Rødt: Kulturtilgang over skatteseddelen

POLITISK RUNDSPØRRING: Er fri fildeling verneverdig? Bør åndsverkloven i så fall endres? Hvor mye overvåkning kan vi tillate på nettet? Ballade har fått de politiske partienes synspunkter på fildeling, regelverk og håndhevelse. I dag svarer Elin Volder Rutle, andrekandidat for Rødt i Oslo.

Av Carl Kristian Johansen og Tellef Øgrim

Er fildelingen verneverdig? Bør i så fall åndsverkloven endres? Hvor mye overvåkning kan vi tillate? Debatten på dette feltet har vært preget av skyttergravsmentalitet. Kan vi håpe på et bedre debattklima der både prinsipper og konkrete tiltak kan vurderes nøkternt?

Den rød-grønne regjeringen har sagt at den skal ta opp åndsverkloven til revisjon i løpet av 2009. Saken kommer trolig til Stortinget i høst, men like trolig etter valget.

Hvor går de politiske skillelinjene i fildelingssaken? Mener partiene i bunn og grunn det samme bak fernisset av politisk retorikk? Eller vil holdningene til disse problemstillingene, som skal veie opphavspersonens rettigheter mot fri deling av kultur, avtegnes etter tradisjonelle politiske akser, med fokus på eiendomsretten og kommersielle næringsaspekter til høyre for sentrum, og de kollektive rettene til venstre?

Hittil har V, H, Sp, KrF, Ap, SV og FrP svart på våre spørsmål. I dag svarer Rødt.

Mener partiet at fri fildeling er en positiv kraft i utviklingen av Internett?

Fildeling åpner for muligheter for informasjonsutveksling som for bare noen år siden var helt utenkelige. I Norge har imidlertid debatten dreid seg mest om deling av digitale kulturprodukter som musikk, film og i noen grad litteratur. Vi er generelt positive til delingskulturen, men vi er opptatt av å finne gode løsninger for å sikre kulturprodusentenes levebrød.

Er verdien av fildelingen i så fall så stor at man ikke bør begrense den?

Det finnes sider ved fildelingen som bør begrenses. Deling av ulovlig pornografi bør for eksempel bekjempes på linje med annen distribusjon av ulovlig materiale. Når det gjelder musikk og film er det hensiktsmessig å finne fram til en modell som tillater ubegrenset deling uten at produsentene lider økonomisk tap.

Mener dere at man kan regulere fildelingen? I så fall på hvilken måte?

Alt kan reguleres og fildeling er intet unntak. Å regulere markedet for fildeling innebærer imidlertid at det offentlige tar et større ansvar og kommer på banen som en troverdig aktør. Vi ville blant annet være positive til reguleringstiltak som fremmer norsk musikk, tilsvarende de som eksisterer for radio i dag.

Flere undersøkelser, blant annet de foretatt av det svenske TONO (STIM) og Handelshøyskolen BI tyder på at det er betalingsvilje der ute, også blant fildelerne.

Dette handler om hvem som leverer den beste løsningen for deling av digital kultur. Her har NRK gjort en genistrek ved å legge ut alle sine programmer gratis på nett. Dermed møter de ingen konkurranse fra den ulovlige fildelingen. NRK fungerer riktignok etter en modell som tillater slik deling og en tilsvarende modell ønsker vi å overføre til nye og flere sektorer. Å sikre gratis og kvalitativ tilgang til informasjon og kultur bør være en opplagt oppgave for det offentlige. Dersom det offentlige var den ledende leverandøren av fildelingstjenester ville kompensasjon av opphavspersonene blitt mye enklere.

Hvordan vil partiet stimulere til videre innovasjon av betalingstjenester som kan overflødiggjøre den ulovlige delingen av opphavsbeskyttet materiale?

Rødt er generelt mer interessert i å utvikle en offentlig innkjøpsordning som den bibliotekene har i dag. Det er ingenting som tilsier at denne ikke skal kunne overføres til digitale kulturprodukter også. Og du finner vel knapt en norsk forfatter som er motstander av bibliotekenes innkjøpsordning.

Bør vi etablere et system for kompensasjon/avregning av musikkfiler som brukerne selv velger å distribuere i nettverk, gjennom:

* å belaste den enkelte fildeler pr. nedlasting gjennom internettabonnementet

* en generell avgift på alle internettabonnementer

* en kollektiv kompensasjonsordning finansiert over skatteseddelen, med en størrelse som er fastsatt av Stortinget, på samme måte som kopiering til privat bruk kompenseres i dag

Her er det flere ulike modeller som kan ha noe for seg. Vi tror det vil være nyttig om representanter for underholdningsbransjen, kulturprodusentene og fildelerne kom sammen og diskuterte hvilken modell som ville fungere best. For vår del er vårt prinsipielle standpunkt at tilgangen til kultur er en universell rettighet, og vi mener således at det bør være et offentlig ansvar å sikre en slik tilgang. Det må nødvendigvis finansieres over skatteseddelen. Å begrense markedets makt over kulturen vil dessuten føre til et større mangfold.

