Kvass debatt. Frontene skjerpes. Polemikerne skubber albuer. Nasjonen delt i to. Et skisma i folket. Jula er ødelagt.
Lokaliseringen av et nasjonalt senter for pop og rock – ”rockmuseet” - har vært en av årets aller seigeste og mest omdiskuterte saker. Ballade avrunder en av 2005s mest høylydte debatter med denne satiriske harselasen ført i pennen av skribent Bjørn Hovde, som inviterer på en rundreise i regi av Rocktour Norway fra Kristiansand til Svalbard: - Hvis dette konseptet realiseres vil undertegnede investere litt lommerusk (30-40 millioner) i et busselskap som vil tilby rundreiser til alle filialene med innlagt overnatting og ambulerende bar i bussen. Turen vil koste cirka 50 000, vare i 7 dager og egne seg som far/sønn bonding etter skilsmissen eller for godt voksne rockenostalgikere og deres platesamlerkompiser, skriver Hovde.

Av Bjørn Hovde, musikkskribent groove.no

Rockmuseet. Ny lokalisering, desentralisert modell. Med en segmentert, distriktsprofilert utbygging av av rockmuseet vil ny harmoni etableres i en for nasjonen ødeleggende og opprivende strid. Det er uhørt at Oslo overhodet ikke tilgodesees i fordelingen av norske rockmuseer. Her er et konstruktivt forslag til en oppdelt distriktsmodell. Hvis dette konseptet realiseres vil undertegnede investere litt lommerusk (30-40 millioner) i et busselskap som vil tilby rundreiser til alle filialene med innlagt overnatting og ambulerende bar i bussen. Turen vil koste cirka 50 000, vare i 7 dager og egne seg som far/sønn bonding etter skilsmissen eller for godt voksne rockenostalgikere og deres platesamlerkompiser. Les mer om dette på www.rocktournorway.no.

Slik ser reiseruta ut:

1.
Samling ved Rocktour Norways egen bussholdeplass ved Njårdhallen i Oslo. Her spilte Stones i 60-åra og gjenklangen av Keith Richards gitar gjenlyder fortsatt mellom veggene. Dette sikrer den rette nostalgiske stemningen og før avreise avsier vi den rituelle forsvergelsen: ”Vi skal lage eget rockmuseum på Ringnestomta. Erling Lae til Dovre faller.” Oppstemte entrer vi bussen.

2.
Turen går nordover med mellomstopp i Hamar hvor vi beskuer åkrene der Dexy’s Midnight Runners og Ole Paus opptrådte under Høsbjørfestivalen mot rus i 1981. Hedmarkslegendene Doodle Bugs møter oss på holdeplassen ved Vikingskipet og holder intimkonsert i Nordre Sving café. Senere besøker vi Hamar rockmuseum, hvor en stor hall vies Jannickes karriere. Knut Faldbakken foredrar i et tilstøtende auditorium over temaet: ”I min mors hus rocket jeg like til bryllupsreisen, om angst, beven og sidesprang på Club 7 og andre steder.”

3.
Vi svipper innom Lillehammer og Maihaugens egen rockpaviljong, der det nasjonale i rocken vektlegges. Paviljongen er utformet som et middelaldersk langhus med ljore og langbenker under et solid torvtak. Her finner vi spesialutstillinger om Thule, bunadshomsegruppa Norske Gutter, satanrockere som Burzum og Fenris, samt en sal viet heimføinger som Knipla Pukkverk, Folque, Vømmøl og andre rurale rockmanifestasjoner fra dalstroka innafor.

4.
Vi passerer Dovrefjell etter en lang tur opp Guldbrandsdalen. Det blir middag på veikoroa i Vinstra hvor Backstreet Girls dinerte på grunn av et motorstopp i 1991. Senere bikker vi ned mot Trondheim hvor vi blir møtt på Støren av Åge Aleksandersen som skal ledsage oss gjennom byporten (Perleporten) og som er vår guide under besøket i hovedavdelinga av norske rockmuseer: Sjølveste rockmuseet i Trondheim.

5.
Rockmuseet er et moderne vidunder av underholdning og folkeopplysning i skjønn forening. Storøyde og måpende ledes vi rundt på den tilmålte 7,5 times omvisningen. Blant høydepunktene er en utendørspark med fossefall og fontener modellert over Vigelandsanlegget hvor talløse skulpturer og figurkropper har innmeislet kjente norske rockeres trekk i granitt. Flere er i kolossalformat, og vi imponeres særlig av en 8 meter høy Ketil Stokkan som i heroisk positur vinner den norske finalen i Grand Prix. Lengre bort kommer vi inn i et lite avlukke som viser seg å være et kunstnerisk vokskabinett som i full størrelse reproduserer tablået av samlede artister som spilte inn den norske Live Aid-singelen i 1985 og en maskin som gjør deg i stand til være din favorittstjerne i fem minutter. Jahn Teigen, Jan Høiland, Jan Rohde.

6.
Etter nevnte Teigens devise tar vi ”en dags pause” før vi begir oss til Norges Rock City nummer én, Mosjøen, hvor en filial av rockmuseet i sin helhet er viet plateselskapet Experience som hadde sitt utspring i byen. Det var her Prudence utga sin første single, for svingende, ikke i Namsos. Dette faktum er ikke til å komme forbi da det er reist en tre meter høy statue av Åge på byens torg.

