Kirkelige strekk
Tidløs lovprising, urfremføringer, møte med andre religioner og en stumfilm står på programmet for Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, som starter kommende fredag. Spennet er stor, men det blir ingen mart'n, slår festivaldirektør Bente Johnsrud fast.
- Jeg vil gjerne vise folk noe fantastisk de ikke kjenner fra før, og gi folk gode opplevelser ved å åpne for fordypning og innlevelse.
Bente Johnsrud står foran sin tiende festival. Siden starten har 150 000 publikummere vært innom de 260 konsertene hun har hatt ansvaret for. Hvor mange besøkende tør hun håpe på iår?
- Det er vanskelig å tallfeste, men jeg tror det blir ca 15. 000, sier hun før hun legger ut på en vurdering for og mot varmt vær, kaldt vær, regn, snø og andre ting som kan spille inn.
Det eneste hun virker helt sikker på er at programmet blir godt.
Det sømmer seg et jubileum å se tilbake, og hun planlegger å se mye lenger tilbake enn til år 2000.
"Vi vil markere jubileumsåret med en rekke feststemte Te Deum-er. Fra det aller første gregorianske Te Deum via barokkens Campra og Charpentier, til en komposisjon av vår egen tids Arvo Pärt. I anledning jubileet har vi bestilt et nytt Te Deum, komponert av Gisle Kverndokk", som det står å lese i festivalprogrammet.
Det er umulig å nevne alt som skjer fra fredag og fram til 14. mars. Alt er listet opp og omtalt på festivalens nettsider.
Johnsrud ønsker å vise oss hele spennet fra middelalderen og frem til i dag. Hun holder seg ikke med noen stram definisjon av hva kirkemusikk er og ikke er, men viser til at nær sagt alle komponister gjennom historien har skrevet musikk for kirkelige sammenhenger, men at det jo ikke betyr at all kirkemusikk er musikk til bibeltekster.
Hennes oppføringer av Aidia i sandkassen som fireåring faller muligens utenfor, men både Bugge Wesseltoft og hans partner, den oud-spillende Dhafer Youssef fra Tunis, stumfilmen Christus fra 1916, ensembler som Le Concert Spirituel eller Barrokkanerne eller kvedaren Kirsten Bråten Berg faller definitivt innenfor.
Det Johnsrud gjerne skulle hatt med er en oppføring av et scenisk oratorium i kirkerommet. Det er imidlertid et for tungt løft for en festival som ikke vet før i midten av desember hva den har å rutte med på neste års program. Johnsrud drømmer med andre ord om forutsigbarhet, i likhet med mange andre festivalarrangører. (Både Oslo Kommune og opposisjonspartiene i Stortingets kulturkomité har bedt om at festivalen får knutepunktstatus.)