Utfordrande styring
"Kunsten å styre kunsten” er tema under Norske Festivaler sin årskonferanse. Førsteamanuensis i økonomi ved Høgskolen i Oslo, Beate Elstad, meiner festival-Noreg utgjer eit krevjande landskap. - De offentlige tilskuddene har økt, men forpliktelsene har også økt, oppgjev Elstad som ein av fleire utfordringar.

Av Ida Habbestad
Foto: Høgskolen i Oslo


Norske Festivaler er eit nettverk som organiserer om lag 70 festivaler og festspill. I morgon startar dei sin årskonferanse, der ”Kunsten å styre kunsten” står som tema. Under denne tittelen spør dei mellom anna om det er dei kunstnarlege risikoar som gjev underskot, samt om korleis og av kven ein festival bør verta styrd.

Mellom foredragshaldarane er Beate Elstad, frilansmusikar og førsteamanuensis ved økonomiutdanningen ved Avdeling for samfunnsfag ved Høgskolen i Oslo. Elstad skal snakka om utfordringar og dilemmaer i leiing av festivalar og kulturverksemd.

Kva utfordringar meiner ho der er på generell basis i festival-Noreg?

- Festival-Norge er veldig sammensatt, så det vil selvsagt være forskjeller mellom de ulike festivalene. Men en del utfordringer vil være felles for mange, svarer Elstad og gjev døme:

- Blant annet har vi fått økt konkurranse festivalene imellom. De offentlige tilskuddene har økt, men forpliktelsene i tilknytning til dem har også økt. Når tilbudene er flere, har vi kanskje fått et mer kresent publikum som stiller krav til festivalens kvalitet. Så kan det se ut som en del av festivalene også har et større mediafokus; det er flere som følger med på hva festivalene gjør. Et siste forhold er at vi har et sponormarked som muligens er under press, seier Elstad.

Til saman skapar dette eit krevjande landskap – i tillegg til den grunnleggjande risikoen som ligg i det å lage festival – hevdar førsteammanuensisen.

Men det er altså den auka konkurransen mellom festivalane ho held fram aller først. Dette i tråd med fleire innspel på Ballade den siste tida, der det er hevda at knutepunktfestivalane virkar konkurransevridande. Med offentlege midlar kan dei store festivalane vinna budrunder om kommersielle artistar, slik Svein Bjørge i Steinkjerfestivalen gav konkret døme på i denne artikkelen.

Men er dette rett bruk av offentlege midlar?

- Den situasjonen er jo et dilemma som kommer med offentlige tilskudd. Man ser en tilsvarede utfordring hos teatrene. Det Norske Teater, som har offentlig støtte, setter opp musicals, mens Oslo Nye som ligger rett ved siden av, gjør det samme uten de samme betingelsene. Samtidig er det viktig at det i festival-Norge finnes noen lokomotiver som er sikret gode økonomiske rammer. Det tror jeg hele feltet vinner på, svarer Elstad.


Kulturdepartementet må ta stilling…
Men kvar går så grensa for å vera lokomotiv og for å vera vegvalsar?

Me spør Elstad om kven som må ta stilling til om ein institusjon som til dømes Moldejazz har rett til å overby ein mindre festival i området, og henta inn artistar som hadde vore kommersielt minst like viktig for den mindre festivalen.

- Dette er nok en sak som kulturdepartementet må ta stilling til, svarer Elstad. - De stiller jo krav til rapportering til knutepunktfestivalen, så det er mulig at de kan fange opp noe der. Men samtidig er det vanskelig for dem å kontrollere for mye, heller.

Politikar Olemic Thommesen uttalte i eit intervju med Ballade førre veke at han meiner det beste ville vera om festivalene sjølve fann fram til korleis dei skal handtera dette. Han foreslo at problemstillinga burde bli teken opp nettopp av Norske Festivaler. Kunne dette vera ei løysing?

- Det er absolutt en interessant tanke. Men hvorvidt festivalen vil være i stand til å bli enige om dette selv er et annet spørsmål. Da er man igjen inne på hvor mye ønsker man å blir styrt fra sentralt hold. Jeg forstår at departementet ønsker å styre; de har helhetsperspektiver på festivalene fra sine kulturpolitiske mål. Men jeg forstår også festivalenes ønske om kontroll over egen virksomhet, seier Elstad.


…men festivalane må styra seg sjølve
Begge partar har altså ei hand med i spelet. Men når det går gale økonomisk, slik det gjorde etter årets Olavsfestdagar, krevde Trondheim kommune som føresetnad for sin lånegaranti at kommune, fylkeskommunen og stat – fekk ei større innflyting i festivalen sitt styre.

Styresamansetjinga i Olavsfestdagene er i dag altså i større grad offentleg kontrollert på grunn av at eigarane ikkje var nøgde med det opphavlege styrearbeidet. Er dette vegen å gå for knutepunktfestivalane?

- Jeg forstår godt at de som bidrar med midler ønsker å sikre seg, eller til en viss grad ha kontroll så man ikke risikerer at alt går tapt. Men hvorvidt det skal så langt som at de skal ha flere plasser i styret, vet jeg ikke. Det viktigste ved sammensetningen av et festivalstyre er jo at man har nøvdendig kompetanse, nettverk og legitmitet. Om man kjører representasjon foran dette, og det fører til at man mangler for eksempel kunstnerisk kompetanse eller at man mister legitimitet hos viktig aktører, kan det oppstå problemer.

- Festivalene må jo selv ha ansvaret for egen virksomhet. Men det er forståelig at store eiere ønsker å ha innflytelse i et styre, konkluderer Elstad.

Ta vare på engasjementet!
Eit anna tema som virkar aktuelt i festivalsamanheng er konkursane me har sett den siste tida. Seminaret spør seg ikkje om der rett og slett er for mange festivalar?

- Det spørs jo hvordan du ser det. Mange publikummere elsker festivaler, og jeg mener det er positivt at de som brenner for det lager festival, svarer Elstad. - Det er også veldig typisk i en bransje som er så dynamisk at det hele tiden kommer nye festivaler – og at mange ikke vil klare seg. Men selvsagt er det et spørsmål i forhold til om festivalene ødelegger for hverandre; om nye festivaler bidrar til at etablerte festivaler går overende, som ellers kunne ha klart seg. Når det er offentlige midler i bildet, eller mye privat støtte, er det klart at de som finaniserer festivalene må få lov til å stille spørsmål ved om de synes risikoen blir for stor. Kan hende vil dette regulere seg selv gjennom at det er en grense for hvor mange festivaler private og offentlige sponsorer er villige til å støtte.

Til sist; kva ser du som den største utfordringa i den vidare organiseringa av festival-Noreg?

- Det ene er dette med om man skal lage systemer for håndtering av risiko. Kanskje må man få mer sofistikerte systemer som fanger opp risiko på en bedre måte. For eksempel utarbeide former for budsjettering hvor man kan bygge budsjett med ulike scenarier.

- Ellers mener jeg profesjonaliseringen vi ser tendensen til er en utfordring. Det er større penger i bildet, konkurransen er større, artistene er mer krevende og samtidig skal man opprettholde det frivillige engasjementet som mange av festivalene er helt avhengige av. Å passe på at man ivaretar dem i denne prosessen, tror jeg er noe av det viktigste, seier Elstad.

Beate Elstad er for øvrig forfattar av boka ”Organisering og ledelse av kunst og kultur” i samarbeid med Donatella De Paoli. Seminaret finn stad i morgon i Bodø. For meir informasjon om dette, sjå Norske Festivaler.