Månefestivalen i motvind
Den unge Månefestivalen i Fredrikstad bød på mange fine musikkopplevelser i helgen, inkludert Apoptygma Berzerk, Ricochets, Safariari og Tommy Tokyo, men representerte også et alvorlig tilbakeslag for de idealistiske arrangørene. Svikt i publikumsoppmøtet førte til at festivalen har gått minst 300 000 i minus. - Vi kjører en alternativ linje med kvalitetsartister, men med varierende kommersiell appell. Hadde vi lagt inn Kurt eller DDE i programmet så ville vi antagelig vært økonomisk på fast grunn, sa presseansvarlig Jimmy Olsen mandag til Fredrikstad Blad.

Av Arvid Skancke-Knutsen

Månefestivalen har vært en svært sympatisk tilskudd til festivalfloraen her hjemme, og ble alt det første året kåret til Årets Festival av fagrådet Norske Festivaler. Den gangen hadde festivalen en sterk lokal forankring, og tilbød hele 17 band for skarve hundrelappen. I fjor økte ambisjonen og nivået på artistene sterkt, med en fin blanding av lokale og nasjonale navn, samt konsert med engelske Herbaliser som toppen av en allerede imponerende kransekake. Årets utgave av festivalen skal ha hatt et budsjett på 1,1 millioner kroner, og var utvidet til to dager, med konserter fordelt på tre utescener, samt den store hallen på nattestid.

Det er vel ikke utenkelig at årets festival led noe av ekspansjonssyken som Kyrre Tromm Lindvig nylig påpekte i sin Moldeartikkel. Månefestivalen har en fantastisk beliggenhet i FMVs gamle industriområde, men den nye scenen kalt Pluto hadde strengt tatt liten funksjon utover å trekke folk bort fra hovedområdet, som dermed ble liggende nokså øde og glissent i det ustadige været. Da fungerte nok den tette vekslingen mellom den lille kaféscenen MIR og hovedscenen Jupiter langt bedre i fjor, særlig fordi det også var mer boder og opplevelser den gang. Et strammere og enda mer spenstig program kunne også ha vært på sin plass, gjerne med fortsatt stor vekt på Østfoldbyens rike lokale musikkliv. En by som kan skilte med navn som Apoptygma Berzerk, Ricochets og Cadaver, samt en rekke spennende nykommere, bør våge å stole enda mer på egne krefter.

Når det er sagt, bød Månefestivalen som nevnt på mange bra musikkopplevelser. Undertegnede vil sette et ekstra stort kryss i den grå lørdagshimmelen ved den ferske artisten Tommy Tokyo, alias Tommy Lorang Ottosen fra Onsøy, som kun har en egenprodusert EP bak seg, og som lørdag formiddag rett og slett åpenbarte seg som det største singer/songwriter-talentet her hjemme på år og dag. Med klar inspirasjon fra den klassiske amerikanske forteller-rocken, et utmerket backingband i Men Of Good Fortune, gode tekster og ditto kommunikasjonsevner, er dette et navn å merke seg først som sist. Også det mer garasjeaktige Girl From Saskatoon, som snart er aktuelle med debutsingle på TPWB, fremsto som et nytt band som fort kan få en del oppmerksomhet.

Fredagens høydepunkter for undertegnede var ellers Vidar Vang, Salvatore, Ricochets og Apoptygma Berzerk. Ricochets gjorde en tettspilt og sedvanlig energisk oppteden foran en begeistret hjemmepublikum, mens Apop gjorde et godt forsøk på å vise at det er mulig å bli synth-profeter i eget hjemland, med et tett, energisk og melodisk sett i den imponerende hallen. Lørdagen bød også på mange hyggelige opptredener, med navn som Tømmermenn, Cato Salsa Experience, Don Juan Dracula, Mormones, Thomas Dybdahl og Madrugada. Aller mest inntrykk gjorde nok likevel (igjen) de lokalt forankrede artistene: Før nevnte Tommy Tokyo, samt Safariari og Cadaver. Safariari er i ferd med å bli et instrumentalband av virkelig lekker, dansbar klasse, mens Cadaver kan blåse de fleste andre metal-band overende med sin kompromissløst angripende musikk, hamret ut av bl.a. en meget imponerende trommeslager i Czral.

Månefestivalen har ellers en sympatisk ikke-kommersiell profil, og er svært nøye på hva slags aktører som får lov til å vise seg frem på festivalområdet. Årets festivalbillett inkluderte gratis adgang til en egen sirkusfestival med Sirkus Etc., der særlig Håvve Fjell fra Pain Solution gjorde en imponerende solo-forestilling, fylt med humor, eleganse og lett magevrengende, men alltid svært estetiske fakir-øvelser. Det er bare å håpe at festivalledelsen vil fatte mot også til neste år - helgens motvind til tross.