Spørsmål til Rikskonsertene
Ballade sitter igjen med en rekke spørsmål etter at Rikskonsertenes direktør svarte på kritikken fra Datarock med et innlegg.

Onsdag luftet Fredrik Saroea, Datarocks frontfigur, sin kritikk mot Rikskonsertenes håndtering av turneen bandet var ute på ifjor høst.

Redaksjonens kontakt med flere av konsertstedene reiste en rekke spørsmål utover ytringen fra Åse Klevelands på Ballade torsdag.

Ballade sendte spørsmålene til Rikskonsertene torsdag kl. 12.30 og fikk etter purring fredag morgen beskjed om at det skulle komme svar i løpet av fredagen.


Fredag kl 16.30 publiserte Ballade sine spørsmål.


Begrunnelsen for å publisere spørsmålene er blant annet de tilbakemeldingene Ballade har fått fra lesere som oppfatter Klevelands innlegg som uklart, ikke minst med hensyn til om det er Rikskonsertene eller Datarock som har ansvaret for at turneen ifjor høst ble "et tyngre lass å dra".


- Datarock leide inn eget PR-apparat fordi de mente at RKs apparat virker dårlig organisert. Saroea hevder at Datarocks eget apparat fikk på saker i Radiofront på P2, Lydverket på P3, TV Aksjonen på NRK1 og Waschera på TV2. Hva gjorde RK på promofronten, og hva var resultatet?

- Etter det Ballade erfarer skulle det være preproduksjon for Datarock i Bølgen kulturhus i Larvik før turneen begynte. Preproduksjonen skal ikke ha blitt gjennomført. Hvis dette stemmer, hvorfor ikke?

- Åpningskonserten på turneen var annonsert å skje i Bølgen kulturhus. Konserten ble flyttet til spahotellet Farris Bad på konsertdagen. Hvorfor skjedde dette?

- Rikskonsertene opererte med konsert på Byscenen i Haugesund lørdag 24. oktober som en del av Datarock-turneen. Konserten fant aldri sted. Byscenen hadde opprinnelig takket ja til Rikskonsertene, men det ble aldri gjort en bindende avtale. Byscenen purret, men sier at de aldri fikk svar fra RK. Hvordan kan det skje at konserter RK annonserer for ikke finnes?

- Hva var kostnaden ved å ha Datarock-produksjonen på jobb uten å gjennomføre konserten i Haugesund?

- Saroea skriver at det på denne turneen har manglet nødvendig kompetanse på booking og produksjon som har gått ut over kvalitetssikringen av det arrangørtekniske forarbeidet. Hvordan kvalitetssikrer RK det arrangørtekniske forarbeidet?

- Hvordan kvalitetssikrer RK de lokale partnerne som arrangerer konsertene?


Like etter at spørsmålene ble publisert mottok redaksjonen dette svaret fra konsertsjef for offentlige konserter, assisterende direkør Thorstein Granly. Svaret gjengis her i sin helhet.

Jeg viser til dine spørsmål vedrørende turné med Datarock. Vi ønsker å gjennomføre en evalueringsrunde med bandet, hvilket er rutine etter gjennomførte prosjekt. Det lot seg dessverre ikke gjøre før jul, men vi håper det kan skje i en nær framtid. Det er ikke aktuelt for Rikskonsertene å føre dialogen med utøverne gjennom Ballade. Turneen har med få unntak vært en stor suksess hos publikum, arrangører og samarbeidspartnere. Bandet uttaler selv at de har hatt en fantastisk turne. Det er derfor ingen dramatikk i denne saken som tilsier at Rikskonsertene skal fravike sin policy om ikke å gå ut med detaljer om enkeltturnéer. Vi ber om forståelse for dette.

Når det gjelder de to siste spørsmålene om hvordan vi kvalitetsikrer det arrangørtekniske forarbeidet og de lokale partnerne, har Rikskonsertene lang erfaring med booking og produksjonsarbeid og vi har dyktige medarbeidere med høy kompetanse og lang erfaring. En ekstern undersøkelse som ble utført i 2006 blant utøvere og arrangører bekrefter også dette. En fortløpende kontakt med arrangørene, dels gjennom samarbeid med ledelsen i Kulturhusnettverket, dels med den enkelte arrangør danner grunnlaget for at rutiner og arbeidsformer finslipes.

Forutsigbarhet, tydlige frister som overholdes, god kommunikasjon og evne og vilje til samarbeide og problemløsning, er helt sentrale forutsetninger. Dette har blitt stadig viktigere ettersom den tekniske rammen omkring produksjonene vokser, og dermed kostnadene. Rikskonsertene kan bare lykkes med dette om også utøverne overholder sine forpliktelser. Endelige avtaler med arrangørene kan naturlig nok ikke inngås før man kjenner det totale omfanget av de forpliktelser man påtar seg. Nettopp dette er i dag en av våre største utfordringer.

Profesjonalitet i konsertavviklingen på de lokale stedene er blitt betydelig bedre de siste 10 årene både når det gjelder arrangører og spillesteder, først og fremst representert ved kulturhusene og de rytmiske spillestedene (studentscenene). Dette har blitt ennå viktigere i en situasjon hvor Rikskonsertene satser på å styrke den lokale forankringen av sin virksomhet. Da må vi utvikle kunnskapen om og dialogen med både spillesteder og arrangører over hele landet, og bidra til best mulig rammebetingelser både overfor utøverne og de lokale arrangørene/spillestedene

Med vennlig hilsen
Thorstein Granly