Økt barnemusikkstatus?
Bajazz og MiniØya er nye tilskudd i musikktilbudet til barn. Men er musikk for barn lavstatus? Bajazz og MiniØya tar saken.

Bergen Jazzforum har siden 1997 arrangert enkeltkonserter for barn i sine halvårlige konsertprogrammer og gjort konserter for barn på Nattjazz, alt under fanen Bajazz. Førstkommende helg konsentreres innsatsen når den første Bajazzfestivalen på USF Verftet skal gå av stabelen.

På programmet, som omfatter en rekke konserter for barnefamilier, står også en paneldebatt med påstanden ”Hvorfor havner musikk for barn i skyggen av musikk for voksne?”.

Linda Skipnes Strand, daglig leder i Bergen Jazzforum, forteller at til tross for en enorm oppslutning rundt Bajazz-konsertene og positive tilbakemeldinger på kvalitet, sliter man på bookingsiden. Hennes erfaring er at det alt for liten interesse for å gjøre konserter for barn og at tilbudet fra voksne som vil gjøre slike konserter er lite.

- Det finnes ikke undervisning i musikk for barn, og når det skrives om denne musikken havner den på barnesidene og ikke på musikksidene i avisene.

- Vi mistenker at musikk for barn er lavstatus over hele fjøla, sier Skipnes Strand.

I panelet i Bergen stiller representanter fra både utøvere, utdanningsinstitusjoner, Rikskonsertene, samt Jan Landro, kulturredaktør i Bergens Tidende, og statssekretær Lubna Jaffery Fjell. I den faglige biten av Bajazzfestivalen kommer også Ole Hamre til å holde et konsertforedrag.

- Artistene som regelmessig gjør konserter for barn sier at det er mye mer krevende å gjøre konserter for barn enn for voksne, siden de gir så direkte tilbakemeldinger. Barn bare går hvis de synes det er kjedelig eller roper det rett ut, mens voksne bare klapper høflig. Da er det en fordel å kunne improvisere, sier Skipnes Strand.

Øyafestivalen har fra i år etablert et tilbud for barn under 16 år. Den 26. og 27. juni skjer MiniØya i Tøyenparken, og på plakaten står Casiokids, The Blacksheeps, Keep of Kalessin, HGH, Hurra Torpedo, Donkeyboy, Hiawata og Skaidi.

MiniØya arrangeres litt på det samme premisset som paneldebatten i Bergen kommende helg tar opp.

- MiniØya har ingen kampsak mot det man oppfatter som barnemusikk, for det skjer mye spennende der. Men dette er musikk som allerede er tilgjengelig for barn. På MiniØya vil vi utfordre grensene litt og gi barn muligheten til å se både nye ting og stjernene sine live, sier Linn Catrine Lunder, daglig leder og initiativtager bak MiniØya.

MiniØya definerer seg selv som en seriøs kulturaktør og har i motsetning til Bajazz hatt en opplevelse av å bli tatt som nettopp det i mediene. Omtalen av festivalen har havnet i kultursidene til Dagens Næringsliv, Dagbladet og Aftenposten.

MiniØya har også bevisst valgt å sette 16 år som øvre aldergrense for barn uten følge med voksne.

- Det er et strategisk valg for å tydeliggjøre at dette er et barnefamiliearrangement, slik at vi ikke fyller parken med folk over 16 år som vil se Keep of Kalessin og Donkeyboy. Vi har også fridd til større artister og sagt at ”her har dere et arrangement med en helt annen målgruppe som ikke utfordrer eksklusiviteten til andre konserter i Oslo-området.” Vi skulle ønske flere artister kunne tatt invitasjonen, sier Lunder.

Claes Olsen i Øyafestivalen bidrar i bookingarbeidet til MiniØya.

- Vi hadde håpet at flere etablerte artister tok kontakt og sa at de ville gjøre noe for barna. Vi har utfordret flere på det uten at noe har skjedd. Det hadde vært spennende om norske artister kunne tenke ut av boksen, og gjort et barneshow. Ikke endret på låtene, men tenkt litt annerledes, sier Olsen.

Han mener at en barnefestival støter på andre utfordringer i forhold til budsjettarbeidet. Billettprisene må være lave og man har ikke inntekter fra ølsalg. Det fører igjen til at man ikke kan betale ordinære festivalhonorarer på barnefestivaler.

- Artisten må selvfølgelig bestemme selv. Det er en periode på sommeren de tjener mye penger, og jeg skjønner at de må tenke på inntekten sin. Vi har selvfølgelig forståelse for det. Det er ikke så lett å leve som artist i Norge.

- På en annen side kunne de tenkt at dette er en måte å bygge seg opp et marked på, sier han.

Olsen mener det er alt for få arrangementer for barn generelt sett og at man i stor grad er prisgitt årlige barnearrangementer i regi av institusjoner som Operaen og Litteraturhuset.

- Tilbudet er hysterisk dårlig, mener Olsen.

Flere andre arrangører og festivaler har allerede spesialtilbud for barn. Eksempler er Barnivalen under Kongsberg jazzfestival og konsertserien Blårollinger i Oslo.

Av Carl Kristian Johansen Foto/illustrasjon: