Ny nemnd for Internett?
Hvordan Åndsverkloven skal håndheves på Internett er ett av de mest aktuelle spørsmålene i musikkbransjen i Norge i dag. Politiet prioriterer ikke å etterforske ulovlig fildeling, og det ropes etter offentlig engasjement. Kan en nemnd for Internett være en del av løsningen?

Av Carl Kristian Johansen

I januar ble den regjeringsoppnevnte Personvernkommisjonens NOU ”Individ og Integritet - personvern i det digitale samfunnet” avgitt til Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Kommisjonen bestilte et tillegg til utredningen fra advokat Andreas Galtung, som blant annet har opphavsrett, it-rett, telekommunikasjonsrett og personvern som arbeidsfelt.

Galtung var også nestleder i prøveprosjektet Nettnemnda på begynnelsen av dette tiåret, og tar i sitt tillegg til Personvernkommisjonen til orde for opprettelsen av ny nemnd for Internett.

Nemnden skal kunne behandle klager på krenkelser på nettet, og Galtung tenker seg at den skal behandle tre typer saker.

Det handler om personvern, slik som spredning av ulovlige eller ærekrenkende bilder, og spredning av skadelig materiale som for eksempel datavirus. Galtung innlemmer også immateriell krenkelse, altså krenkelse av opphavsrett, som særlig musikkbransjen er utsatt for.

Galtungs tanke er at nemnden skal være et sted der publikum, opphavspersoner, musikkbransje og nettleverandører kan henvende seg, og at nemnden fortløpende kan behandle klager og fatte raske avgjørelser i enkeltsaker.

- En slik nemnd skal ikke rådgi utover eksisterende lovgivning. Det er mer snakk om at en håndhever de regler, rettigheter og plikter som allerede eksisterer. En nemnd kan gjøre dette fortere og enklere enn det tempoet politi og rettvesen opererer med.

- Det er selvsagt ikke meningen at avgjørelsene skal være endelige. Det kan være snakk om tilfeller hvor noen vil gå til domstolene likevel, sier Galtung.


Leverandørene
Galtung mener at Internettleverandørene befinner seg i en mellomposisjon i dag, og at de spesielt vil ha nytte av en slik nemnd. Ikke minst fordi det stadig kommer krav om å overvåke innholdet i leverandørenes tekniske løsninger. Et eksempel er musikkbransjens kamp mot ulovlig fildeling og kravet om utlevering av personopplysninger eller stenging av tilgang til spesifikke nettsider.

Max Manus-saken er et eksempel på en sak som vil kunne fått en løsning i en slik nemnd for Internett, uten at man trengte å gå via tillatelser fra Datatilsynet og Post - og teletilsynet, og til slutt til domstolene, for å få utlevert identiteten til opplaster.

- Da man implementerte siste del av EUs e-handelsdirektiv stod det i forarbeidene at for eksempel nettleverandører som følger rådene til en slik nemnd vil oppfylle alle mulige aktsomhetskrav, og ikke få krav om erstatning senere selv om en domstol skulle komme til et annet resultat. Det vil være en trygghetsfaktor for nettleverandørene som da kan si at de følger påleggene som kommer fra denne nemnden. De slipper da eventuelt å involvere sine advokater eller ta stilling til henvendelsene selv, mener Galtung.

Nettleverandørene ønsker en slik nemnd, mener Galtung, og viser til IKT Norges engasjement i prøveprosjektet Nettnemda, som eksisterte mellom 2001 til 2003. Platebransjens interesseorganisasjon IFPI og Forbrukerrådet ønsker også en nemnd for Internett, sier Galtung.

Nettnemnda ble i sin tid finansiert av private aktører. Disse var villige til å fortsette med nemndløsningen, men betalingsviljen var ikke til stede. Det er vanskelig å finne en fordelingsnøkkel i forhold til hvordan man skal beregne finansiering av en slik nemnd hvis det skal skje privat, mener Galtung.

- Det er min mening at staten bør finansiere dette, og det er enda mer demokratisk om finansieringen kommer fra offentlig sektor. For eksempel slipper man politianmeldelser som allikevel blir henlagt, og i dette feltet er det ofte saker som ikke egner seg for domstolene i det hele tatt. Til syvende og sist vil nemnden være besparende både for bransjen og det offentlige, sier han.


Veiledende eller bindende?
Personvernkommisjonen går inn for de aller fleste elementene som er foreslått i Galtungs tillegg. Det eneste ankepunktet er om nemnden skal være veiledende eller bindende, selv om kommisjonen går inn for at nemndens avgjørelser skal være veiledende.

- Det er veldig mange av forbrukernemndene som har veiledende avgjørelser, men det er nyanser man må diskutere.

Sverige og Danmark har heller ikke en nemnd for Internett i retning av det Galtung skisserer. Som i våre naboland tegnes det internasjonale kartet gjennom implementering av nye lover og direktiver, og ikke minst gjennom domstolsavgjørelser som danner presedens.

- Jeg tror det samme vil skje som da vi laget prøveprosjektet med Nettnemnda. Da fikk vi stor oppmerksomhet i EU-systemet. Jeg vet med sikkerhet at hvis Norge etablerer en slik ordning så vil vi bli møtt med veldig stor interesse enten den er privat eller offentlig, veiledende eller bindende, sier Galtung.


Faglig fundert
Blant mulige organiseringsformer finnes det flere alternativer i kommisjonsrapporten, og Galtung kan tenke seg at en slik nemnd kan være et frittstående forvaltningsorgan like fullt som å ha administrativ forankring til et eksisterende organ, som for eksempel Post- og teletilsynet.

Galtung mener at en slik nemnd bør være satt sammen på faglig grunnlag og at immaterialrett og personvern bør være sentrale kompetanseområder. Disse vil være gjennomgående bedre rustet enn tilfeldige dommerfullmektiger eller saksbehandlere hos politiet, mener han.

Lokaliseringen av ansvarlig departement kan godt være Kulturdepartementet, mener Galtung, men Næringsdepartmentet vil være det meste effektive.

- De sitter på e-handelsloven, og det er et godt fundament. Da trenger man ikke å involvere Stortinget for å få dette på plass. Man må eventuelt lage et regelverk for en ny nemnd. Man har hatt noe før, men det kan ikke brukes til noe annet enn å inspirere.


Galtungs tillegg om en nemd for Internett kan leses på siden 224 til 244 i Personvernkommisjonens utredning.

Hva mener du om en nemnd for Internett?

Skriv en kommentar til denne artikkelen i feltet under, eller send dine synspunkter til ballade@mic.no