Kan vi stole på NRKs seer- og lyttertall?

- Det kunne vært interessant å vite hvor høyt NRK bød på senderrettighetene til norsk fotball før de trakk seg. 700 millioner kroner, kanskje?, spør Balladeleser Ole Jensen i dette innlegget. Jensen stiller spørsmål ved måten NRK prioriterer i forhold til å kutte medarbeidere fra kulturseksjonen på grunn av dårlig råd. - Nå når forhandlingene har brutt sammen, burde man ha penger til å satse mer på kultur og ikke mindre, mener Jensen.
NRK1 skjermbilde (300x225)

Av Ole Jensen, Skien

Grunnen til at NRK arbeider med planer om å kutte ni faste, høykompetente stillinger i kulturavdelingen (herav tre innen kunstmusikk) er, ifølge et intervju med Nita Kapoor i Ballade den 26. juni, at også NRK må kunne betale sine regninger. Det kunne vært interessant å vite hvor høyt NRK bød på senderrettighetene til norsk fotball før de trakk seg. 700 millioner kroner, kanskje? Hvor mye kultur hadde det vært igjen i NRK, hvis kultursektoren også skulle ha betalt den regningen? Nå når forhandlingene har brutt sammen, burde man ha penger til å satse mer på kultur og ikke mindre.

Selv om planene for kutt i kulturbudsjettet høyst sannsynlig er lagt før forhandlingene med fotballforbundet, tror jeg likevel ikke på at kuttene er økonomisk betinget, slik Nita Kapoor påstår. Den egentlige årsak fremkommer i en bisetning senere i intervjuet med henne:

"Kulturavdelingen har en overtallighet i forhold til bestillinger fra Kringkasterne".

Hvem spør så etter kvalifikasjonene til de få som er knyttet til TV- og radiokanalene (Kringkasterne) og som foretar bestillingen? Kan f.eks. noe av grunnen til at samarbeidet mellom NRK-ledelsen og Kringkastingsorkesteret er vanskelig, være manglende forståelse for den virksomhet orkesteret bedriver? En sitter igjen med det inntrykk at den viktigste kvalifikasjonen til Kringkasterne er at de kan lese seer- og lyttertall, og at de er råbarkede nok til å ta de fulle konsekvensene av disse.

Men kan vi stole på de seer- og lyttertall NRK opererer med?

Min kone og jeg blir stadig oppringt eller kontaktet på internett av meningsmålingsinstitutter som ønsker våre meninger om alskens produkter. Så lenge vi har hatt "Nei til reklame" på postkassen, har vi også sagt nei til å delta i slike undersøkelser. Før jeg sa nei siste gang, spurte jeg utspørgeren om mitt "nei" ville bety, at mine behov og interesser ikke ville bli imøtekommet. Det ble det svart bekreftende på. Så spurte jeg om de også foretok undersøkelser for NRK. Jo, det gjorde de da. Jeg synes at NRK skal be om å få opplyst hvor mange som reserverer seg imot å delta i de målinger de får foretatt. Jeg tror ikke de gjør noen stor feil, hvis de adderer disse til de seer- og lyttertall man opererer med for seriøse kulturprogrammer.

Selv om man likevel kommer ut med lave tall, er det andre ting som også betyr noe. I en tid hvor den store europeiske kulturen, som danner grunnlaget for vår sivilisasjon, holder på å drukne i kjendis-kikking, penge- og reklameinfisert toppidrett, voldelige filmer og dataspill samt sanseløs pengespilling (som NRK av en eller annen grunn støtter opp om) er det viktig at NRK holder fanen høyt på tross av seer- og lyttertall.

Det er derfor vi betaler lisens.

Hvor er våre politikere?

Av - Red. Foto/illustrasjon:
Debate, Media, Politics