Quart - Offer for hard konkurranse
KOMMENTAR: Quartfestivalen er historie. Årets festival er avlyst og styret vil denne uken begjære stiftelsen konkurs. Det er neppe mange som er overrasket over det. - Det er mange som har forsøkt på avdramatisere den såkalte festivalkrigen. Men den er høyst reell, og bak ordskiftet mellom festivalene i media skjuler det seg en virkelighet som heter konkurranse, skriver Ballades redaktør i denne kommentaren.

Av Carl Kristian Johansen

Det har i alle år vært vanskelig å få Quartfestivalen til å gå rundt økonomisk, og kulturfondet Cultiva og Kristiansand kommune har nesten årlig kommet på banen med solide redningsplanker etter festivalen. Men den har alltid blitt gjennomført.

Det som er nytt i år er at Quart kastet inn håndkleet før festivalen ble avviklet.

Med fantastisk lave 2000 ordinært solgte billetter under en måned før festivalstart, virker det som det mest fornuftige styret kunne gjøre.


We're only in it for the money

Bakgrunnen for det progressivt nedadstigende billettsalget Quart har opplevd de siste årene er sammensatt. Man skal aldri utelukke kvaliteten på programmeringen som den viktigste faktoren, men det er liten tvil om at Quart har møtt sterk konkurranse om festivalpublikummet de senere årene. Fra midten av 1990-tallet og en status som "hele Norges festival", en festival som dro store internasjonale navn blandet med et godt og mer alternativt program, har markedet endret seg radikalt for Quart.

De største internasjonale artistene opptrer ikke lenger på festivaler. De kjører egne turneer fordi de tjener mest penger på enkeltkonserter.

Samtidig har antall festivaler eksplodert, og kampen om artister og festivalpublikum er dermed hardere enn for bare noen år siden.

Det er ikke lenger naturgitt at man som publikummer velger Quart når man har habile lokale alternativer som Ekstremsportveko på Voss, Skral festival i Grimstad, Moi-festivalen mellom Egersund og Flekkejord, og Kvinesdal Rock Festival.

Dessuten finnes Øyafestivalen i Oslo, Storås utenfor Trondheim og, selvfølgelig, Roskilde i Danmark.


The great rock'n roll swindle

Men Quarts spiker i kista var selvsagt Hovefestivalen. Mens Quart opplyste på pressekonferansen fredag at det er solgt ca. 2000 ordinære billetter, ligger Hove på over 30.000.

Det viser seg at enkeltpersoner har mye å si i kulturlivet, og for Quart viste Toffen Gunnufsen seg å være uerstattelig. I den knallharde konkurransesituasjonen som oppstod etter at Hove var en realitet i 2006, valgte Quart å erstatte Gunnufsens bookingegenskaper med Jørgen Skauge, en person med bare lokal erfaring og uten internasjonalt nettverk. I etterpåklokskapens navn burde Quart-styret i stedet headhuntet en person med erfaring og kontaktnettverk fra en større festival i Skandinavia eller Europa.

Quart hyret en ny bookingsjef etter 2007-festivalen. Den personen Quarts endelikt går hardest ut over er nettopp Andy Inglis. På rekordtid presterte Inglis å sette sammen et 2008-program med en viss fasong, og han gav Quart et entusiastisk og troverdig ansikt utad. Nå har han antagelig svidd av mange av sine kontakter for Quart sin skyld, og må begynne et nytt sted med blanke ark.


Sex & drugs & rock & roll

Personlig har jeg vært på Quart to ganger. I 1993 opplevde jeg en ny og ung festival med et interessant program. I 1996 kom jeg rett fra Roskildefestivalen til et Quart som fremdeles kunne skilte med et interessant program, men der jeg for første gang opplevde å bli behandlet som konsument som deltager på et kulturarrangement. Spriket mellom ekstrem kommersialisme og god alternativ booking skapte en egen energi på Quart, og det er en trend som er videreført blant annet av Øyafestivalen i Oslo. I en noe mindre skala riktignok.

Av egne erfaringer opplevde jeg den sørlandske skjærgården som vakker, og jeg husker gode konserter med Ministry og Motorpsycho.

Men i forsøket på finne tilbake til hva jeg virkelig husker fra Quart dukker det opp, blant mye annet, to bilder i hodet mitt. Kall meg gjerne enfoldig, men hyrdestunden blant svabergene som ble fanget opp av Dagbladets fotograf, og Fuck for forest-stuntet under Cumshots-konserten i 2004, har brent seg fast.

Bildene sier noe om en festival som i mange år tilsynelatende har gått ukontrollert og over stokk og stein. En festival som har vært en arena for frisinn i et pietistisk område, og samtidig vært et sted for mer eller mindre veloverveide ytringer og stunts. Det har vært ekstremt underholdende i agurktiden.

Det er ikke sikkert Quart hadde vært like provoserende utenfor bibelbeltet, men Quart-historien er minnerik. Den historien, inkludert de små og store skandalene, vil sikkert til å bli fortalt så det monner i tiden som kommer.

Blant disse er tidligere pressesjef Pål Hetland som har fått kontrakt med Kagge forlag for å skrive sin Quart- biografi. En forsmak til denne kan leses i et stort intervju tidligere Ballade-redaktør Arvid Skancke-Knutsen gjorde med Hetland i tre deler i 2005; I mine øyne er Quart allerede død, Om svartebørsskandalen - Det var et helvete og En hardcore-versjon av Hotell Cæsar.