Året 2007, tredje del: The Music Stopped
Kulturskribent Bjørn Hovde retter i dette essayet blikket mot det kommende kommunevalget. I velkjent, refsende stil maner han til oppvåkning i kultur-Norge: - Vil kultur-Norge våkne fra Tornerosesøvnen og samle seg foran den kommende lavinen av budsjettkutt og støtteavvikling? Eller vil man våkne opp på blåmandag og finne ut at øvingslokalet i kommunehuset er solgt til den lokale investor, spør han retorisk.
Av Bjørn Hovde
Året er kommet i gang. Gudskjelov kom det litt snø, så får vi kanskje fred fra miljøapokalyptikerne som kryper ut av treverket hver gang det må brukes snøkanon i Holmenkollen. Hva har så utspilt seg i norsk offentlighet? Her er et lite dikt:
Valla Yssen
Yssen Valla
Vallyssen
Yssevalla
Lallavyssen
Sallaessen
Vylleassen
Bysselalla
Bysse Yssen
Zzzzz…. (snork)
Den differensierte norske presse (vegedagbla) har dekket dette traurige, forsurede venninnespetakkelet fra alle vinkler. Nå mangler vi bare at noen feminister på statsregulativ rykker ut og påpeker at en mannlig leder neppe måtte ha gått samme kanossagang i offentligheten hvis han hadde oppført seg som et arrogant rasshøl på jobben. Nåvel, dette skulle egentlig handle om musikk.
2007 er her, og alle med interesse for de kulturelle uttrykks framtidige forhold har nå et fikseringspunkt å orientere seg etter: September. Da er det nemlig kommunevalg, og vi vet allerede hvem vinneren blir: De stakkars hundsede nordmenns talerør, Fremskrittspartiet. Disse folka ligger an til å kapre rundt hundre, kanskje langt flere, ordførerstillinger. I dusinvis av kommuner kommer de til å ta over hele butikken. I flere av de største byene vil de bli det største partiet. Alle som sysler med kulturell aktivitet, og hva er vel mer utbredt innen kulturfeltet enn musikk og sang, bør snarest ta dette inn over seg.
Hva vil skje i din kommune hvis FrP tar over? Jo da, sannsynligvis massivt salg av kommunal eiendom for å skape fete overskudd på budsjettene for å sikre gjenvalg om fire år. Som i Oslo, hvor Høyrebyrådet har holdt på å dumpe verdier det har tatt fellesskapet generasjoner å bygge opp, solgt til slasker som leier ut til horer og halliker og lar eiendommene forfalle til de ramler ned i hodene på folk. Eiendomsskatt og annet svineri blir vi kvitt, det blir polutsalg i hvert veikryss og billige polakker som gjør drittarbeidet går for lut og kaldt vann.
Krana skrus igjen
Men så var det dette kulturhuset som det forrige Arbeiderpartiledede kommunestyret fikk reist. Der holdes korøvelser, rockeverksted og bygdeoperaen setter opp sine forestillinger. Hva gjør vi med dette utgiftssluket? Jo, gamle Olga på gamlehjemmet bor jo på dobbeltrom, et greit eksempel på overgrep mot våre gamle, de som bygde landet. Kulturhuset vedtas solgt. En operatør i reiselivsbransjen tar over, hiver ut rockerne og åpner luksus-spa, så gamle Olga får dyppe sine giktbrudne lanker i skumbad og basseng
Hvorfor skulle FrP-politikere bevilge penger til et musikkliv som i all hovedsak sogner til et motsatt politisk miljø. I alle år har norske artister og utøvere bedrevet låtsnekkerier med affirmativ holdning til verdier som ligger fjernt fra ordlyden i Fremskrittspartiets program. En overveiende hoveddel av norske visesangere, rockere og andre som har uttalt seg politisk, kan tas til inntekt for typisk venstresidestandpunkt.
Hvorfor skulle FrP-politikere ville støtte denne virksomheten, lokalt eller nasjonalt, når de kommer i posisjon? Deres motretorikk er enkel og håndgripelig, med et enkelt flertallsvedtak vil den offentlige pengekrana til ”sosialister” og ”venstreekstreme” i musikkmiljøene bli skrudd igjen.
