Til fremtiden, fra Arne
Hvordan videreføre pionerånd? På Arne Nordheim-senteret slår man et slag for det eksperimentelle.

Med brask og bram ble Norges Musikkhøgskoles nye Arne Nordheimsenter åpnet under Ultimafestivalen tidligere i høst.

Senteret består av tre enheter – enhet for nordheimforskning, enhet for improvisasjon og enhet for eksperimentell musikk.


Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook


Forskning og utøving
Harald Herresthal er leder for senteret.

– Hva er hensikten med et Arne Nordheim-senter?

– Da vi fikk overta arven fra Grotten, med notematerialet og notatene til Nordheim, var tanken at vi skulle ta vare på arven etter ham, og gjøre materialet tilgjengelig for formidling og forskning. Men så har vi også inkludert enheter for ny og improvisert musikk, områder som lenge har vært innsatsområder for Musikkhøgskolen, sier Herresthal.

– Slik er senteret på den ene siden et sted for forskning, og på den andre siden et sted for utøving og inspirasjon til å spille og lage ny musikk.


Hastverk
Forskningssiden har som mål å katalogisere og digitalisere store deler av Nordheims produksjon, noter og manuskripter, notater, og lydbånd.

Herresthal forteller at de dessuten har gjort flere intervjuer med blant annet komponisten og lydteknikeren Eugeniusz Rudnik, som jobbet tett med Nordehim i det elektroniske lydstudiet Studio Experymentalne Warsawa på sekstitallet.

– Det er viktig for oss å finne fram til folk som kan fortelle oss litt om en periode som er i ferd med å forsvinne. Mange av de som faktisk var der begynner å komme opp i årene, så det haster faktisk litt, sier Herresthal.


Følg Ballade på Twitter


Nye retninger
Ivar Frounberg leder den eksperimentelle siden av Nordheimsenteret.

– Hva gjør en enhet for eksperimentell musikk?

– Det er et forsøk på å fange opp de nye retningene som skjer innenfor kunstmusikken, sier Frounberg.

– For eksempel har vi et prosjekt gående nå om radikal interpretasjon, hvordan man kan skape nye opplevelser og helt ny form gjennom for eksempel ominstrumentering og bruk av andre medier enn de tradisjonelle, sier han.

– Vi jobber også med interaktivitet mellom lyd og bilde – hvordan er interaksjonen med musikken når man inkluderer lys, bilde og video? Når forsvinner lydopplevelsen, når overtar bildet, og omvendt? Det er en lang diskusjon, som er veldig aktuell.


Les også: MICs Arne Nordheim-biografi


Impro i sentrum
Men det er heller ikke bare forskning og eksperimentell komposisjon som behandles på senteret.

Også improvisasjon har fått sin plass. Live Maria Roggen leder improvisasjonsenheten.

– Hvorfor ha en improvissasjonssenhet under Nordheimsenteret?

– Arne Nordheimsenteret skal både favne arven fra forrige århundre og peke framover. I nåtidens eksperimentelle musikk har det improviserte en soleklar rolle, sier Roggen.

Hun peker på at den skrevne samtidsmusikken har en mye sterkere akademisk tradisjon.

– Det eksisterer et kompetanseskille mellom improtradisjonene og den noterte samtidsmusikkens anvendelse av improvisasjon. Ettersom komposisjonsmiljøene har en sterkere skriftlig og akademisk tradisjon, synes jeg det er viktig å nå legge vekt på en synliggjøring av den kompetansen og de metodene som er utvikles i den samspillbaserte, norske improvisasjonsmusikken, sier hun.


Tverrfaglig pionerånd
Også Herresthal legger vekt på senterets tverrfaglighet.

– Vi føler et ansvar for de siste femti årene – ikke bare for Nordheims musikk, men også for annen musikk som er skapt i hans tid. Der er det grenseoverganger mellom det skrevne og det improviserte, sier han.

– Nyskapninger på tvers av sjangre er et viktig element i tverrkunstneriske uttrykksformer. Det er helt i Nordheims ånd. Og det er det vi skal videreføre – pionerånden.

Av Maren Ørstavik Foto/illustrasjon:
Genre\Classical, Education