7.
Tromsø: Klangen av den arktiske ambience og tekno har nådd verdenspublikummets kresne ører, og byens rockmuseum kan blant annet vise oss en fullskalareproduksjon av Anneli Dreckers tenåringsværelse innbefattet komplette årganger av Topp og den obligatoriske Pat Sharp-plakaten som skjuler seg under Bertold Brecht-posteren som kom opp i en senere fase av ungpikens dannelsesperiode. Målløse sjangler vi ut i midnattsolens land og tar en rundtur til byens mange spennende klubber og avantgardemiljøer.

8.
De neste tre dagene går med til å besøke filialene i Vardø, Hammerfest og Kautokeino (stor Mari Boine-utstilling). Her chartrer vi et rutefly som tar oss på snarvisitt til Svalbard rockmuseum. Her har man valgt å legge vekt på K.M. Myrlands samlede produksjon, en in-depth utstilling som også inkluderer hans brevveksling med Dalai Lama og Jimmy Hoffa. Vi får også se den utstoppede isbjørnen som i sin tid stod modell for Polar-labelen, men siden dette er et svensk selskap frister det morkne skinnet en heller trist tilværelse i foajeen mellom klosetter og søppelrom. Vi inntar så en bedre ”rocka” cajun-burger, øl og tortillasmiddag på Svalbard Rock Hotel™ før flyet letter og vi er på vei tilbake til Kautokeino.

9.
Bussen gjør vendereis i Kautokeino med nordlendinger som vil sørover for å beskue filialene i en nord-sør reiseretning. Vårt reisefølge stiger om bord i et spesialfly eid av Rocktour Norway, som tar oss til museene i Bergen og Stavanger. Bergensmuseet er svært, ligger ytterst på Nordnes og inneholder store utstillinger om The Aller Værste (en Sverre Knudsen-dress og maske er en populær suvenir), Elektrisk Regn, Kjersti Bergersen (en miniatyrfigur med innlagt tale selger godt. du trykker på en knapp og dukken repeterer ”For øvrig gjør vi oppmerksom på at denne filmen inneholder en del dialog”) og en fullskalaproduksjon av den legendariske Hulen – enda bedre og mer autentisk enn the real thing. Stavangermuseet huser alt fra Jan Høiland til Per Inge Torkelsen, men med hovedfokus på Stavangerensemblet. En påkostet Frode Rønli-robot hilser de besøkende med et programmert register av spasmer og rykninger som perfekt imiterer denne legendariske utøverens særegne sceneframtoning. En egen serie rock-sidisser er populære samleobjekter blant gutter i alle aldre.

10.
Etter et opphold i Kristiansand rockmuseum hvor vi lærer mye om rockens betydning for oppvoksende dissentere fra bedehusland, vender vi nesen mot Oslo hvor vi finner… intet rockmuseum. Vi avslutter derfor rundreisen med et besøk på den legendariske platemessa på Rockefeller hvor levende legender så å si står i stim både foran og bak diskene. Her får vanlig dødelige rockfans fra det ganske land mulighet til å snuse inn atmosfæren av vinyl og bevitne dealer mellom de store gutta. Her kan du bivåne hvordan nestorsamlerne betaler 2000 kroner for pene eksemplarer av sjeldne Bergen Beat-skiver og storøyd overvære det hellige øyeblikket da Firebeats-Lp’en skifter eier for 7000 kroner.

Som distriktspolitisk virkemiddel vil en slik regional modell bli en sikker vinner og skape (”generere”) en mengde aktivitet i kyst- og innlandsbyene. Med svart hav så langt du ser, kan for eksempel Nord-Norge trenge denne innsprøytningen av ungdommelighet og rocka attitude. Dette er andre boller enn Høyre-looseren og slipspingla Viktor Normanns tvangsflytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo og ut i distriktene. Mine kalkyler viser at et dusin rockmuseer vil skape minst 300 arbeidsplasser for virkelysten ungdom på steder med omstillingsproblemer. Her kan også våre mange trygdede som søker adekvat arbeid, få skreddersydde, tilpassede jobber som for eksempel karaokeverter, Jahn Teigen-impersonatører, betjening i Jannickes UFO-café og lignende. Turistnæringa bør ta sats og hoppe på denne unike muligheten for rocke-karneval, rock-cruise, rock-sauna, rock-spa med Bjøro Håland, rock-orgie med Rune Rudberg, rock-vandring i fredede, historiske rock-bydeler (Halden, Stavanger, Oslo med mer), rock-vinferie på Hvaler med Torgrim Eggen og Pirelli Benestad (rock-sexolog).

Bare fantasien setter grenser for den kreativitet et slikt eksplosivt og for landet fruktbart tiltak som et dusin rockmuseer vil være. Og for en gangs skyld: La være å høre på de forbanna sutrehuene i Oslo. Alltid skal de komme og bestemme hva vi i distriktene skal drive med. Denne gangen er det vår tur. At de ikke fikk noe rockmuseum i Oslo er helt til pass for den bortskjemte gjengen med byråkrater og pappagutter som tror de styrer så forbanna bra nede i eksoshølet. Fram for et nasjonalt rockmuseum i hele nasjonen. Leve Tromsø OL og firefelts motorvei over Finnmarksvidda!