- Undersøkelsen viser orkestrenes dilemma
1% norske urframføringer er lavt, mener Bernt Bauge i Bergen Filharmoniske Orkester. Han understreker at en av utfordringene for orkestrene er å jobbe for fornyelse av kunstformen.
Norsk komponistforeningen (NKF) har undersøkt tidsbruken på norske verk i norske orkestre fra 2003 til 2007. Resultatet viser at 10 % av verkene som ble framført hadde norsk komponist, rundt 1 % av dette var nye norske verk. Bildet har blitt noe korrigert etter at Kringkastingsorkesteret (KORK) kom på banen og kunne fortelle at de med sitt store norskrepertoar ikke var med i NKFs undersøkelse.
Les også: - Svært bevisst vårt ansvar
Men NKF s styreleder Asbjørn Schaathun og komponistene Lasse Thoresen og Lars Petter Hagen stiller seg kritisk til orkestrenes programpolitikk. Mens Schaathun er bekymret for norsk komposisjonskultur, mener Thoresen man bør sette en strek i historien og etablere orkestrenes praksis som ren museumsvirksomhet om ikke en grunnleggende omveltning skjer nå.
Les også: - Krever nytenkning og norsk musikk
- En utfordring
Bernt Bauge er administrerende direktør i Bergen Filharmoniske Orkester og styreleder i Norsk teater og orkesterforening. Bauge mener 1 % urframføringer ikke er høyt, men at NKFs undersøkelse illustrerer ett av mange dilemma om orkestre og institusjoner står overfor.
- For det første er det en periode tilbake og et tidsutsnitt. Men det understreker en utfordring vi har i forhold til hele tiden å være framoverlent i forhold til den delen av samfunnsoppdraget som går på fornyelse av kunstformen.
- Samtidig, når jeg ser på Bergenfilharmoniens bestillingsverkliste, og det som er gjort i de senere år, er jeg ganske imponert og ganske stolt på vegne av institusjonen over antall verk som enten venter på å bli levert eller venter på fremføring. Ikke mindre enn verk fra syv norske komponister er under framføring eller ligger på vent. Tilsvarende finnes det hos oss en lang liste med de mest fremstående komponistene i verden i dag. Fram mot 2015, 250 års jubileet til BFO, er ikke alt finansiert og levert, men det er i hvert fall en liste som viser at vi har ambisjoner på dette feltet, sier Bauge.
Mange forventninger
Bergen-Filharmonien har gitt ut både Knut Vaage og Lasse Thoresen på CD de siste årene. Denne sesongen skal et halvtimes orkesterverk av Rolf Wallin urframføres, og det skal tas opp igjen neste sesong, ifølge Bauge.
- Dette er verdt å merke seg i forhold til den kritiserte tendens at nye verk havner i skuffen. Og vi har med Wallin også på vår store turne til Tyskland og Østerrike nå i vår. Ellers er det, når vi snakker om dilemmaer, et halvt år siden vi ble oppringt av NRK Kulturnytt. Da var fokuset dårlig dekning av de moderne klassikerne. Det viser ulike forventninger på veldig mange ulike aspekter av vår drift. Men det er en balansering vi må ta inn over oss og få fram til en totalitet. Det er ikke for å desimere viktigheten av det vi nå snakker om, men for å sette det i en ramme, sier Bauge.
Les også Lasse Thoresens innlegg: - Er det verdt å benytte år av sitt liv for å skrive for orkester?
Må skaffe egne midler
Det står ikke på pengene, mener Schaathun. Men Bauge fastslår at de siste års økninger til feltet blant annet har gått med til pensjonskostnader, lønnsøkninger, til å kjøpe ut opphavsretten fra musikere, samt gi kompensasjon for nye arbeidstidsbestemmelser som bidrar til at orkestrene i større grad kan tilpasse seg publikums behov.
- Ingen av disse økningene gir ekstra kroner til mer musikk, ny eller gammel. I likhet med teatre er orkestrene preget av en situasjon der de faste kostnadene har en ubønnhørlig utvikling, som lønninger, energi, husleie og drift. Det er et evig trusselbilde at vi ikke har penger igjen til å forløse potensialet som orkesteret som musikkformidler representer.
- 85 % av Bergenfilharmoniens budsjett er bundet opp i faste kostnader som ikke gir en lyd fra seg. Det betyr altså at vi må skaffe egne midler fra sponsorer, publikum, og mesener for å forløse potensialet og frembringe klingende lyd til et publikum, erkjenner Bauge.
En balansegang
I en så marginal situasjon blir alle de kunstneriske valgene en balansegang, og avhengigheten av publikum er sterk i Bergen.
- Det er bra at vi må tenke publikum, på den annen side gjør det det vanskelig i noe særlig stort omfang å presentere den kunsten som er mer krevende og mer utfordrende for publikum, den som ikke er selvsagt for publikum å sette seg inn i konsertsalen for å høre. Også komponistene bør naturligvis ha in mente hvordan deres musikk vil kommunisere med publikum.
- Tar norske orkestre nok sjanser i forhold til å bygge komponister over tid?
- Jeg vet ikke om man kan si at norske orkestre har knyttet seg til bestemte komponister over tid, men jeg ser at spørsmålets relevans i den forstand at vi har en oppgave i å la komponister få mulighet til å prøve seg ut der det ligger en risiko for å feile. Det må vi som kunstinstitusjon ha som strategi at det kan vi tillate oss, men jeg tror handlingsrommet for å ta slik risiko er temmelig begrenset nettopp ut fra de ulike mål vi skal arbeide mot og realitetene vi skal forholde oss til, sier Bauge.
Ansatte programsjef
I Bergen ansatte man i fjor høst en programsjef som fungerer som et bindeledd mellom programkomiteen, som består av tre musikere, og ledelsen i orkesteret.
- Det er en lederstilling knyttet opp til ledelsen i institusjonen, dermed får man en tydeligere ledelsesforankret programlegging. Nå har vi en litt annen struktur, og jeg tror det vil kunne styrke programleggingen ytterligere i forhold til ny musikk og også ny norsk musikk. Men man må ha impulsene fra de utenlandske samtidskomponister inn til Norge også, det er viktig å understreke. Og vi må ha balanse mot alle parametere, sier Bauge.