi jobbet mye sammen. Noe av det viktigste vi lærte der var å samarbeide.
Vi spilte mye kammermusikk, og lærte å gjøre hverandre gode. I et så tett
miljø var det viktig å hjelpe hverandre fram, snarere enn å ha spisse albuer.
Som INTRO-kollega Anders Nilsson, er Sjölin
ikkje berre oppteken av variasjonen kva gjeld sjangrar, men òg av å få
spelt i så varierte besetningar som mogleg. Solistverksemd, kammermusikk
og orkester er like viktige ingrediensar i kvardagen, og han har tidleg
fått prøva seg i varierte besetningar på høgt nivå, mellom anna som solocellist
i Trondheim Symfoniorkester i sesongen 2004-2005.
- Jeg vil definitivt jobbe både som solist,
kammermusikk eller orkester, i alle fall vil jeg ikke utelukke noen av
delene. Det viktige er å få en fin balanse i det, så de ulike tingene jeg
gjør utfyller hverandre, seier han.
Mellom hans konkrete planer vidare, er ei
rekkje prosjekt med Den danske strygekvartet (tidlegare Den unge danske
strygekvartet), der han nyleg er blitt medlem. Til hausten går dessutan
turen til Flanders i Belgia der han skal framføra Schumanns cellokonsert
med eit festivalorkester.
Fallhøgde
Men ut over det er ikkje planane for hausten
konkrete.
Er det eit hardt yrke du har valt?
- Det er det, men kanskje ikke på den måten
som man skulle tro. Selvfølgelig kan det være økonomiske utfordringer,
men det vil du finne i andre yrker også. Det spesielle, slik jeg ser det,
er at man legger ned så ekstremt mye tid og arbeid til noe som ofte ikke
skal mer enn en time. Da oppstår en ganske stor fallhøyde, seier Sjölin.
Han utdjupar at det ikkje så mykje er redselen
for at noko skal gå gale i sjølve konsertsituasjonen som er påtakande;
men like dei høge krava ein gjerne stiller til seg sjølv.
Uansett er det berre ein veg mot målet.
- Det handler om øving, god gammeldags, seier
cellisten.
- Men det er selvfølgelig flere måter å øve
på – iblant kan en tur i parken være akkurat det du trenger for å komme
videre. For meg er det viktigste at jeg nyter stor glede av å hele tiden
søke nye veier å gå for å utvikle meg selv. Øvelse gjør ikke nødvendigvis
mester, men god øving kan gjøre underverker.
Konsert 31. mai på Siljustøl i Bergen
Med: Fredrik Schøyen Sjölin (cello) og
Christian Ihle Hadland (klaver)
Komposisjonar av Beethoven, Sjostakovitsj
og Sæverud