Drapsforsøket på Quart
Dagbladet er ute etter Quartfestivalen, skriver Natt&Dag-redaktør Audun Vinger: - I et slags uoffisielt norgesmesterskap i gravende journalistikk, har økonomisk uorden og personalproblemer blitt presentert for den som måtte være interessert, med en soleklar baktanke om å sette hele festivalen i diskreditt, og å så tvil om avviklingen av årets festival, kort sagt prøve å nedlegge hele driten. Vinger betegner Dagbladets fokusering på artisthonorarer og raidere som "tragikomisk", "komisk" og "unyansert". - Dette er bare med på å bekrefte inntrykket av at dette ikke dreier seg om objektiv journalistikk, men en bevisst bakvaskelseskampanje, mener Vinger.

Av Audun Vinger, Sjefsredaktør i Natt&Dag

Gjennom en artikkelserie nå på nyåret har Dagbladet vridd rundt tenningen på møkkasprederen de kjørte med slik vellyst gjennom hele 2004. Glem Tines ostesnusk eller Pass-Its David Toska-props: det er på Quartfestivalen de største forbrytelser mot nordmannen er blitt begått. I et slags uoffisielt norgesmesterskap i gravende journalistikk, har økonomisk uorden og personalproblemer blitt presentert for den som måtte være interessert, med en soleklar baktanke om å sette hele festivalen i diskreditt, og å så tvil om avviklingen av årets festival, kort sagt prøve å nedlegge hele driten.

Noe snodig, all den tid avisens ungdomsbilag Dagbladet Fredag er en svært dominerende mediesponsor under Quartfestivalen, og har klausuler om at mindre aktører som f.eks Natt&Dag ikke lenger tillates å gjøre de minste aktiviteter under Quartfestivalen. En viss verdi må Dagbladet altså se i Quart, eller i alle fall «fenomenet Quart».

Årets skyts har i hovedsak blitt rettet mot overhonorering og artistenes uhørte krav bak scenen. Dette er en tragikomisk vinkling, som fungerer som bensin på bålet for folks Dagbladskapte fordomsoppfatning av Quart som landets mest hodeløse festival. Ved gjentatte opslag om Quartfestivalens økonomi skapes det bevisst et inntrykk av at det har foregått noe ulovlig bak kulissene på Quartkontoret. Men har det egentlig det? Turboneger ba om å få honoraret sitt levert i sorte plastsekker, som en mediegimmick, men når Dagbladet skriver om det får man nærmest inntrykk av at slikt er fast takst på Norges største festival.

Og Quartfestivalen skal altså kritiseres fordi de gir FOR MANGE PENGER til små norske band?

Artister som etterhvert har vent seg til å måtte stille opp gratis for hva det skulle være, i den evinnelige norske dugnadsånden? Er det ikke bare flott at en av festivalene gir lønn som fortjent? Og dette med å videreformidle artistenes ridere, det vil si listen over mat, drikke og diverse som er ønsket før og etter konsert, hvor kommer dette fra? Skal ikke disse rockens foregangsmenn og -kvinner få kunne gi noen retningslinjer på under hvilke forhold de kan utføre sitt arbeid? Husk at disse har kastet alle rettigheter på båten hva gjelder pensjonspoeng og andre «frynsegoder» som vanlige arbeidstagere ser på som selvfølger.

Å male et bilde av disse artistene som kravstore og sære er svært uretttferdig. Når det gjelder honorarene blir det også komisk unyansert å sammenligne summer. «Soloartist Alicia Keys fikk 1.5 millioner kroner for å spille!», skrives det, for å lure flyktige lesere til å tro at Quarten er så spandable at de skyfler alle pengene inn på kontoen til jenta fra Hells Kitchen. Dette er gigantiske produksjoner med femti til hundre mennesker på lønningslista. Og hvilke krefter innen MusikkNorge var det som uttalte seg kritisk i denne sammenhengen? Var det virkelig «den norske musikkbransjen»? Eller var det snarere personer som har sine egne festivaler å selge, nærmere bestemt Slottsfjellfestivalen og Øyafefestivalen?

Dette er bare med på å bekrefte inntrykket av at dette ikke dreier seg om objektiv journalistikk, men en bevisst bakvaskelseskampanje. Tenk også på hvem som har lekket disse vanligvis konfidensielle opplysningene til Dagbladet.

APROPOS: Dagbladet.no videreformidlet onsdag 16. februar et tåredryppende tabloidintervju med tidligere Quart-pressetalsmann Pål Hetland, gjort på musikkbransjenettstedet ballade.no. Han mener at festivalen allerede er død, men har dog helt andre motiver enn Dagbladet for å stikke spaden i jorda. Han savner tiden da det var rus, gjøgleri og oppvigleri i sentrum for Quarten. Det er mulig at det har vært kjipt å leve som utskudd i Kristiansand, og at å kjøre på med mediesjokk og performancekunst inkl. teknorytmer har vært en ypperlig måte å hevne seg på bakstreverske KrF-politikere, men dette har da i bunn og grunn svært lite med publikum å gjøre.

De tusener som år etter år stimler ned mot Caledonien og omegn for å få unike musikkopplevelser og morsomme fester gjennom en uke, gjør det ikke for å vise sin forakt for kommunestyret. Quarten er hele norges festival, og har hele tiden vært frampå med spennende booking. La den fortsette med det. Det handler ikke om å være antiautoritær friteater-dj, det handler om å la seg overvelde av musikk og dens muligheter til å skape samhold og utvikle menneskesinnet.

Tusener av mennesker har hatt sine første skjellsettende konsertopplevelser nede på sørlandet. Dette sies både som menig festivaldeltager, lønnet klubbarrangør, solbrent utenforstående og kry backstagepassinnehaver: La Quarten leve.

Innlegget er også publisert på Dagbladet.no