Den største politiske omveltning i Norge siden 1945
Dette kan godt bli utviklingen om noen måneder, framtida er snart her. Om 2 ½ år kommer FrP med stor sannsynlighet å innta regjeringskontorene sammen med et redusert og kuet Høyre. Blåjakkene i Erna Solberg-partiet skal prise seg lykkelige om de får 10 % av stemmene i 2011 etter at velgerne har jumpa over til villastrøk og forstadsliberalistene i Venstre, eller rett og slett gått over til Siv Jensen, framtidens kvinne og vår neste statsminister. Det spørs om Høyres store komikertalent Jan Tore Sanner må omdefinere meningen med sin udødelige ”Tause Birgitte”-vits i stortingsdebatten om (gjesp) Yssen-Valla nylig.
Det er ikke mange måneder igjen, men når skal folk som sysler med musikk og kunstnerisk utøvende virksomhet for øvrig, få øynene opp for det alvor som ligger rett foran oss? Vi står på terskelen til den største politiske omveltning i Norge siden 1945. Her tas ingen fanger, alt blir til salgs.
Kunst og kultur? Det er Titanofestival, det. Opera i Bjørvika? Ikke om vi hadde fått bestemt. Rockeverksted i kulturhuset? Kløpp håret og få dere arbeid. Naive Norge? Si heller naive Høyre, som med temmelig stor sikkerhet kommer til å samarbeide med gromgutta til ho Siv og for seint finne ut at de blir spist levende av storebror FrP. I 2015 kommer de neppe over sperregrensa.
Svarte framtidsforestillinger
Vil kultur-Norge våkne fra Tornerosesøvnen og samle seg foran den kommende lavinen av budsjettkutt og støtteavvikling? Eller vil man våkne opp på blåmandag og finne ut at øvingslokalet i kommunehuset er solgt til den lokale investor (som leier ut til den lokale hallik), at turnebidraget er trukket tilbake og at jazzfestivalen må klare seg uten kommunalt bidrag. Og om 2 ½ år: Rikskonsertene opphører? Operaen blir en privat stiftelse? All offtenlig støtte til ”langhåret” rock og ”uforståelig pling-plong” fjernes med et flertallsvedtak hvor Høyre holder seg for nesen og stemmer for?
Dette er kanskje svarte framtidsforestillinger og et worst-case scenario. Ikke desto mindre skylder hele det kunstneriske felt i Norge å tenke seriøst igjennom disse dystre utsiktene. Vi vet at FrP vil gjøre et brakvalg. Makter vi å ta inn over oss de mulige konsekvensene av et slikt valgutfall? Det er skarve åtte måneder igjen.
Hvordan blir det å leve som avantgardemusiker i FrP-staten? Temmelig magert, vil jeg mene. Det er kanskje magert nå også, men alt tyder på at det vil bli enda trangere mellom barken og veden når de hundsede og plagede nordmenns parti tar makta. Da blir det lyden av det kollektive rap i alle kanaler, lukten av de vrengte mager vil bre seg som en kjempefis og fjertetåka ligge tjukk som graut mens offentlig eiendom selges som om det avholdt loppemarked over Gerhardsen-statens etterlatenskaper. Låne plater på Deichman? Sorry, biblioteket måtte stenge da de private investorene ikke klarte å drive med overskudd. Sistemann ut fikk beskjed om å slukke lyset. Vil lyset slukkes i september 2007 for kultur, og i vår sammenheng musikkaktiviteter, i dusinvis av norske kommuner?
Tiden vil vise, men vil musikklivet og kulturlivet ta innover seg hva vi står overfor før det er for sent?
Den forurettede mine blir vårt ansikt utad
Dette er presserende spørsmål som veier tungt mot sinnene til alle som holder åndsliv og kunst høyt i Norge i dag. FrP kommer, lik det eller ei. Nå skal plebeierne ha sin revansj over ”fiffen” og ”finkulturen”, promperopet fra den nasjonale tykktarm har krøpet mot anusåpningen og vil ut i det fri. Den forurettede mine blir vårt ansikt utad. Vi er sinte som f… og finner oss ikke i å bli hundset av bedrevitere lengre. ”Jeg stemmer på Siv og Carl, det er reale folk som snakker så vanlige folk skjønner dem.” Nå skal vi endelig vise alle som har kalt oss idioter at vi kan styre. Og så videre.
Spørsmålet vil bli: Hvor var du valgdagen 2007?
Så du hva som var under oppseiling, eller fikk du rødvinen i vranghalsen blåmandagen derpå, da din nye FrP-ordfører på førstesiden av lokalavisa proklamerer store nedskjæringer innen ”kultur og annen unødvendig luksus”?
Elfenbenstårnene skjelver i sine grunnvoller. Redde seg den som kan. Sistemann slukker lyset.