Ole Jensen: - Kjempesjansen gir steiner for brød
Lytterforening-medlem Ole Jensen er langt fra fornøyd med svaret han fikk fra sin egen forening i sist ukes Ballade. - Mye tyder på at styremedlem Svein Bue ikke har forstått så mye av det jeg skriver, mener Jensen, som synes Lytterforeningen for Klassisk Musikk bør holde seg for god til å anbefale "Kjempesjansen" i NRK1 til "unge, begavede og topputdannede musikere". - Da jeg meldte meg inn i Lytterforeningen regnet jeg med å være med på å sikre at NRK ville ta den klassiske musikken på alvor.
Kan jeg fortsatt regne med det? spør Jensen i dette innlegget.

Av Ole Jensen, medlem i Lytterforeningen for Klassisk Musikk

Jeg undres over at ikke flere medlemmer av Lytterforeningen har reagert på mitt forrige debattinnlegg, etter at det har blitt gjengitt i Ballade.

Styremedlem Svein Bue har sendt et svar til Ballade. Men jeg forstår ikke så mye av det han skriver, og mye tyder på at han heller ikke har forstått så mye av det jeg skriver.

Jeg skal forsøke å uttrykke meg litt klarere:

Når Lytterforeningen anbefaler unge, begavede og topputdannede musikere å stille opp i et program som "Kjempesjansen", er det etter min mening å gi dem steiner for brød. I stedet burde Lytterforeningen arbeide for at de får opptre i beste sendetid på TV som solister sammen med Kringkastingsorkesteret.

Slik jeg opplevde Kjempesjansen, ble musikken underordnet i forhold til snakk om penger, eksponering av litt for store ego og andre analogier til toppidrett.

Vi er enige om at det er mange flotte medarbeidere i P2 og "Alltid Klassisk". Det er ikke dem jeg sikter til i mitt innlegg, men heller til ledelsen av musikkenheten i NRK's kulturavdeling, som frem for alt vil underholde, også i P2.

Jeg håper jeg har hele nasjonen med meg på at P2 ikke skal være en underholdningskanal, men en kulturkanal. Den er mitt viktigste seriøse holdepunkt i en medieverden hvor kommersielle hensyn spiller en større og større rolle. Med seriøs mener jeg kunnskapsrik, innholdsmettet, intelligent og reflektert. "Hallo i uken" regner jeg for et seriøst program, "Studio Sokrates" regner jeg ikke for et seriøst program, for å nevne noen ytterligheter.

NRK har de senere årene henvist klassisk musikk, som tidligere ble spilt i sin helhet i beste sendetid, til "Alltid Klassisk". Dette er en kanal som etter min mening, langt på vei er en kanal for nerder - den er fin som et supplement, men ikke som hovedkanal for klassisk musikk.

Den klassiske musikken hører hjemme sammen med de øvrige kulturuttrykk, til gjensidig berikelse, enten i form av intermezzi (gjerne med innledende kommentarer, som på "Hovedscenen") eller som ledsagende musikk.

Radioteatrets fantastiske Ibsen-serie med musikk av Åsmund Feidje er et lysende eksempel til etterfølgelse (jeg håper at Lytterforeningen regner samtidsmusikk med til klassisk musikk?). Tenk hva det kunne komme ut av å kombinere tekster av store ånder som Shakespeare, Molière og Thomas Mann med klassisk musikk, for å komme med noen eksempler!

Om NRK dog kunne ta de store tenkere på alvor og presentere dem omfattende og seriøst sammen med relevant musikk. I "Studio Sokrates" gis i stedet halvhjertede beskrivelser av våre viktigste filosofer, ispedd ulike jazz-låter.

Til Spinoza hører barokkmusikk, Haydn hadde passet som hånd i hanske til Kant og til Søren Kierkegård kunne man spille hans kjære Mozart.

Etter at jeg sendte mitt forrige debattinnlegg, har Terje Boye Hansen fra Lytterforeningen hatt et glimrende innlegg i debatten som Knut Olav Åmås satte i gang. Takk og pris.

Ifølge NRK's tall fra 2002 er ca 530.000 nordmenn svært interesserte i å lytte til klassisk musikk. Jeg er en av dem, men er i tillegg, som jeg håper å ha klargjort, opptatt av at den klassiske musikken presenteres som en del av den kultur den er utsprunget av eller utspringer av.

Da jeg meldte meg inn i Lytterforeningen regnet jeg med å være med på å sikre at NRK ville ta den klassiske musikken på alvor.

Kan jeg fortsatt regne med det?

Jeg håper jeg får et svar som reflekterer styrets syn - og ikke bare kassererens.

Av Ole Jensen Foto/illustrasjon: