Monica Larsson om Rock Furore
DEBATT: - Musikken og bandet i Rock Furore taler meget godt musikalsk for seg selv, og jeg ser heller ikke noe poeng i å forsvare at landets beste musikere ønsker å bidra og delta i bandet og turneen. Monica Larsson, daglig leder i NRF, utdyper her tanken bak bestillingsverket Rock Furore, og legger videre fram NRFs syn på offentlig støtte til rock i forhold til jazz og klassisk. - Egentlig mener vi at akkurat nå er rock litt viktigere enn jazz og klassisk, på grunn av at vi i årevis er avspist med svært liten del av de statlige kulturpengene sammenlignet med dem, fortsetter Larsson.

Av Monica Larsson, daglig leder Norsk Rockforbund

Norsk Rockforbund har fulgt debatten på Ballade om Rock Furore med store interesse og fornøyelse. Vi er glad for Egon Holstads alltid tilstedeværende, spisse, morsomme og kompetente penn, og vi setter pris på at han har satt i gang en rocke-debatt, noe det ikke er så mye av i Norge. Vi føler ikke noe behov for å ”forsvare” Rock Furore, men vi har lyst til å komme med en del fakta knyttet til prosjektet Rock Furore.

Byråkratiet

Musikken og bandet i Rock Furore taler meget godt musikalsk for seg selv, og jeg ser heller ikke noe poeng i å forsvare at landets beste musikere ønsker å bidra og delta i bandet og turneen. Men det er den ”byråkratiske” ideen om et bestillingsverk i rock Egon Holstad hisser seg opp over. Og siden denne ideen er et av hovedelementene i Norsk Rockforbunds 25 års feiring, er det ideen og prosjektet Rock Furore jeg her skal utdype, sammen med et sterkt forsvar for mer statlige midler til norsk rock og norske arrangører.

Fordi vi med stolthet kan si at det selvfølgelig er like viktige som jazz, klassisk og andre kulturuttrykk.

Norsk Rockforbund representerer over 200 norske konsertarrangører. Arrangørene har en ting til felles; de er lidenskapelig opptatt av musikk, enten det er rock, blues, elektronika eller metal. Da Norsk Rockforbund startet planleggingen av 25 års jubileet ønsket vi derfor fokus på nettopp musikk. Noe annet ville vært skivebom overfor medlemmer, artister, samarbeidspartnere og ikke minst (viktigst av alt) publikum.

Men i en organisasjonsverden, i en ”byråkratisk” hverdag blir gjerne jubileer markert via taler, bursdagskaker og snitter til de som sitter i ledelsen. Oh no, det ville selvfølgelig ikke vi. Det vi driver med er konserter, og derfor har det i løpet av jubileumshelgen blitt arrangert konserter med 20 band over tre dager. Men vi ønsket samtidig, i et jubileumsår, å presentere noe helt nytt. Noe som kunne inspirere bransjen, artister, medlemmer og ikke minst publikum.

Tanken bak

Ideen om et bestillingsverk for rock kom opp, eller for å forklare prosjektet på litt mer folkelig norsk: ”Vi spør Håkon Gebhardt, fordi han har gjort så mange kule ting før, om å samle sammen de musikerne han syns er best akkurat nå, og lage 10 låter som kan si noe om norsk rock gjennom 25 år og så dra ut på en turné til Norges beste klubber”.

Etter tidenes festivalsommer, hvor mange av de samme norske artistene har spilt ”overalt”, er det derfor en stor fornøyelse å kunne presentere ny norsk rock for et stort publikum, i hele landet.

Dette er Norsk Rockforbunds visjon: Alle skal ha tilgang til gode konsertopplevelser. Ved Rock Furore gjør vi nettopp det vår egen visjon tilsier. At Rock Furore da i tillegg viste seg å være et sinnsykt bra band med svært gode musikere, nydelige låter over et stort spenn - er jo bare en stor lettelse for oss byråkrater som ikke selv kan spille og har måttet stole blindt på komponisten. Heldigvis kan publikum over hele landet gjøre seg opp en mening selv ved å komme på konsertene. Sjekk turnelista på www.norskrockforbund.no

Ja, også svar på noen detaljer og utspill: Nei, Rock Furore koster ikke millioner av kroner, men er en del av NRFs jubileum og vel verd de pengene vi har lagt inn i prosjektet. Ja, artistene får selvsagt ordentlig betalt, Norsk Rockforbund er opptatt av at også artister skal kunne leve av musikken sin, og ikke bare for den. Ja, turneen er statlig støttet av blant annet Fond for Utøvende Kunstnere og TARP (Kulturrådet). Bestillingsverket er støttet av MFO og Norsk Kulturråds egen støtteordning for Bestillingsverk (Hurra! Første gang rocken er inne der!?). Vi er svært takknemlige for denne støtten og for de støtteordningene som finnes i dag for rock og beslektet musikk.

Klassisk og jazz

Egon skriver at Norsk Rockforbund litt krampaktig forsøker å vise (sitat) "Vi er like viktige som jazz og klassisk, altså!", og ja for all del, selvfølgelig mener Norsk Rockforbund at rock er like viktig, eller egentlig mener vi at akkurat nå er rock litt viktigere enn jazz og klassisk, på grunn av at vi i årevis er avspist med svært liten del av de statlige kulturpengene sammenlignet med dem.

Det forundrer meg at ikke Egon mener det samme.

Norsk Rockforbund må derfor bruke anledningen til påpeke at vi er sterkt, prinsipielt og grunnleggende uenig med Egons skepsis til rock på statstøtte. Tvert om jobber vi hver bidige dag for å utjevne sjanger-diskrimineringen mellom rock og andre kulturuttrykk. Norsk Rockforbund ønsker norske rockeband på veiene hele året og i hele landet, levende klubber med engasjerte arrangører og vi ønsker at unge rockere skal ha et sted å øve. Dette er kampsaker for oss og vi skal kjempe 25 år til for bedre kår for norsk rock.

Historisk sjanse

Norge er et langstrakt land, med store avstander og lite folk, så uten offentlig støtte når vi aldri disse målsettingene. Uten statlig støtte overlever kun den kommersielle delen av norsk populærmusikk, les for eksempel DDE, Idol-artister og danseband – og det er for så vidt vel og bra det, men ønsker vi rock også i distriktene, ønsker vi en bredde, ønsker vi opprør på scenen, ønsker vi nyskapende musikk som gir deg helt spesielle, svette, intense og magiske musikkopplevelser, da trengs det et statlig rocke-løft.

Norsk Rockforbund mener at regjeringen, som gikk til valg på Kulturløftet (1 % av statsbudsjettet til kultur), har en historisk sjanse til nettopp å utjevne de store forskjellene mellom rock og andre kulturuttrykk.

In the name of rock har jeg kjempelyst, helt tatt ut av den politiske sammenhengen her på slutten, å avslutte med en tekst-linje fra bestillingsverket. Fordi låta er så innmari bra, jeg håper dette blir en hit, og fordi det var morsomt å lese diskusjonen om bestillingsverkets tekster i de andre innleggene.

We used to dance (tekst: Anne Lise Frøkedal, musikk: Håkon Gebhardt)

Behind the doors and, behind the curtains, we kept on playing but, baby,
no one heard us. And once you got the itch, cannot scratch it out.
We spent the best years in the basement of our house.