Hvordan er Den Nye Opera en regionsopera?
DEBATTINNLEGG: - Det er gledelig at konstituert operasjef Stein Henrichsen omsider uttaler seg om Den Nye Opera og dens etablering som Vestlandets nye regionsopera. Bodil Johanne Jensen fester seg ved hans utsagn om Melancholia, og med grundig research av de faktiske forholdene påpeker hun en lemfeldig omgang med begreper og deres betydning – en lemfeldighet som tydeliggjøres ved å bli eksponert og skriftliggjort, skriver Kristin Knudsen i dette innlegget.
Av Kristin Knudsen
Dette var også mitt hovedpoeng i artikkelen Henrichsens
enetale; å peke på at hans
uttalelser står seg best der hvor de ikke blir imøtegått. Når han så gir
svar
på tiltale er det med sterk
uro en kan konstatere at begrepet regionsopera er blitt brukt på samme
lemfeldige måte som Jensen påpeker han forbytter begrepene bestilling og
finansiering.
Henrichsen er en dyktig innkjøps- og salgsmann. Men en kan forvente klarere
svar når han som konstituert operasjef forveksler regionsoperabegrepet
med en innkjøps- og koordineringsorganisasjon for opera produsert alle
andre steder enn i Bergen, og som samtidig skyver den regionale operaproduksjonskompetansen
ut i usynlighet og manglende livsvilkår.
Samordning og synergi eller ren utflagging?
Det er grunn til å minne om opprettelsen av Den Nye Opera (DNO), som skjedde
uten et offentlig mandat, og som stemplet sine papirer som "fortrolig".
Med henvisning til statlige føringer skulle denne etableringen føre til
betydelig økte statsmidler, og med påståtte synergieffekter samtidig gi
"ein monaleg auke" i operatilbudet her vest.
Etableringen foregikk mens den daværende regionsoperaens var i en etablert
og produktiv periode, med gode besøkstall, fem årlige egenproduserte operaer
i ulike format, sjangere og scenisk/musikalske uttrykk. Samtidig hadde
regionen nettopp styrket de politiske vedtakene om satsingen på sin egen
regionsopera.
Vest Norges Opera (VNO) mottok i 2004 en samlet offentlig bevilgning på
vel 4 millioner kroner, fordelt på stat, fylke og kommune, og med 2,5 mill
i sponsorbidrag. VNO genererte dette året 49,4 profesjonelle årsverk og
15.000 publikummere.
VNO er historie etter konkursen i februar 2008, og ble naturlig nok ikke
fusjonert inn i DNO, og som nå fremstår slik informasjonssjef Geir Rege
selv uttrykker det; som ”tidligere Opera Vest”.
Mitt hovedspørsmål er; fra hvilke perspektiver kan konstituert operasjef
Henrichsen forsvare å kalle DNO en regionsopera, når all praktisk og kunstnerisk
produksjon foregår utenfor regionen?
DNOs program 2008
Sesongen 2008 bærer bud om liten regional skaperkraft og produksjon, og
det synes uklart hvem som eier produksjonene.
L’amour de Loin hadde premiere på Festspillene 2008. Flere anmeldere
beskriver den som en konsertant opera koordinert med Elmgreen og Dragsets
animasjonsfilm, som i sin helhet er produsert i Berlin. Torkil Baden i
NRK uttrykker sterk forvirring om operaorganiseringen i Bergen som han
omtaler som "like forvirrende som en operalibretto i barokken",
men han forstår at DNO er Festspillenes samarbeidspartner. Det forblir
uklart hvem som eier produksjonen – er det Festspillene, DNO eller Dragset
og Elmgreen selv?
Valkyrien er en konsertant fremføring med Bergen Filharmoniske Orkester
(BFO) og solister, og har således liten betydning som operaproduksjon.
Melancholia er, som Jensen påpeker og Fosse bekrefter, ikke bestilt
av DNO, men av Hans Landesmann, tidligere direktør i Wiener Festwochen,
og produsert for operaen i Paris. Hele konsepsjonen, det kunstneriske teamet
og besetningen gjester først Graz i Østerrike og deretter to norske byer
i 2008, hvor norsk medvirkning består utelukkende i BFO/Bit 20 Ensemble.
