Unyansert kritikk?
INTERVJU: Dramaturg Bibbi Moslet ved Den Norske Opera & Ballett meiner kritikken som har komme frå norske komponistar dei siste dagane er unyansert. - Jeg mener at komponistene forherliger seg selv, i stedet for å søke seg til at det er noe hos dem som kan utvikles, seier ho til Ballade. Styreleiar i Norsk Komponistforening, Asbjørn Schaathun, er usamd. - Villigheten til å lære er ytterst høy i miljøet – men for å bli bedre må vi lære. Da må vi ha arbeidsforhold som er ordentlige og faglige forum hvor det er mulig å utvikle seg, seier han i dag.

Av Ida Habbestad

I dagspressa har ein den siste tida kunne lesa om frosne tilhøve mellom norske komponistar og Den Norske Opera & Ballett. Komponistane meiner operaen ikkje satsar på nye norske verk, og arrangerer torsdag ein restaurantoperaframsyning i protest.

Bibbi Moslet arbeider som dramaturg ved operaen, og har vore involvert i Operatoriet, samt i produksjonar av nye norske verk på operaen dei siste åra. Ho meiner den massive kritikken frå komponistane er unyansert.

- Klagingen på at det ikke blir noe norsk i år, synes jeg er urettferdig. Det har vært planlagt to urpremierer i samme sesong, det er ikke gjort før. At den ene er utsatt er beklagelig, men har andre årsaker enn repertoarpolitikken, seier ho.

Den faktiske innsatsen kva gjeld moderne verk gjennom Operatoriet og Den Norske Opera & Ballett for øvrig, er ikkje så laber som mange vil ha det til, hevdar ho.

- Omfanget på det vi i operaen har tatt inn av utviklingsprosjekter og hva som kommer opp og stå synes jeg ikke er så dårlig. Arbeidet med moderne opera er en lang prosess. Man må utvikle kvalitet, og enhver institusjon må få lov til å si at noe ikke er bra nok når det ikke fungerer, seier Moslet.

Forherligar seg sjølve

Moslet er samd med Skouen i at arbeidet med Operatoriet gjennom åra har vore ein viktig arena for utvikling.

- Operatoriets funksjon har vært å få norske komponister til å ville skrive for scenen. Her har vi brukt av operaens ressurser, som kor og sangere. Det er en kjempejobb som er gjort og den er ikke blitt borte, selv om Operatoriet ikke er i aktivitet nå. Men det er problematisk at så fort et prosjekt kommer inn under vingen på Operatoriet, mener komponistene at verkene deres også skal inn på Den Norske Opera. At man utvikler noe, betyr ikke at man har rett til at det skal bli fremført.

For det er ikkje noka enkel oppgåve å skriva eit stort anlagt verk som fungerer, meiner Moslet.

- Jeg føler at det mangler en slags ydmykhet i kritikken. Jeg mener at komponistene forherliger seg selv, i stedet for å søke seg til at det er noe hos dem som kan utvikles. Man lager ikke en spillefilm for 80 millioner kroner som førstegangsregissør; man lager en kortfilm, seier ho.

Leiinga har ansvar

Moslet ynskjer ikkje å uttala seg om kvifor Den Norske Opera & Ballett har måtta ty til midlar frå Operatoriet for å setja opp Cecilie Ore sin opera ”Dead Beat Escapement”, og ynskjer heller ikkje å seia noko om korvidt ho meiner Operaen burde finansiera dette sjølv.

- Det må ledelsen ta ansvar for, seier ho.

Viktigare er det at dei norske komponistane no ser framover, mellom anna gjennom å tenkja annleis kring operaforma.

- Norske komponister må utvikle seg, og gå inn for å skape en variasjon i hva begrepet opera er. Det er ikke bare et stort verk på en stor scene som er opera. Det kan være to personer som fremfører en forestilling i 20 minutter i et lite rom. Det kan se ut til at vi også vil satse på korte enaktere som kan settes opp i prøvesalen. Noen av disse kan kanskje utvikles til den store scenen etter hvert, dersom det viser seg at nettopp dette konseptet har det som skal til.

Norske operaer ikkje hovudinteressa

Moslet innrømmer at antalet moderne operaer kunne vore høgare dersom det hadde vore prioritert meir.

