- Ber om innsats uten oppfølging
- Problemet er at operaen ikke ønsker å inngå forpliktelser, seier komponist Henrik Hellstenius om Den Norske Opera & Ballett si satsing på ny norsk opera. Han og Gisle Kverndokk stør ynsket om eit fagleg utval for å få framstilt nye verk ved institusjonen.

Komponistane Cecilie Ore og Glenn Erik Haugland hevdar i Aftenposten i dag at operasjef Paul Curran ved Den Norske Opera & Ballett har opptredd arrogant og lite kompetent i høve deira idear til ny norsk opera.

Gisle Kverndokk og Henrik Hellstenius, som begge har arbeidd mykje med musikkdramatikk, er samde i at det trengst ei større satsing for å få utvikla nye verk enn det som i dag er tilfellet.

- Jeg er enig med Glenn Erik og Cecilie i at det er viktig at den håndfullen av norske komponister som er interesserte i opera kontinuerlig får bestillinger. Det bekymrer meg at man blir avfeid på idéplanet, seier Kverndokk.

- Det er et stort problem at det ikke finnes noe profesjonelt apparat når det gjelder å utvikle nye verk ved Den Norske Opera & Ballett, seier Hellstenius.


Operatoriet var ein metode
Kverndokk fortel at han etter den nyleg urframførte ”Jorden rundt på 80 dager” er oppfordra til å komma med nye idear, og meiner det signalet er positivt.

Hellstenius meiner imidlertid at det trengst meir bindande samarbeid og kritiserer leiinga for å overlata ein så stor andel av ansvaret til enkeltpersonar.

- Jeg opplever at det er operasjefen som er problemet. Når man hører hvordan Cecilie Ore har blitt behandlet i denne prosessen, er det ikke så fristende å gå videre med arbeidet. Problemet er at operaen ikke ønsker å inngå forpliktelser. De ber om at komponistene arbeider ulønnet langt inn i prosessen og investerer store mengder arbeid i ideer, uten at operaen følger opp med noen plan eller prosess, seier Hellstenuis.

Han peikar på at satsinga på nytt var betre hjå den gamle leiinga, trass i at Bjørn Simensen då han var operasjef fekk mykje kritikk. Mellom anna vart det kritisert at kun eit fåtal av dei verka som Simensen tinga faktisk vart framførte ved operaen.

- Med det man kalte Operatoriet hadde man i alle fall en metode for å utvikle moderne verk, seier han.

Kverndokk er samd.

- Den modellen som fantes med Operatoriet var veldig god. Da er det flere mennesker i sving og andre enn komponisten selv og operaledelsen som satte i gang prosjekter. Det tar lang tid å utvikle en opera og jeg tror det er viktig for komponistene å få støtte til å utvikle noe i begynnerstadiet. Det er ikke gitt at man til å begynne med klarer å presentere hele potensialet i en idé man har, seier han.


Ingen reell prosess
Tidlegare denne månaden, medgav Paul Curran i eit innlegg på Ballade at det ikkje er komme større eigne produksjonar av nye verk i den tida han har vore operasjef ved institusjonen. Han grunngav dette med den lange tida det tar å framstilla nye prosjekt – og peika vidare på at det er fleire tiltak som er satt i gang.

Mellom anna satsinga Verker underveis og Operalaboratoriet, der enkelte eksperimentelle oppføringar av nye verk finn stad. Curran viste elles til at det føregår workshops på to nye verk, der det eine er under vurdering og det andre er tinga.

Er det manglande kommunikasjon mellom komponistane og operaleiinga som gjer at de ikkje kjenner til dette?

- Jeg vet ikke hva som skjer på operaen. Det eneste jeg vet er at bestillingen av Knut Vaages ”Kairos” er i gang. Men det er et prosjekt som i utgangspunktet var initiert av Bjørn Simensen, seier Kverndokk.

- Jeg har uansett ikke blitt invitert til noen reell prosess, og har ikke opplevd å bli møtt med profesjonalitet i forhold til dette arbeidet, seier Hellstenius. - Jeg har selv et prosjekt som jeg har vært i møter med operasjefen om, og som jeg ikke vet om jeg tør investere arbeid i når kollegaer blir møtt med en slik holdning som Cecilie Ore. Nylig sendte jeg ham en e-post med spørsmål om jeg er en del av Verker underveis-prosjektet, men jeg har ikke fått noe svar. Problemet er at man står igjen med et inntrykk av at det arbeidet man legger ned, ikke blir ivaretatt.


Saknar fagleg fundament
Ore er i tvil om operasjefen er kompetent til å vurdera nye verk, og ynskjer seg ein fagkomité som kan sjå på framstillinga av nye verk. Korleis ser de på dette?

- Jeg mener at ideen om en fagkomité er god, svarer Kverndokk. – Da får man inn kompetanse utenfra, og har et apparat rundt seg.

- Det bør i alle fall komme en metode som er fundert i fagfolk med forståelse av hva det er som skal til for å utvikle et nytt verk, seier Hellstenius. - Slik det er nå er mange er i tvil om det er noen reell interesse for utviklingen av nye komposisjoner ved institusjonen.