Dette kaller DNO sin produksjon, mens det i realiteten er en koordinering
og organisering. Og det er mange som er bidrar økonomisk; DNO, Stavanger
2008, Ultima, Den Norske Opera og Ballett. På hvilket grunnlag kan Henrichsen
kalle den DNOs produksjon?
Den flygende hollender er en innkjøpt produksjon. Operaen er iscenesatt
av Francesca Zambello, amerikansk regissør med 50 produksjoner på sin imponerende
CV, og opprinnelig produsert i Bourdeax i 1998 med reprise samme sted i
2002. I 2004 ble samme produksjon satt opp i Litauen. Det er denne produksjonen
som settes opp i Bergen, med samme hovedrolleinnehaver; Johannes Duisburg
og et lokalt sammensatt og uerfarent amatørprosjektkor.
Det er med andre ord en ti år gammel produksjon som hentes til Den Nye
Opera, og som utgjør en av hovedsøylene i DNOs programprofil.
Egenproduksjon – et fremmedord i DNO
Samtidig er egenproduksjon blitt et fremmedord i den nye "regionsoperaen".
100 profesjonelle frilansere innen ulike kunstfag i Vestlandsregionen har
mistet en vesentlig del av sitt inntektsgrunnlag etter at antallet egenproduksjoner
er redusert fra fem til null, og flere av dem har allerede pakket snippesken
og reist til Malmö, Göteborg, København og kontinentet for å finne relevant
arbeid for sin profesjonsutdanning.
Bergen går blant annet glipp av utendørs sommeroperaproduksjon på Bergenhus
festning for første gang på 14 år. Gjennomsnittlig besøkstall på sommeroperaene
har vært 4.500 de siste ti årene.
DNO unnlater fremdeles å realitetsbehandle et forslag fra det regionale
produksjonsmiljøet, som i ti år produserte for Vest Norges Opera, om å
produsere sommeropera og barneopera for DNO innenfor en meget anstendig
økonomisk ramme. Forslaget er tuftet både på et ønske om å videreføre og
videreutvikle den regionale kompetansen som miljøet besitter, og å opprettholde
antall produksjoner for regionens publikum.
Begge momentene har DNO under sin etablering i rike ordelag understreket
at de har som intensjon. Myten om at dette miljøet har vært ulønnede amatører
opprettholdes ved gjentakelsens magi, men blir ikke sannere av den grunn.
Hvorfor ønsker Henrichsen å skape og opprettholde et slikt inntrykk?
Det skulle av disse årsakene være unødvendig for Bergen Kommune om et år
eller to å bestille en ny forskningsrapport fra Georg Arnestad, Norsk Kulturråd
eller Telemarksforskning om levekår for kunstnere og årsaker til at kunstnere
flytter fra Bergen og regionen.
Opera i og for regionen – eller koordineringsinstans?
Spørsmålet som konstituert operasjef Henrichsen på det sterkeste oppfordres
til å besvare, er hvordan Den Nye Opera ønsker å fremstå som en regionsopera,
altså en opera i og for regionen.
Hvordan skal den forvalte sin rolle som ansvarlig for det regionale operaproduksjonsmiljøet,
den regionale publikumsbyggingen og vilkårene for profesjonelle yrkesgrupper
som naturlig tilhører operafaget?
Og hvordan skal den forvalte de regionalt bevilgede midlene?
Som Jensen antyder vil det neppe lønne seg i lengden å fremstå med en rolle
som er noe mer og noe annet enn den faktisk er.
Kristin Knudsen er i dag doktorgradsstipendiat i musikkpedagogikk ved Høgskolen
i Hedmark/Universitetet i Bergen. Knudsen har de siste seks årene vært
involvert i virksomhet drevet i regi av Vest Norges Opera, som sanger i
Bergen Operakor og som leder av barne- og ungdomskoret Ragazzi.