- Den Norske Opera har vel ikke gjennom tidene hatt sin hovedinteresse i å utvikle norske operaer. Men vi hadde ”Den fjerde nattevakt” for noen år siden, og ”Rebekka” i fjor. I år skulle det være ”Jorden rundt” som nå blir utsatt, men vi får jo Cecilie Ore sin ”Dead Beat Escapement” i oktober. To andre prosjekter er i utvikling, og to andre verk er nær ferdige. Tom Remlov (kommende Operadirektør, red.anm.) har dessuten gitt klare uttalelser om at det skal bli flere. Jeg tror vi står i startgropen på å få flere operaer opp å stå nå.

Og desse vil faktisk bli framførte?

- Ja, om de kan bevise sin eksistensrett gjennom en utviklingsprosess. Man må vite hva man bestiller, og hvorfor. Tidligere har det nok blitt kastet en del penger ut av vinduet, seier Moslet.

Du trur altså det vert betre tider framover?

- Det ikke bare tror, men vet jeg. Den nye direktøren har uttalt helt tydelig at det skal satses på nye norske verk. Men hvordan man skal gjøre det vil tiden vise. Det vil også komponistene være nødt til å forholde seg til, seier Moslet.

Aktuell frustrasjon

Leiar i Norsk Komponistforening, Asbjørn Schaathun, har i likhet med Moslet ei von om betre tider, men meiner likevel det er på sin plass å framføra kritikk ved opninga av Operaen i Bjørvika.

- Dette har vært en sak i over ti år. Da operabygget ble vedtatt gikk komponistforeningen ut og spurte hva vi skal med en nasjonal opera uten et nasjonalt innhold. Kritikken har vært der lenge, og det er en dyp frustrasjon i miljøet vårt over operaens behandling av opphavsmenn og -kvinner. Vi mener det er viktig å være i posisjon nå som operaen er fremme i folks bevissthet, seier Schaathun.

I likhet med Moslet meiner han det må langsiktig planleggjing til, men han meiner den må vera forankra i operaen på ein annan måte enn før. Dette er mellom temaa når komponistane inviterer til restaurantopera på Peppes Pizza i Stortingsgata.

- På torsdag kommer en del initiativ fra oss. Det viktigste er at vi må få en langsiktighet i planleggingen, og at den festes i styret i operaen. Vi trenger en viss forutsigbarhet så det kan bli mulig å arbeide seriøst. Når jeg snakker om disse tingene, er det ikke bare på vegne av Norsk Komponistforening, men også på vegne av NOPA (Norsk forening for komponister og tekstforfattere, red. anm.) sine medlemmer. Det er ikke bare snakk avantgardeoperaer; det er et bredt felt av genre som fortjener plass på operaen: musicals, syngeteater, barneforestillinger, kammeroperaer og så videre.

Øyremerking må til

Bibbi Moslet peikar på at komponistane må ta inn over seg at verk som skal opp på operaen må ha god nok kvalitet. Reflekterer de over at dette kan vera ei årsak til at få nye operaer vert produsert i Den Norske Opera sin regi?

- Kritikken vår må ikke leses som at vi tror vi kan alt. Villigheten til å lære er ytterst høy i miljøet – men for å bli bedre må vi lære. Da må vi ha arbeidsforhold som er ordentlige, og faglige forum hvor det er mulig å utvikle seg. Det har vi ikke i skikkelig grad i dag, seier Schaathun.

Han meiner operaen har plikt til å framføra nytt norsk repertoar – særleg i eit nytt, norsk hus.

- Hadde operaen vært privat finansiert, hadde den ikke pliktet noe som helst. Men en statlig finansiert nasjonalopera uten norsk innhold er neppe politisk mulig over tid. Utsmykkingen i det nye huset koster mellom 30 og 35 millioner, men ikke én krone er satt av til at norske opphavsmenn og -kvinner produserer innholdet. Vi har lenge hatt behov for et nytt operahus, men vi har behov for nytt repertoar også.

Synne Skouen påpeikte i går at det er viktig med ei departemental satsing for å få moderne opera opp og fram. Meiner de at midlar bør øyremerkast frå deira hald, eller burde operaen ta ansvaret sjølv?

- Helt generelt er det en besnærende og riktig tanke at operaen klarer det selv. Men all erfaring tilsier at det første som ryker når økonomien blir verre er det moderne repertoaret. Vi stoler overhodet ikke på at en operaledelse setter dette repertoaret foran pensjonsforpliktelser og dets like. Derfor vil vi gjerne ha det definert som et krav utenfra, seier Schaathun.

Arrangementet på Peppes i Stortingsgata finn stad kl. 13.30 torsdag 10. april.