Norske bits og bytes ut i verden
Ti år som distributør av digitalisert norsk musikk ut i verden har bragt Phonofile i økonomisk balanse. Men livet som aggregator kan likevel være hardt, på en god måte.

Av Tellef Øgrim

Det har etterhvert blitt et ufattelig antall leverandører, sier Erik Brataas med et sukk, som han umiddelbart understreker er et sukk som må tolkes positivt.

- Ved tiårsjubileet som aggregator (distributør av digitalisert norsk musikk til nettbutikker, red.anm) er vi litt slitne, men på en veldig positiv måte.

I løpet av 2008 kom det totalt 1200 utgivelser inn av døra hos Phonofile. Det vil si, de kommer elektronisk overført fra sin samarbeidspartner Nasjonalbiblioteket, som sørger for den såkalte "rippingen" fra fysisk cd til datafil (i det såkalte wav-format). Sammen med makkeren Knut Bøhn sørger deretter Erik Brataas for at filene tilrettelegges for og sendes til ca 200 forskjellige nettjenester rundt omkring på kloden. Phonofile har i dag ca 30 avtaler med firmaer som står bak de i alt 200 tjenestene.

En av de største utfordringene er at butikkene har vidt forskjellige krav til filene de skal selge. Både filstørrelsen, størrelsen på cover-bildet og ikke minst ekstrainformasjonen som ligger med filen (de såkalte metadataene) varierer kraftig fra tjeneste til tjeneste.

Da selskapet ble startet for ti år siden var det for å levere digitalisert musikk til TV2s fjernsynsproduksjoner. I løpet av et par år hadde imidlertid operasjonen utviklet seg til å bli den digitale distributøren det er i dag.

De første årene fikk Brataas og Bøhn lov til å være mer eller mindre i fred. I takt med digitaliseringen av musikkbransjen har flere og flere av leverandørene, det vil si de nevnte plateselskapene, begynt å forstå verdien av digitalmarkedet.

- De skjønner at det er penger og hente og får dermed større ambisjoner, sier Knut Bøhn.

I dag går Phonofile i balanse både i forhold til drift og pengene som er investert under veis.

Storebror
iTunes tar 67 prosent av filene selskapet sender fra seg og er dermed den suverent største avtageren. Den neste på listen er Musikkonline.no, Phonofiles egen nettbutikk. Så følger Djuice (Telenor), eMusic, Paragallo Mobile og CDON (Twentyfourseven).

- Fordelingen er enda en bekreftelse på hvor sterk iTunes er i dette markedet idag. Selv om iTunes ikke kommer til å gi fra seg lederplassen med det første, vil listen under trolig endre seg som et resultat av etableringen av Platekompaniets nye mp3-butikk (i samarbeid med Aspiro og Telenor, red.anm), sier Brataas.

De to kompanjongene, som har fulgt første fase i digitaliseringen av norsk musikk tett, har store forventninger til Platekompaniets nye butikk.

- iTunes akilleshæl er det redaksjonelle. En aktør som tar det lokale repertoaret på alvor og som ikke minst kan presentere det effektivt, har store muligheter i dette markedet, sier Brataas.

Selv om Musikkonline er nummer to på lista, er det andre tjenester som opptar de fleste av Phonofiles leverandører mest.

- Det er ingen som ringer oss og ber om å få komme på Musikkonline. Alle vil på iTunes og Platekompaniet, sier Bøhn.


Lokale salgssteder
Ikke dessto mindre har Musikkonline, og ikke minst den forlengelsen av butikken som Phonofile utvikler for plateselskapenes egne nettsider, spilt en viktig rolle i utviklingen av den norske digital-markedet.

Musikkonline har blitt kritisert for ikke å ha plater fra norske artister på internasjonale selskaper. Heller ikke på distribusjonssiden har Phonofile jobbet med "de store". De store internasjonale aktørene har sine egne kanaler ut til butikker som iTunes. Dessuten har tomannsfirmaet i Kongens gt. 4 i Oslo ikke hatt ressurser til å forhandle fram avtaler med store, tungrodde plategiganter. Da er de mange, små norske lettere og ha med å gjøre, selv om ikke alles styrke nødvendigvis ligger på det organisatoriske.


Ubeskyttet
Hvordan er Phonofiles forhold til digital kopibeskyttelse?
- Diskusjonen om drm (kopibeskyttelsen, red.anm) i forhold til salg av musikkfiler til odel og eie, er over, sier Brataas, og peker på at forsøkene på å kopibeskytte musikk skapte flere problemer enn muligheter.

Samtidig minner han om Spotify, som sender musikken til brukerenes pc-er via internett, ikke kunne vært mulig uten en sperre mot nedlasting.

- Det er i seg selv en slags drm, sier han.

Phonofiles kanal ut i verden er hovedsakelig forbeholdt plateselskapene. Det vil i si at artisten som velger å gjøre alt selv ikke automatisk har samme tilgangen som den som gir ut på et selskap, selv om det er en lite, norsk enmanns-label. Er ikke det vel konservativt i en nettbasert verden der flere gjør mer selv?

- Jeg tror ikke vil ville kunne drive effektivt hvis vi skulle slippe alle til, sier Brataas.

Hva hvis en stor artist, kanskje en som har et stort navn internasjonalt, skulle bestemme seg for å ta skjeen i egen hånd?

- Det som er vanskelig er å finne en balanse mellom den stolte faren som vil gi ut sin datters singel og artisten som har fem millioner visninger på Myspace, sier Bøhn, og avviser dermed ikke at det tross alt kan finnes en vei direkte inn hos Phonofile utenom et selskap.

Men når fler gjør mer selv, blir ikke dere da til slutt overflødige?

- Det kommer veldig an på plateselskapets rolle. Vi er et verktøy for plateselskapene, og så lenge de finnes vil det være behov for sånne som oss. Vi gjør en avtale med en nettbutikk og så er det opp til selskapene om de vil benytte seg av den eller ikke. Dermed er vi også et eksempel på at mellomleddene var nødvendige også på internett, i hvert fall i denne fasen. For det kreves kompetanse for å gjøre Phonofiles jobb. Det er ikke noen mening i at hvert av de 350 (norske og noen svenske) plateselskapene skal finne opp hjulet hver for seg, sier knut Bøhn, som sammen med Erik Brataas i dag totalt tilbyr cirka 120 000 norske musikkfiler til dagens og morgendagens små og store spotifier.


Phonofile eies av TV2 Invest, Nopa - Foreningen for Norske Komponister og Tekstforfattere, FONO - Foreningen Norske Plateselskaper og NRK Aktivum.