Hvorfor er ikke Kulturløftet opptatt av nyskaping?
INNLEGG: Det er lite som minner om kulturløft for de små organisasjonene, påpeker Kristin Danielsen, daglig leder i Ny Musikk.

Kulturløftet II er gledelig for de aller fleste som jobber med produksjon og formidling av kultur. Vi unner alle som er lovet økte bevilgninger i 2010 hvert blanke øre. De store institusjonene er bærebjelker for musikkformidlingen og det er dem væl unt å få flere midler til gjennomføring i 2010. Likevel er det skuffende at bevilgninger til de mindre organisasjonene som er dedikert til nyskaping og eksperiment uteblir.

Ny Musikk har de siste årene stått stille på statsbudsjettet hvis vi ser bort fra mindre påplusninger til lønns- og prisvekst. I de samme årene har vi aldri vært mer aktive, mer synlige i offentligheten, produsert flere konserter, fremført flere verk eller engasjert flere muskere. Hvorfor føler vi oss likevel usynlige?

I våre søknader og i dialog med våre eiere har vi kommet opp med flere gode prosjektforlag til å videreutvikle norsk samtidsmusikk, jobbe mer aktivt med publikumsutvikling og presentert formidlingsideer til neste generasjons skapende og utøvende musikere. Men responsen i form av bevilgninger er ikke særlig oppløftende.

Ny Musikk er en sjangerorganisasjon som jobber med å formidle nyskapende musikk. Vi kaller dette eksperimentell, radikal eller sjangeroverskridende musikk. Hvilken sjanger vi representerer er ikke alltid så lett å si. Nyskapende musikk oppstår ofte nettopp mellom sjangre og og organisasjoner som oss, BEK, TEKS, Lydgalleriet og mange andre, sørger for at nye utrykk får en scene og finner sitt publikum. Har ikke dette noen verdi i Kulturløftet II?

Vi gjennomfører hvert år over 200 konserter på landsbasis og vi fremfører over 250 verk av norske og internasjonale komponister hvert år. Vi skaffer norske musikere jobb og vi henter inn en rekke internasjonale kunstnere slik at vi kan speile litt av det som skjer utenfor landets grenser. For å gjennomføre dette arbeidet kreves selvsagt midler og de finnes, enn så lenge, eksternt. Våre egne driftsinntekter går til nettopp drift, produksjonene må finansieres andre steder. Vi skriver søknader så det spruter, men også her ser vi at feltet begynner å begrense seg.

Kulturrådet fikk nylig arrangørstøtteordningen som vi mener er et svært godt initiativ. Ordningen motiverer og finansierer alle de hundrevis av offensive konsertarrangører som jobber med å skape gode møter mellom musikk og publikum – året rundt. Men se her: denne ordningen er kun for rytmiske arrangører. Det at Ny Musikk og lignende oganisasjoner sorterer under den klingende sjangeren kunstmusikk, gjør at vi effektivt holdes utenfor.

Til slutt kan vi også ta opp igjen de famøse LOK- midlene som elegant ble strøket i 2007. Vi ble alle sendt til de nyrike kommunene med våre behov. Det fungerte riktignok et år, men kulturbudsjettet fra Oslo kommune for 2010 er deprimerende lesning for de som er opptatt av nyskaping innen både musikk og teater.

Hva så? Konsekvensen er åpenbar. Det blir færre konserter, vi bestiller færre verk, vi kutter i ambisjonene og står igjen med litt mindre motivasjon for å jobbe med musikalske eksperiment de neste årene. Ingenting som minner om kulturløft her. Ironien er bitende når milliardene ruller samtidig som de små organisasjonene utelates. Kanskje vi skal slå oss sammen og ha som mål at vi skal oppnå 1% av kulturbudsjettet i 2011?


Kristin Danielsen er daglig leder i Ny Musikk