Rytmisk støtte høster applaus
Norsk Kulturråds første tildelingen fra to nye støtteordninger for rytmisk musikk blir godt mottatt i musikkorganisasjonene.

Av Carl Kristian Johansen

Arrangørstøtteordningen og Musikerordningen ble begge etablert fra 1. januar 2009. Dette var en del av restruktureringsprosessen på initiativ fra kulturminister Trond Giske. Formålet var å forenkle søknadsstrukturen i norsk kulturliv. Pengene fordeles til det rytmiske feltet, som inkluderer rock, pop, jazz, verdensmusikk "samt alle undersjangre", blues og visesang.

De nye ordningene består både av nye midler og penger fra støtteordninger som til nå har vært forvaltet gjennom organisasjonene. Derfor har det også vært knyttet betydelig spenning til fordelingen av midler mellom sjangrene.

Ballade har snakket med noen av organisasjonene i målgruppen til arrangørstøtten og musikerstøtten, om hvordan de oppfatter første tildelingsrunde i 2009.

- Ved første øyekast synes jeg det ser ganske bra ut, sier Monica Larsson, daglig leder for Norsk Rockforbund.

- Ganske mange av våre medlemmer har fått støtte. Det vi ikke vet er hvor mange som har søkt, for vi har ikke sett søkerlisten.

- Det som er viktigst for oss og våre medlemmer er at vi nå kan vise til at første tildeling er gjort og at vi kan oppfordre flere medlemmer til å søke på prosjekter for høsten 2009 og våren 2010. For det er fortsatt mye forvirring og mange skjønner ikke hvorfor klubbstøtteordningen er lagt ned, sier hun.

Norsk Rockforbund organiserer festivaler, rockeklubber, bluesklubber, studentsamfunn og rockeverksteder.

Larsson mener også at tildelingslisten viser at arrangørfeltet er mangfoldig.

- Tildelingen spenner fra mindre beløp til små klubber og til større tilskudd til store spillesteder. Sjangermessig og søkermessig ser bredden i tildelingen ut til å gjenspeile bredden i det rytmiske feltet, sier Larsson, som mener at behovet for støtte er langt større enn den totale størrelsen på arrangørstøtten i dag.

Tore Flesjø er daglig leder i Norsk jazzforum, en organisasjon som jobber for interessene til hele spekteret av aktører i norsk jazz fra enkeltmusikere til festivaler.

- Det er interessant å se at det er en vesentlig økning til jazzområdet, og i første omgang ser tildelingene ut til å være i tråd med intensjonene. Det er vi glade for, sier Flesjø.

I arrangørstøtten er det bevilget støtte til 41 jazzklubber over hele landet. Jazzklubbene i Tromsø, Trondheim, Oslo og Stavanger mottar 150 000 kroner i 2009.

- Det er vesentlig økning til klubbene. Det samme inntrykket har vi på musikerområdet også. Vi oppfordrer de som har søkt nå om å fortsette å følge med på ordningen framover og at de benytter seg av muligheten til å søke videre. Det er søknadsmassen som reflekterer de reelle behovene, sier Flesjø.

Åshild Vetrhus i Norsk Folkemusikk og Danselag mener å se av tildelingen at styrkingen av arrangørene er i gang, noe hun ser på som viktig for folkemusikken.

- Det ser ut som folkemusikkscenene har fått mer enn de hadde før, og det er flott.

- Musikerstøtten er ny for folkemusikkutøverne og tildelingen viser at ikke mange kan ha søkt. Det at det er en ny ordning har nok gjort at ikke alle har fått med seg at den har startet opp, sier hun.

- Men jeg synes at dette er tydelige ordninger og de burde være lette og forstå, og lette og sette seg inn i. Dette er nok bare en oppstartstreghet, og det er utrolig flott at dette er en ordning som er åpen for vår sjanger, mener Vetrhus.