Takk for i år!
KOMMENTAR: I det 2008 ebber ut kommer nyheten om at også Hovefestivalen er konkurs. Dermed settes også punktum for et år der festival etter festival har gått over ende. Men 2008 var også kulturbyåret i Stavanger, Mangfoldsåret, og da det nye operahuset i Bjørvika åpnet. - Det er en milepæl i norsk kulturpolitikk og kulturliv, skriver Ballades avtroppende redaktør.

Av Carl Kristian Johansen

I 2008 har Ballade vært til stede på festivaler over hele landet, fra Barents Spektakel i Kirkenes i nord til Kristiansands Punkt Festival i sør. Vi kan på derfor på bakgrunn av erfaring konkludere med at festivalfloraen er stor og mangfoldig i Norge, og at nettopp geografisk beliggenhet kan være et viktig premiss i profilarbeidet.

2008 er for mange først og fremst det året vi opplevde ekstrem turbulens i festivaløkonomien. Det kan være et resultat av en overetablering i festivalmarkedet. Det kan også være at det norske publikummet, som i et internasjonalt perspektiv tross alt er svært lite, rett og slett ikke er interessert nok i musikk til å holde liv i så mange festivaler.

Konsekvensen av nedgangen kan unektelig se litt komisk ut på avstand. Det tradisjonsrike flaggskipet Quartfestivalen la inn årene før årets arrangement, bare for å oppstå igjen som et slags high concept- eksperiment og investorprosjekt. Og med Hovefestivalens ikke helt uventede konkurs blir det interessant og se om nye Quart igjen kan kapitalisere på dette. Om ikke Hove også gjenoppstår som en Fugl Fønix i januar med engelske festivalinvestorer i ryggen.

2008 har også vært året der knutepunktstatusen ble tildelt Øyafestivalen i pop/rock-segmentet. Slik det ser ut kan Øya være på vei til å lage et bedre program enn fjorårets. Med en beliggenhet i Oslo sentrum og avvikling i august konkurrerer Øya bare med seg selv, og festivalen så godt som garantert utsolgt hus igjen. 2009 kan bli året der Øyafestivalen manifesterer sin posisjon som den desidert største festivalen i Norge. Med mindre den også blir skandalisert, selvsagt. Men iI motsetning til det som har skjedd i Trondheim og Olavsfestdagene er det lite som tyder på det vil falle skjelletter ut av skapet i Middelalderparken.

Olavsfestdagene er et grelt eksempel på at offentlig utnevnte styremedlemmer ikke er i nærheten av å være en garanti for en kontrollert økonomi. Det burde være et tankekors for Trond Giske og selve ideen om knutepunktfestivalen som regional motor i kulturlivet. I akkorden etter Olavsfestdagene har tapet på nærmere 7 millioner kroner blitt distribuert på det private næringslivet og andre aktører som har levert varer, tjenester og innhold. Det har resultert i minst én konkurs, samtidig har det offentlige forsynt OIavsfestdagene med tilstrekkelig egenkapital til å arrangere en ny festival i 2009. Giske har varslet at knutepunktstatusen skal evalueres; det vil være svært merkelig om årets dundrende fiasko ikke diskvalifiserer Olavsfestdagene som knutepunktfestival ved neste korsvei.

Det nye operahuset i Bjørvika åpnet i 2008. Det er en milepæl i norsk kulturpolitikk og kulturliv. Den Norske Opera & Ballett har naturlig nok vært mye omtalt, og det på godt og vondt. Den utsatte åpningsforestillingen ”Jorden Rundt på 80 Dager” av Gisle Kverndokk var den første i en rekke endringer og kutt i Operaens spilleplan, noe som har medført knallhard kritikk der Operaens manglende interesse for ny norsk opera har vært et hett tema her på Ballade. Litt i bakgrunnen har Balletten vært gjenstand for glitrende kritikker der kunstnerisk integritet og utvikling har gjennomgående positive trekk.

I likhet med Den Norske Opera & Ballett har Stavanger2008 utmerket seg med høyt budsjett. Ballade har vært blant mediene med redaksjoner basert på Østlandet som ikke har dekket kulturbyåret så grundig man gjerne skulle ønske. Allikevel, jeg oppfatter Stavanger2008 primært som en regional affære, ikke en nasjonal. Stavangerregionen er stor og virker oppegående nok til å leve med at Akersgata ikke tapetserer kultursidene med stoff fra Stavanger.

Mangfoldsåret ebber også ut nå. I likhet med kulturbyåret i Stavanger har grunnideen vært at 2008 skal være året der gnisten for et langsiktig fokus tennes. Graden av vellykkethet må derfor vurderes på et senere tidspunkt.

Felles for disse prosjektene er store budsjetter og et sterkt offentlig engasjement. I tillegg har sponsormidler fra næringslivet vært avgjørende, spesielt for Operaen. Vi blir fortalt at den økonomiske kollapsen i det amerikanske boligmarkedet til syvende og sist vil få konsekvenser blant annet for Operaens sponsorinntekter. 2009 kan bli svært spennende i så måte.

Personlig vil jeg trekke fram Barents Spektakel i Kirkenes i januar som en av årets opplevelser. Gjennomgangstema var, og er fremdeles, hvordan man forholder seg til grenser som metafysisk størrelse, og mer spesifikt hvordan man forholder seg til grensen mot Russland. Det er en prosessorientert festival der publikum spiller en aktiv rolle, og i bunn ligger ønsket, fra begge sider av grensen, om en enklere grenseovergang og større mellomfolkelig kontakt.

Avslutningsseansen i 20 minusgrader på et det islagte Pikevannet, i praksis på grensen mellom Norge og Russland og med hæren i ekstra beredskap, var en sterk øvelse i grenseoverskridelse for publikum og artister. En Border-Crossing Excercise som handlet om noe langt mer enn å være tilskuer til et band som står på en scene og planker egne eller andres låter eller improviserer inn i seg selv.

Barents Spektakel er et i stor grad finansiert av offentlige midler, og kan også ses på som en forlengelse av norsk politikk på grensen mot Russland og Finland. Der man historisk sett har bygget militærstasjoner, skoler og kirker for å demme opp mot den finske fare elle den russiske bjørn, ønsker man nå det motsatte, nemlig å åpne Norge mot øst, kulturelt og økonomisk. Som musikk- og kulturfestival i dette historisk komplekse bildet, er Barents Spektakel svært spennende.

Musikk i ekstrem natur er kanskje noe man bør dyrke i større grad som noe eksotisk i Norge. For undertegnede har omgivelsene til Trænafestivalen og Finsejazz gitt en ekstra dimensjon til musikken som har blitt framført. Som Damien Rice sa det i mild eufori da ha stod i Kirkehelleren på Træna-øya Sanna og så mot Helgelandskysten flere mil borte: ”It’s like being born into the world.” Slike opplevelser er det verdt å strebe etter også i 2009.

Fra februar 2009 er Tellef Øgrim ansatt som redaktør i Ballade. Undertegnede vil da gå over i en journaliststilling.

Jeg vil takke min stødige og pålitelige kollega Ida Habbestad, og Sture Bjørseth i Bergen, for et fint år i kompaniskap. Samtidig vil jeg også takke Ballades lesere, debattanter og samarbeidspartnere for i år, og ønsker herved at en hver utnytter friperioden som leder fram til det nye året på en god måte.