- Vi lager pop, du kan synge med på refrenget. Vi er et pop-band, forteller Yngve Andersen, gitaristen og tangenttraktøren som for over to år siden grunnla bandet.
Jeg møter bandet backstage i kjelleren til Fru Lundgreen i Trondheim før konserten 8. mai.
Fyll og techno
I fjor ga de ut to titommere med et halvt års mellomrom – ”Five Inches of a Car Accident” og ”Party All the Way to the Hospital”. Begge er i stor grad representert på debutplata Ghostclocks, som det har tatt tre sessions - eller innspillingsøkter - å legge ned. Det er allerede tilgjengelig på iTunes og WIMP, og slippes i fysisk form 18. mai.
I tillegg til å nymastre materialet fra titommerne, har bandet spilt inn fem nye låter til plata.
- Stil og lyd er påvirket av det som inspirerte oss der og da. Men de fem nyeste låtene er de beste, understreker Andersen.
Han forteller at den første utgivelsen i stor grad består av låtmateriale han hadde liggende før bandet ble samlet.
- Inspirasjonen til andreplaten er mye fyll og techno, og da vi la ned tredjesessionen kom Katy Perry inn i bildet. Da syntes jeg hun var jæklig tøff, forteller vokalist Silje Tombre.
Tredjemann, trommis Sigurd Haakaas, sier ingenting. Han surrer rundt utenfor rekkevidde - har ikke så lyst til å prate.
Hardcore is dead
Selv om Blood Command er aldri så pop, ligger San Diego-hardcore tydelig i bunn. Men hardcore is dead, skal vi tro kommandantene. Iallfall i Norge.
- Det er ikke noe hardcore-miljø i Norge. Det er dødt. Dødt for ti år siden. Før fantes det band som spilte hardcore av prinsipp, ikke på grunn av at det er hipt og kult. Det har vært hipt og kult de siste fem årene, bare se på bandene som blir hypet på P3. Bare avarter av JR Ewing. Og oss, ler Andersen.
Og hva skiller dere fra resten?
- Vi er mye bedre. Vi er tøffere, bedre, raskere, flinkere, kulere, fastslår han.
Medieskapt bølge
John Olav Nilsen & Gjengen. Fjorden Baby!. Lars Vaular. Og så videre. Alle kjent under paraplybegrepet ”bergensbølgen”. Et paraplybegrep Blood Command avskyr som pesten.
- Det er helt mongo. Det har vært 3000 sånne. Hver gang det kommer et band fra Bergen som er bra, er de en del av bergensbølgen – men det er ingenting som heter det. Det er like teit som begrepet emo, hevder Andersen.
Er begrepet medieskapt?
- Det er et mediskapt fenomen. Ingen av bandene kaller seg det selv eller er en del av det. John Olav og Fjorden Baby! Hater den driten der, de óg.
Beste driten
Blood Command er signet på undergrunnslabelet Fysisk Format, som desperat tviholder på nettopp det fysiske formatet, og som også gir ut band som Snöras, Manhattan Skyline, Kaospilot, Silver og Death Is Not Glamorous.
- Det er helt sinnssykt konge å være på Fysisk Format. Det er den beste driten vi kunne vært på, meddeler Andersen.
- Vi er det mest poppete de har av hardcore-delen, forteller vokalist Tombre.
- Vi hadde bestemt oss for aldri å gi ut noe på CD. Så ringte Fysisk Format, medgir Andersen. Og da var det gjort.
På spørsmål om hvem som har produsert debutalbumet, strekker primadonnanykkene akkurat til idet Andersen rekker opp hånda.
- Eg! sier han. Cocky type, tenker jeg.
- Du elsker deg selv altfor høyt, repliserer Tombre. Nesten oppgitt, men hun trekker på smilebåndene.
Hvor er dere om fem år?
- Vet ikke.
- Da har jeg drept dere, skyter bookingagent Thomas Ryjord inn med et lurt blikk.
- Vi skal spille, vi vet ikke hvor vi skal. Sky is the limit! Vi skal bare gjøre det vi liker, og hvis andre ikke liker det er det synd for dem, forteller Andersen.
- Det er mulig vi er her om fem år, sier han avslutningsvis.
Albumet Ghostclocks er å finne på WIMP og iTunes, og kommer på CD 18. mai.
Blood Command på Myspace.