- En del av samme kretsløpet
Musikere bør ha tilgang på de samme sponsormidlene som andre felt, mener Kristian Riis.

"Takk for at du setter i gang drømmer. Takk for alle kuldegysningene Takk rock. Du fortjener å få noe tilbake."

Slik lyder det i
en av reklamene som Kristian Riis og Kasper Sandfeldt Bjergbæk fra det danske selskapet Volcano viste under bransjetreffet Sørveiv. Reklamen illustrerer Volcanos ideer om hva som kan fungere av sponsing i partnerskap i musikkfeltet - et samarbeid der begge parter får noe tilbake, der, som de sier det, "band + brand = 2 eller mer".

- Markedet har i dag stort potensiale for mer sponsing til kulturaktiviteter, sa Bjergbæk, og presenterte en oversikt som viste at 69% av befolkningen oppfattet “kultursponsorater” positivt.

En liste over trender innen sponsing ble vist deltakerne på treffet. Punkter som “Forbrukerne aksepterer virksomhetenes kommersielle dagsorden” og “sponsorenes kommersielle tilstedeværelse er akseptert i kulturen” er blant dem.


Les mer om Sørveiv: Grunnmursbygging i Kristiansand


I utakt med omgivelsene
Men er det så entydig? Bare timer tidligere har Peter Jenner, tidligere manager for Pink Floyd og The Clash, stått på samme scene og snakket om viktigheten av å ikke bli en “sell out”. Vær forsiktig med hvem du knytter bandet opp mot!, sa han. Og samme dag sier komponist Maja Ratkje til Dagsavisen at hun er “opprørt over at ikke flere kunstnere og musikere er engasjert” i debatten om Statoils stipender.

Riis kjenner akkurat den debatten bedre enn de fleste. Han sitter i styret til by:Larm og har også vært med i juryen til Statoil-stipendet. Han mener band ofte reagerer instinktivt på slike ting som Statoils stipend - men at denne reaksjonen ikke alltid er i takt med bandets omgivelser.

- Jeg har hatt flere diskusjoner med forskjellige band som har reagert negativt på Statoils sponsing av by:Larm. Jeg spiller selv i bandet Nephew, og har sett hvordan våre fans responderer på ulike samarbeid vi har vært med på - det vil, de bryr seg lite om det. Musikkfeltet har en tendens til å ville stille seg på siden av resten av samfunnet. Greit at vi som musikere fyller et spesielt behov, men samtidig henvender vi oss jo til de samme forbrukerne som andre. Vi er en del av det samme kretsløpet, vi også. Så hvorfor skulle ikke musikere ha tilgang på de samme sponsormidlene som andre felt har?


Ikke Statoil-debatt i Danmark
Generelt er det sånn at dårlige tider i Europa og USA gjør det mer akseptert og forventet at private aktører griper inn og bidrar med midler til både idrett og kultur, heter det i presentasjonen til Bjergbæk og Riis.


- “Annerledeslandet” Norge merket foreløpig lite til den. Du jobber i både Norge og Danmark, ser du noen forskjeller?

- Jeg tror ikke et stipend som Statoilstipendet ville blitt gjenstand for en slik debatt i Danmark som det blir i Norge. Det handler ikke bare om finanskrisen, det dreier seg også om at vi har kommet litt videre i tenkningen om kultursponsing. Vi ser at ulike merkevarer kan hjelpe hverandre, at begge kan få noe igjen for det. Det handler også om å vise staten at musikkfeltet kan skaffe inntekter på egen hånd.


Les mer om dansk debatt: Kulturkamp i sør


Hytte i skogen
Riis nevner den populære artisten Adele, som har gjort et poeng ut av å ikke samarbeide med noen sponsor.

- Og det er kult, det. Det er ikke det jeg sier. Men Volcanos syn på det med sponsing innebærer også å gå en slags dobbeltmoral litt nærmere etter i sømmene. Med mindre man bor i en hytte i skogen, er man en del av det kommersielle kretsløpet. Også Adele er det. Og det er ingenting galt med å se den brede kunsten og kulturen som investeringsobjekter, som kan gi en avkastning tilbake som da igjen kan brukes til mer kunst og kultur.

Av Espen A. Eik Foto/illustrasjon: