Stjernekamp - når NRK og NMH dumper frilansmarkedet
INNLEGG: Hvorfor må en lisensbasert suksess dumpe profesjonelle frilansere og bruke ubetalte studenter fra NMH i beste sendetid?

Bortsett fra en del tendensiøst tullprat om storband som egen musikksjanger var det hyggelig at noe som blir vist på statskanalen fokuserer på et stort levende underholdningsorkester med røtter i jazzen. Vår lisensfinansierte allmenkringkaster har en viktig rolle også på dette området.

"Stjernekamp" er høstens store underholdningssatsing fra NRK, og er utviklet av NRK og produksjonsselskapet Monster, etter en idé av Vibeke Sørlie. Et av verdens ledende produksjonsselskaper, Endemol, har nå kjøpt formatet. Kommersiell suksess for idéskaper Sørlie, NRK og Monster, altså. Det er bare å gratulere.


Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook


Smålighet
Men hvorfor denne smålighet overfor det frie musikerfeltet i Norge? Hvorfor bruke 14 musikkstudenter når det finnes et stort antall dyktige frilansmusikere med sjangerkunnskap?

Det er skrevet stortingsmeldinger om den rytmiske musikkens dårlige vilkår, og det er gjennomført utallige seminarer og konferanser med samme tema. Men når det kommer til stykket, dumper altså NRK de profesjonelle musikerne og henter inn det som etter alt å dømme er gratis arbeidskraft fra Norges Musikkhøgskole (NMH).

Etter det jeg er blitt opplyst fikk de 14 studentene studiepoeng, ikke honorar. For at studentorkestret skulle komme noenlunde i mål ble det forsterket med tre profesjonelle frilansere og en musikalsk leder knyttet til NMH. Det ble også gjennomført prøver over en lengre periode i forkant.

Et profesjonelt frilansbasert band, honorert etter den tariffavtale NRK selv har signert, ville ha øvd inn dette repertoaret på to dager. Studentstorbandet medvirket lørdag 29. september. Sist lørdag, 6. oktober, fikk vi se studenter fra danselinjen ved Kunsthøgskolen i aksjon. Hvis ikke musikkstudentene ble betalt, er det rimelig å anta at heller ikke danserne fra Kunsthøgskolen mottok honorar.


Følg Ballade på Twitter


Kulturinstitusjoner eller utdanningsinstitusjoner?
Med både kommersiell suksess og lisensbaserte produksjonsbudsjetter skulle man tro at det burde være mulig å betale profesjonelle jazzmusikere for å medvirke. Amerikansk-inspirert underholdningsrepertoar av denne typen krever solid jazzbakgrunn hos utøverne for at det skal låte bra. Og gode musikere er ikke mangelvare; det utdannes et stort antall jazzmusikere ved norske utdanningsinstitusjoner hvert år.

"For å få programmet til å virkelig skinne har NRK og Monster gått sammen med flere kulturinstitusjoner. Dette blir et storslagent møte mellom kultur og underholdning, til glede for seerne", skriver NRK i en pressemelding. Blant kulturinstitusjonene befinner seg blant andre Den Norske Opera og Ballett (DNO&B), Kunsthøgskolen og NMH.

Meldingen bærer preg av Orwellsk nytale: Ja, Operaen er en kulturinstitusjon. En institusjon der de fleste utøverne er ansatte eller engasjerte profesjonelle. Men det er ikke NMH. NMH er en utdanningsinstitusjon der studentene hatt tatt opp studielån for å studere. Og jeg kan ikke tenke meg at DNO&Bs ansatte medvirker i "Stjernekamp" uten å få lønn.

14 profesjonelle frilansmusikere gikk altså glipp av et betalt oppdrag. NRK kan muligens hevde at det er det private selskapet Monster som har skaffet til veie storbandet. Men hva med NMH - er dette grei politikk fra de ansvarlige ved NMH? Man kan jo faktisk ikke se bort fra at NMH på denne måten konkurrerer med sine tidligere avgangselever.


Les også: Operaen må kutte 20 millioner i 2013


Musikernes eget ansvar
Noen vil helt sikkert plassere mitt innlegg i kategorien for sutring (og det som verre er). Men før dere frilansmusikere hiver dere på den bølgen - bruk ett minutt på å tenke over det ansvar hver enkelt av dere har for frilansernes situasjon i Norge, i dag og i framtiden. Snittlønna på det frie rytmiske feltet i Norge ligger et godt stykke under den offisielle fattigdomsgrensen.

Jeg kjenner fantastiske musikere, komponister og musikkarrangører med frilansstatus som jobber på betingelser som gjør østeuropeiske bygningsarbeidere til velferdsvinnere.

Det er stor etterspørsel på musikere fra det frie rytmiske feltet, men betaling er det ofte verre med. Jeg oppfordrer alle profesjonelle frilansmusikere til å si nei takk til denne typen oppdrag når det ikke betales alminnelige honorarer til alle medvirkende.

Spar idealismen til egne prosjekter eller veldedige formål.

Anders Eriksson er produsent og frilansmusiker.

Av Anders Eriksson Foto/illustrasjon:
Debate, Education