Usikker på norskandel
Torsdag bidro Filharmonien i Bergen til norskandelen i orkestersalene da Ørjan Matres nye klarinettkonsert ble framført for første gang. - Det viktigste med musikk er ikke hvor den kommer fra, sier Matre.

Både komponist Ørjan Matre og klarinettist Rolf Borch er fra Bergen. Foruten urframføringen av Matres klarinettkonsert skal Bergen Filharmoniske Orkester framføre Anton Bruckners Symfoni nr. 9 i torsdag kveld.

- Hvem tok initiativet til denne klarinettkonserten?

- Det var vel egentlig klarinettisten, i en taxi på Island, sier Ørjan Matre.

- Men så fikk vi raskt Harmonien med oss. Orkesteret har bestilt et verk av meg tidligere, så jeg spurte, og plutselig var prosessen i gang.

- Det med Island hadde jeg helt glemt, ler Borch.

- Men vi har arbeidet mye sammen. Akkurat nå holder vi på med en CD som blir et slags dobbeltportrett, der vi spiller inn verk av Ørjan som har klarinett i besetningen. Konserten skal også med på platen.


Les også: Krever nytenkning om norsk musikk


Prisgitt prøvetiden
De to kommer rett fra intense prøver i Grieghallen. Nye verk må øves inn på samme korte tid som klassikerne orkesteret har spilt mange ganger.

- Man er prisgitt den ene uken som er satt av, og hvis det ikke fungerer da, er det for sent å gjøre noe med det, sier Matre.

- Denne gangen er det noen steder jeg gjerne skulle ha justert balansen mellom orkester og solist. Sånne ting er ofte nødvendig å prøve ut, for det kan fungere ulikt fra orkester til orkester.

Det var egentlig lagt opp til en slik gjennomkjøring av klarinettkonserten i høst. Dessverre ble den avlyst i siste liten, fordi orkesteret fikk for mye å gjøre med musikken de skulle spille på konsert den uka.

- Det var synd, sier Matre.

- Jeg håper de ikke slutter å prøve å få til slike gjennomkjøringer. Det har veldig mye å si, både for meg og for hva musikerne til slutt får på pulten sin.


Les også: Undersøkelsen viser orkestrenes dilemma


Klarinettparasitt
Hvordan kan en slik utprøving arte seg?

- Da jeg skrev duoen Chants til Rolf og trombonisten Marius Hesby, begynte jeg med å skrive 12 små biter som sprikte i alle retninger. Så spilte vi gjennom dem. Etterpå brukte jeg de som fungerte best, som materiale til stykket. Med orkester kan man jobbe på lignende måte med de ulike instrumentgruppene.

I programmet sier du at Rolf Borch skal være en parasitt på sin egen konsert. Hva mener du med dette?

- Tanken var at solisten skulle snike seg inn i sin egen konsert, i stedet for å stå foran og briljere som solister ofte gjør. Jeg har prøvd å få lyden av Rolfs klarinett til å manipulere og påvirke orkesteret, litt som en parasitt trenger inn i en organisme og får den til å endre adferd.

- Jeg hører du sier parasitt, men det er jo veldig vakker musikk, undrer Borch.

- Og det er lange toner og raske løp, så den snikingen betyr heller ikke at det er enkelt!

- En parasitt kan da også være vakker, ler komponisten.

- Jeg har ikke noe behov for å stenge det vakre ute. En sånn antiestetikk er ikke meg.


Norsk eller utenlandsk
Tidligere i år gikk Komponistforeningen ut og krevde at norske orkestre programmerte en høyere andel norskkomponerte verk. Det skjedde etter at deres egen undersøkelse viste at andelen norsk musikk var rundt 10 %, mens tid brukt på nyskrevne lå på ca. 4 %.

Matre og Borch er usikre på om det viktigste med den nye musikken er at den er norsk.

- Orkestrene har selvfølgelig et ansvar for å spille norsk musikk, sier Matre.

- Men det viktigste med musikk er ikke hvor den kommer fra. Jeg skulle gjerne også hørt mer aktuell utenlandsk musikk på konserter her hjemme. Mange nålevende komponister som har vært viktige for meg, har publikum i Norge aldri hørt. Når det er sagt, har tellingen av norske verk ført mye godt med seg.

- Ja, så vidt jeg vet har orkestrene nå etablert et forum der de diskuterer hvordan de skal arbeide med ny musikk, sier Borch, som er medlem av ensembler som Cikada og asamisimasa.


Les også: Er det verdt å benytte år av sine liv for å skrive for orkester?


Har dere studert mange klarinettkonserter i arbeidet med denne?

- Ikke denne gangen, sier komponisten.

- Jeg hørte Webers klarinettkonsert nylig, og det var flott spilt, men musikken sa meg ikke så mye. Jeg er ikke sånn som kjenner alle klassiske verk ut og inn.

- Oj! Vi har visst ikke diskutert klassisk musikk så mye, lyder det fra Borch på den andre siden av bordet.

- Weber er jo fantastisk å spille.

- Jo, sier Matre.

- Men det har hendt at orkestre har ringt og spurt om jeg kan skrive noe til ouvertyre-plassen i programmet. Det at en konsert er nødt til å bestå av ouvertyre, konsert, og symfoni, kan oppleves stivt og forutsigbart. Det neste stykket jeg skal i gang med blir helt annerledes. Planen er å lage så mange som 40-50 små satser på rundt fire sekunder hver. Det hadde vært gøy om orkestre eksperimenterte mer i programmene sine. Sammen med mitt stykke skal de spille Bruckners niende symfoni, et nydelig verk, men jeg vet ikke om min musikk har noe med den å gjøre.


- Rik og god
Det synes dirigent Juanjo Mena, som er Harmoniens første gjestedirigent. Når vi spør om hvordan han opplever Matres musikk, sier han at klarinettkonserten er rik musikk, som kan gi assosiasjoner både til Sibelius og Magnus Lindberg.

- Vi må arbeide, men det er god musikk!