Krever nytenkning om norsk musikk
- Det finnes snart ikke norsk orkestermusikk. Det burde bekymre norsk orkesterledere, mener Asbjørn Schaathun i Komponistforeningen.

Etter en debatt på Ballade i 2007 bestemte Norsk komponistforening (NKF) seg for å måle spilletiden til norskskrevet musikk framført i norske orkestre i perioden 2003 - 2007.

Resultatet foreligger nå og viser, etter NKFs beregninger, at andelen norsk musikk målt i tid var knapt 10 %, alle typer orkestermusikk inkludert. Uroppføringer av verk skrevet norske komponister ligger på omtrent 1 % i den aktuelle perioden.

- Jeg kan være enig i at norske orkestre bør spille norsk musikk. Hvis ikke de gjør det, er det ingen andre som gjør det heller. Men vi kan ikke kvotere inn musikk selv om den er norsk, sa Odd S. Gullberg, direktør i Oslo-Filharmonien, til NRK tirsdag denne uken.



Les også: - Norske orkestre spiller knapt 10 % norsk musikk



- Gode ideer dør underveis
- Jeg vil replisere at selvfølgelig skal musikk ha kvalitet, her er det ingen uenighet, sier Asbjørn Schaathun, styreleder i NKF.

- For meg er det selvfølgelig at det er noe som heter kunstnerisk frihet i orkestrene – men samtidig, bakgrunnen for debatten er mange tiår der norske komponister faktisk ikke har fått være en naturlig del av orkestrenes økologi. Man må også få tid til å etablere en norsk kanon, som ikke er noe fastlåst, men en kanon som lages gjennom en kontinuerlig musikalsk ”debatt” som forandrer seg over tid. Vi har så mange flotte orkestre, men systemet er slik at mange gode programideer dessverre dør underveis.

Etter et initiativ fra orkesterdirektørene arrangerer NKF i neste uke et seminar i regi av Kristiansand Symfoniorkester.

- Vi vil ha brede løsninger, og finne mange forskjellige enkelttiltak. Én av tingene vi er nødt til å se på er hvordan programarbeidet i orkestrene foregår og få dette inn i systematisk planlegging og gjøre overordnete grep som virker.

- Filharmonien i Bergen har ansatt programsjef. Det er ett svar på utfordringen - få som ha ansvar. Nå pulveriseres ansvaret, mener Schaathun.


Les også: Låg norskandel ved Musikkhøgskolen


Savner visjonær tenkning
Komponist og tidligere Ultimadirektør Lars Petter Hagen mener 1 % urfremførte norske verk er et veldig lavt tall.

- En viktig oppgave for et norsk symfoniorkester er å være med på å utvikle den norske musikktradisjonen. Det innebærer å ta sjanser og ikke bare satse på velprøvd og velkjent repertoar. Det er veldig mange trygge valg som preger orkestrene nå, noe som kanskje er naturlig i og med at klassisk musikk er en sjanger under press. Men mitt inntrykk er at publikum i større og større grad er nysgjerrig på det nye, og at det er interesse for kunst som er villig til å utfordre.

- Jeg er ikke så opptatt av norskandelen som at orkestrene utfordrer seg selv og sitt publikum gjennom å ta større sjanser i bestillingspolitikken sin. Jeg savner en mer visjonær tenkning rundt orkestrenes programmering, og hvordan denne forholder seg til samtiden generelt, sier Hagen.


Lære av mindre aktører
Hagen mener orkestrene er premissleverandører på mange områder, og de har en "utrolig" viktig funksjon i musikklivet på et infrastrukturelt plan.

- Det er essensielt at de – i den viktige funksjonen – innser viktigheten av å tenke nytt. Det krever at programrådene følger nøye med på hva som skjer og at de har en interesse i dette samspillet mellom samfunn og musikk.
Nyskapningen i Norge i dag foregår utenfor institusjonene, mener Hagen.

- Et viktig element for nyskapning er fleksibilitet, og det er ikke tilfeldig at mange av de nye ideene oppstår i mindre konstellasjoner som for eksempel Asamisimasa, Ning eller Trond Reinholdtsens private operahus. Eller se for eksempel hvordan impro-miljøet med sitt mangfold av ulike typer konsertserier og festivaler etter hvert har blitt sentral aktør i samtidsmusikklivet med kontaktflater mot et stort spekter av uttrykk. Dette er selvsagt ikke sammenlignbare størrelser, men orkestrene kunne sikkert lære litt om fleksibilitet og innovasjon av de mindre aktørene, og ikke minst være flinke til å ta inn over seg de ideene som utvikles i disse miljøene.


Les også: Skeptisk til kvotering av norsk musikk


Norskandel en liten del av problemstillingen
Hagen er ikke noen tilhenger av at Kulturdepartementet skal legge sterkere føringer på bevilgningene for å stimulere norskandelen og viljen til nyskapning.

- Jeg er ikke noen stor tilhenger av at musikken skal legges under for mye tvang, eller utelukkende holdes oppe av en kulturpolitisk krykke fra staten. Orkestrene må tenke mer fleksibelt omkring sin samfunnsfunksjon. Dette er en problemstilling som stikker ganske dypt, og som handler om mer enn antall minutter fremført musikk for medlemmene i NKF. Det handler om hvordan den symfoniske tradisjonen relateres til samfunnet og samtiden for øvrig, og norskandelen er bare en liten del av denne problemstillingen. Det er et veldig spennende felt med store muligheter, og et enormt arbeid for orkestrene, hvis de ikke skal bli rene museer, sier han.


Frivillighet
Schaathun er heller ikke med på at Kulturdepartementet, som finansierer orkestrene med opp mot en halv milliard kroner årlig, legger sterkere føringer på programpolitikken.

- Dette må være frivillig for orkestrene, de må selv ønske dette. Vi sliter med en historie. Hvis man har arbeidet med denne problematikken i mange år og det ikke rikker seg - skal vi slå opp da? Vi kan ikke fly etter ”dama” i 30 eller 40 år til. Nå er det tydelig respons fra politisk hold – vi går mer enn gjerne inn i en konstruktiv dialog, men vi trenger grunnleggende reformer. Vi må spørre: Hvem føler ansvar for hva?


Redd for komposisjonskulturen
Komponistforeningens leder er redd for konsekvensene av den lave frekvensen i framføringen av norskskrevne verk i orkestrene.

- Det dreier seg om en hel komposisjonskultur som er i ferd med å forsvinne. Det finnes snart ikke norsk orkestermusikk. Det burde bekymre norsk orkesterledere. Det finnes penger, vi spør ikke etter det. Kulturrådet sier direkte til oss i samtale: ”hvorfor bestiller ikke orkestrene mer musikk?” Pengene fins. Hvorfor bruker vi ikke hele dette fantastiske systemet til å bygge opp en norsk orkesterkultur?

- 10% inkluderer Grieg og Svendsen. Da skjønner jeg at dette er ikke er maktpåliggende for orkestrene som bør være stolt av vår egen tradisjon, vedlikeholde den og holde fast ved den. Hvorfor skal vi utdanne komponister? Nå nedvurderer vi vårt eget og det er en veldig rar sport. Jeg skjønner ikke hvor ønsket om det kommer fra. Jeg skjønner ikke helt hva orkestrene forsvarer fordi dette dreier seg om bygging av orkesterkultur noe de må ha all mulig interesse av å samarbeide om.