- Satsing uten sidestykke
Tove Karoline Knutsen (Ap) kaller regjeringens satsing på rytmisk musikk ”formidabel” og lover storsatsing på et utvalg regionale spillesteder som svar på kravet om likeverd mellom musikkgenrene.

Av Carl Kristian Johansen

Sist helg samlet en arrangør- og musikerkonferanse i Haugesund seg bak et krav om en massiv opptrapping av offentlig støtte til Vestlands-jazzen. Talsmann Lars Mossefinn sa mandag til Ballade at det var på tide med en mer rettferdig kulturpolitikk.

Kravet innebærer at det fra politisk hold settes penger bak målet om likestilling mellom genre slik det ble formulert i Stortingsmeldingen Samspill fra 2008.


Sterk satsing på det rytmiske feltet
Tove Karoline Knutsen, stortingsrepresentant for Ap og medlem av Stortingets kulturkomité, har forståelse for utspillet fra vest, men er uenig at den sittende regjeringen ikke har satset på det rytmiske musikkfeltet.

- Satsingen på rytmisk musikk fra denne regjeringen savner sidestykke, og den vil fortsatt øke, sier Knutsen til Ballade.

- Men jeg forstår veldig godt at Mossefinn snakker for den rytmiske musikken. Den består av viktige musikkgenre der det er mange frilansere og frie kunstnere. Jeg synes vi står veldig godt når det gjelder satsing på rytmiske genre, selv om det er genre vi ikke har fått løftet så godt som vi ønsker over hele landet, som folkemusikk, folkedans og jazz.

Nasjonal Jazzscene er nå etablert, og på Vestlandet ønsker man at det videre fokuset til de bevilgende myndighetene flyttes ut fra Oslo. Støtten man ønsker til de 12 jazzklubbene i Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane for 2010 er 11,175 millioner kroner. Summen tilsvarer like mye i støtte per konsert som Nasjonal Jazzscene mottar i dag.


Regional satsing
I tillegg jobbes det i Bergen med ideer om å oppgradere Verftet til Arena USF, som etter planene skal tilfredsstille behov ikke bare for jazzsektoren, men også for de andre genrene i det rytmiske Samstemt-fellesskapet, nemlig folkemusikk og rock.

- Når vi snakker om likeverdighet vil de fleste tenke sammenligninger med klassisk musikk/kunstmusikk, som har de store institusjonene i musikklivet. Det er dit de største pengene går. Men likeverdighet betyr ikke å gjøre akkurat det samme, det er musikkformer som fungerer på ulike premisser.

- Men det er helt klart en viktig oppgave ytterligere å styrke rytmisk musikk regionalt. Regionale kraftsentre i samspill med de nasjonale scenene og musikksentrene ligger allerede inne i vår politikk og vi har lagt inn penger til det. Det vil være et svært bidrag til det som står i stortingsmeldingen Samspill om det med å likestille det rytmiske feltet med andre musikkformer der det først og fremst er den klassiske musikken som er institusjonalisert, og som derav får betydelige statlige midler, sier Knutsen.

Hun trekker fram Arena USF som et meget interessant prosjekt i den sammenhengen, sammen med et initiativ i Nord-Norge som bygger på et nærmere samarbeid mellom Nordnorsk Jazzsenter i Bodø, rockemiljøet i Tromsø, samt folkemusikkmiljøet i Målselv. De regionale jazzsentrene er en viktig aktør i jazzfeltet, mener Knutsen.

- Med de regionale jazzsentrene har man allerede etablert sterke regionale aktører som gjør en veldig god jobb, og det blir en del av den ytterligere satsingen på jazz, sier Knutsen.


”Knutepunktklubber”
- Helt riktig satsing, er Anders Erikssons kommentar til Knutsens beskrivelse av regionale kraftsentre. Eriksson leder konsertproduksjonen i Festspillene i Nord-Norge, og er prosjektleder og trompetist i Ensemble Denada.

Eriksson har tidligere tatt til orde for fire til fem godt finansierte regionale spillesteder a la Nasjonal jazzscene. Attraktive spillesteder for jazz, rock, verdens - og folkemusikk, som kan ha kontinuerlig drift med en sosial profil som gjør disse til samlingssteder. Eriksson mener at Arena USF-satsingen i Bergen er interessant.

- Det er et kraftsenter i et bymiljø og har forutsetninger for å bli noe. Jeg tror Samstemt-tenkingen med veldrevne felles scener for jazz, world, rock og folk er den eneste veien inn i framtiden når det gjelder levende musikk på det rytmiske feltet. Dette har jo vært en viktig sak for Trond Giske, og jeg har hatt inntrykk av at det har vært god framdrift på dette området, sier Eriksson.

Eriksson mener at Mossefinns sammenligning mellom klubbseter og symfoniske benkerader er helt på sin plass.

– Det er fortsatt enorme forskjeller mellom rytmiske sjangere og det klassiske feltet når det gjelder offentlig finansiering av både spillesteder og ensembler.

- Det er bra at Nasjonal jazzscene har fått en påplussing, men nå er det riktig å fokusere på satsingen hos USF. Hadde vi hatt fire eller fem “knutepunktklubber” for jazz, verdens- og folkemusikk i Norge hadde både publikum og utøvere fått en helt ny tilværelse, mener Eriksson.