- Godt tilbud til departementet
- Vi viderefører ikke forsøksordningen i forslaget som er levert, seier rådsmedlem i Norsk kulturråd, Vegar Snøfugl. Kulturrådet ynskjer seg fem profesjonelle kor gjennom anbefalinga som vart lagt fram for departementet 3. juni.

3. juni la Kulturrådet fram si anbefaling om etablering av profesjonelle kor i Norge (les Kulturrådet si anbefaling her).

Tidlegare denne veka uttalte representantar frå Musikernes fellesorganisasjon at dei stiller seg skeptiske til notatet. Dei meiner anbefalinga byggjer på Kulturrådet si forsøksordning for kor, som nyleg er evaluert og langt på veg slakta.

Rådsmedlem i kulturrådet, Vegar Snøfugl, forklarer at Kulturrådet sitt føreliggjande forslag ikkje byggjer på forsøksordninga direkte, men at denne og Mie Berg Simonsen si evaluering utgjer viktige grunnlag for anbefalinga.

- Det er riktig at evalueringen som ble presentert i vår pekte på en del utfordringer. Disse har vi tatt hensyn til, seier han.

- Forsøksordningen kom til for at vi skulle skaffe oss erfaringer. Vi har stått mye friere når vi nå skal gi råd til departementet, og vi viderefører ikke forsøksordningen i forslaget som er levert.


Vanskeleg fødsel
Snøfugl fortel om forsøksordninga som ein utfordrande prosess. Kulturrådet skulle på kort tid og med avgrensa midlar forsøka å byggja erfaringar kring korleis ein arbeider med profesjonelt kor. Dei kontakta først Det Norske Solistkor med eit forslag som ikkje gjekk i gjennom, og dernest vart eit alternativt prosjekt arbeida fram i KORK. Det siste vart stoppa frå politisk hald.

- Det var at politiske føringer som gjorde at man brukte midlene på 10 kor heller enn å satse på et miljø. Men det er viktig å understreke at når vi la frem forslaget vårt til Solistkoret og Kork, var det for å få erfaringer om hvordan et profesjonelt kor kunne drives. Ingen at disse satsingene var tenkt som den profesjonelle satsningen vi gikk inn for, seier Snøfugl.

Berg Simonsen kritiserer at ein ikkje hadde klårt for seg kva ein ville med forsøksordninga: Mellom anna at ein ikkje opererte med nokon klar definisjon av kva ein la i ordet profesjonell. Ho peiker vidare på at dei ni kora som var involverte i ordninga var svært ulike, og at midla dei fekk vart nytta til å føra vidare kora sin profil og aktivitet i utgangspunktet. Berg Simonsen sin konklusjon er at ordninga for dei involverte kora er bortkasta med mindre løyvingane vert førte vidare – og frå kritikken kan ein lesa at ein etter den toårige satsinga ikkje står noko nærare eit profesjonelt kor.

Desto større grunn til å få gjennomslag no, meiner Snøfugl.

- Forsøksordningen har fått mye kritikk. Vi er enige i at det har blitt en vanskelig fødsel for prosjektet. Slik sett er det viktigere enn noen gang at det tas grep nå; at det blir tatt en avgjørelse og man kommer i gang.


Samarbeid
Du seier at dette ikkje er ei vidareføring av forsøksordninga. Likevel har de skissert ei satsing som ikkje er retta mot ein enkelt instans men mot fleire. Kva er annleis frå forsøksordninga og det forslaget de no legg fram?

- For det første er denne satsningen rettet mot å etablere profesjonelle kor. I forsøksordningen var de fleste av de inkluderte korene semiprofesjonelle. Vi har ikke tatt utgangspunkt i at noen av disse – eller for den del andre eksisterende kor – skal profesjonaliseres. Vi ser for oss nyetableringer av kor i fem regioner i Norge, og at disse er tilknyttet det eksisterende musikkmiljøet.

I innstillinga skriv de at de tenkjer dykk desse kora tilknytt musikklivet i Oslo, Bergen, Trondheim, på Sørlandet og etter kvart i Nord-Norge. Å satsa på fem profesjonelle kor er vel ei meir kostbar løysing enn om ein satsa på eitt?

- Vi mener det er økonomisk fornuftig å løse det slik vi har skissert. Modellen bygger på at regionene selv går inn og finansierer deler av korene. Vi ser for oss en 60-40%-fordeling, slik det blir gjort blant annet ved enkelte festivaler. Vi mener også at man kan dra veksler på eksisterende administrasjon dersom man knytter korene mot eksisterende fagmiljø som orkestrene eller operaselskapene i regionene, svarer Snøfugl.

Totalt er det meininga at det offentlege skal gå inn med 15-20 millionar årleg i statsstønad og at beløpet vert bygd opp over ein periode på fem år.

- Vi mener at det enkelte koret kan få en omsetning på det samme beløpet, med regionale midler og egen finansiering. Slik sett får departementet og Norge et godt tilbud, seier Snøfugl.


...men også eigenart
Det einaste profesjonelle koret som me har i landet per i dag, er knytt opp mot ein institusjon – Den Norske Opera & Ballett. Men ei sentral utfordring for dette ensemblet er at det har lite høve til kunstnarleg verksemd lausrive frå institusjonen.

Vil satsinga de skisserer gå ut over eit meir solistisk retta ensemble?

- Vi mener jo – som MFO – at det er en forutsetning at korene også får en kunstnerisk egenverdi og profil. De skal ikke bare vært operakor eller eksistere tilknyttet et orkester, seier Snøfugl.

MFO etterlyser eit flaggskip. Burde ein ikkje leggja til rettes for at i alle fall eitt av kora kunne få arbeida fritt kunstnarleg sett?

- Osloregionen har i større grad mulighet å etablere et kor på det ypperste profesjonelle nivået som finnes innenfor de nasjonale orkesterinstitusjonene. Vi ser for oss et kammerkor bestående av 24 korister med en høyere stillingsprosent 80 -100 %, eller 16 korister i 100 % og 8 korister i 50 %, som i større grad rettes inn mot a cappella repertoarets høyeste nivå som hovedsak. Korets hovedoppgave bør være å formidle korkunst på høyeste nivå, og bidra til at nye verk og musikk i ulike sjangere og historiske stiler blir fremført. Organisasjonsmessig bør et slikt kor administrativt samordnes med en eksisterende orkesterinstitusjon, seier Snøfugl.

Likevel meiner han ikkje det er avgjort kva for eit kor som eventuelt skal omtalast som flaggskipet.

- Vi mener at vi med denne satsningen gir flere kor mulighet til å bli flaggskip. Dette er avhengig av hvor dyktig korene utvikler seg kunstnerisk. Det viktigste for oss nå, er å få et bredt nedslagsfelt og gi flere sangere skal få muligheten til å bli engasjerte i ulike deler av landet.

Kva er prosessen vidare etter at anbefalinga no er levert til departementet?

- Kulturrådet har gjort sin oppgave, nå er det er opp til politikerne å bestemme. Men vi håper virkelig at forslaget blir tatt inn i budsjettene for 2011. I tillegg er det viktig å understreke at vi ønsker at ensemblestøtteordningen skal gå parallelt. Det finnes en del mindre vokalensembler i ordningen som absolutt har sin leverett. Med en profesjonell korsatsning vil det bli enklere for Kulturrådet å prioritere ensemblene, seier Snøfugl.