Er dere villige til å ta opp enerettene i åndsverkloven, nærmere bestemt eksemplarframstillingsretten og retten til tilgjengeliggjøring, til ny diskusjon, så fremt dette kan bidra til en styrking av balansen mellom rettighetshaverne og internettbrukernes interesser?

Rødt har alltid vært opptatt av å sikre kulturprodusentenes rettigheter, men vi mener det er helt nødvendig med en endring av dagens lovverk. Vi kan ikke ha en situasjon der det store flertallet av norsk ungdom kriminaliseres på grunn av en aktivitet som er fullstendig sosialt akseptert av nær sagt hele den oppvoksende generasjonen. Loven er i utakt med virkeligheten og fokuset må derfor være å komme fram til en ny lovgivning som både åpner for det positive i delingskulturen og samtidig sikrer opphavspersonenes levebrød.

Det er bred enighet om at opphavsretten også gjelder på Internett. Hvordan bør vi i så fall prioritere håndhevingen av åndsverkloven, og hva må til for å gjøre denne håndhevingen effektiv?

Det er fullstendig meningsløst å kaste fjortenåringer i fengsel for å ha delt opphavsrettbeskyttet materiale på nett. Like meningsløst blir det å forsøke å ta de såkalte bakmennene, som ikke har gjort annet enn å tilrettelegge for utveksling av filmateriale. Her snakker vi om en lovgivning som er fullstendig i utakt med virkeligheten. Det er hverken mulig eller hensiktsmessig å håndheve loven - derfor må den endres. Det må satses på andre måter å sikre opphavspersonenes anerkjennelse for sine verk på, og deres inntektsgrunnlag, enn dagens foreldede åndsverkslov.

Hvor langt bør vi være villige til å gå i håndheving av åndsverkloven på Internett i forhold til personvernet?

Som tidligere nevnt har vi liten tro på at loven lar seg håndheve på Internett. I tillegg mener vi personvernet står i en særstilling. Vi motsetter oss en situasjon der all aktivitet på Internett overvåkes, og ønsker oss derfor at det offentlige tar ansvar for å finne gode finansieringsløsninger for artister og andre som med dagens system berøres negativt.

I en utredning fra Personvernkommisjonen ( NOU 2009: 1 "Individ og integritet") foreslås det en nemd for Internett. Denne nemden skal være forpliktende for nettleverandører, og det skisseres at nemden skal kunne jobbe raskt, effektivt og sørge for tilstrekkelig vern av opphavsmennenes interesser og prinsippet om fri utveksling av kultur på Internett. Hva mener partiet om etableringen av en slik nemd?

Rødt er positive til at det offentlige tar ansvar, både for kulturprodusentenes ve og vel, og for forbrukernes interesser. Dersom en slik nemd kan bidra til å løse den nåværende interessekonflikten mellom kulturprodusenter og forbrukere vil det bety et stort skritt i riktig retning.

Venstre ønsker seg en offentlig utredning av fildeling og opphavsrett på Internett i form av en NOU for så raskt som mulig å skape et felles kunnskapsgrunnlag, og foreslå politiske løsninger. Hva mener partiet om en slik utredning, og hvilke problemstillinger (de viktigste) bør i så fall inn i en slik NOU?

Å tilegne seg kunnskap og et kvalitetssikret tallmateriale rundt fildeling er viktig for å kunne utvikle tilfredsstillende modeller for framtidig sosial deling. Rødt er svært positive til en slik utredning. De viktigste problemstillingene å ta tak i er hvordan man skal sørge for kulturprodusentenes inntektsgrunnlag, hvordan sikre et bredt kulturelt mangfold og hvordan man tilrettelegger for lik tilgang til digitale kulturprodukter.

Har partiet noen oppfatning av hvorvidt det stemmer at fildelingen fører til fall i platesalget?

Fildelingen har sikkert bidratt til fall i platesalget. Desto viktigere er det å finne nye måter å sikre inntekter for musikere. Samtidig fører fildeling til en sterk økning i interesse for musikk, og trolig også en større bredde og spredning av musikk til steder der plateselskapene selv ikke ønsker distribusjon. Et eksempel på er at Datarock har store utsolgte konserter i Argentina, der et stort flertall synger med på låtene. Siden Datarocks plateselskap ikke distribuerer platene deres dit, er dette ene og alene et resultat av fildelingen. Ellers registrerer vi en oppblomstring av mindre indieselskap som vi gleder oss over. Det viser at betalingsviljen stadig er til stede, men at tiden da plateselskapsdirektøren kunne tjene seg søkkrik på musikernes åndsverk muligens går mot slutten.

Hvor viktig er det at vi kommer fram til, for eksempel i nevnte NOU, en begrunnet oppfatning av hvor skadelig fildelingen er?

Eksplosjonen av fildeling må sees i sammenheng med andre sosiale, delings- og dugnadsbaserte bevegelser på nett, med Creative Commons, åpen kildekode og nettleksikonet Wikipedia som de beste eksemplene. En bevegelse som har fri informasjonsutveksling og skaperglede som sine fremste kjennetegn kan ikke sees på som skadelig. Det interessante med en slik utredning må bli å regne ut hvor mye opphavspersonene taper, for deretter å finne en løsning for kompensasjon av disse.