Trenger ny forretningsmodell
KRONIKK: Vi vil ikke ta internett fra dere. Men vi vil gjerne ha betalt for musikken vi lager, skriver Susanna K. Wallumrød.

Red. anm: Denne teksten følger opp debatten om musikkselskapene som velger å være tilbakeholdne overfor strømmetjenestene. Debatten startet med Olav Opsviks innlegg "ECM og strømmetenestene". Den har også inkludert innlegg fra Tord Gustavsen, som selv er artist på ECM, et selskap som har valgt å trekke sin musikk fra Spotify.

Det må gå an å si noe om hvordan strømming ser ut for alle oss som forsøksvis lever av å lage ny musikk, uten at resten av verden går i forsvarsposisjon for brukervennlighet og tilgang.

Dere kan ta det helt med ro, vi kommer ikke til å forsøke å ta internett fra dere. Men jeg vil gjerne ha betalt for at musikken min brukes.

Gjennom dagens ordninger er ikke dette tilfelle. Og det er også slik at mange av oss som lager og/eller utgir musikk ikke er i den posisjon at vi kan være med å påvirke utviklingen av nye måter å gjøre dette på. Vi er dømt til å forholde oss til de tariffer som er bestemt. Vi får ikke en gang innblikk i hvordan disse tariffene beregnes.


Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook


Alvorlig situasjon i dag
La det samtidig være klart at noen tjener penger på strømming. Det er ikke slik at alle putter like mye i potten, og så blir det broderlig delt på en solidarisk måte. Slik har det aldri vært i platebransjen, men situasjonen er i dag meget alvorlig.

Jeg er for nyvinning, ny teknologi, jeg elsker internettet, strømming av både musikk og film, og abonnerer på WiMP. Det er dessverre lite vesentlig når alt kommer til alt. Saken er den at inntektsgrunnlaget mitt er i ferd med å forsvinne. Ikke delvis, men helt. Og jeg har ingen medbestemmelse i måten dette skjer på, jeg er nødt til å følge den utviklingen som skjer.

Vi har lenge snakket om at CDen kommer til å dø, det har ikke skjedd helt endelig enda, det er kun et spørsmål om tid. Som Tord Gustavsen skisserte i sitt innlegg her på Ballade, tjener man som opphavsperson til musikk eller innspilling, betraktelig mye mer per solgte CD enn pr avspilte album på strømmetjenestene. "Men det er jo ikke det samme å lytte på et album på en strømmetjeneste som å kjøpe en CD til odel og eie" er det mange som sier….

Nei, det er ikke det samme. Men det erstatter likevel funksjonen til en solgt CD. Og siden musikken er tilgjengelig for strømming, og dette tross alt er slik flere og flere (og etterhvert alle) lytter til musikk, og dermed ikke kjøper CD-plater, vil det ikke være noen grunn til å trykke opp CD-plater om kort tid. Det betyr i praksis at vi vil stå igjen med nedlastning og strømming.

Men hvor lenge vil egentlig nedlasting være aktuelt? Så lenge internettilgangen og -hastigheten kun blir bedre og bedre, vil enhver hustand kunne håndtere strømming av både musikk, film og annet så lett som bare det. Det er mange positive aspekter med dette for oss alle som forbrukere. Men det må også kompenseres for økonomisk, for oss som lager det som strømmes.


Les innlegg fra EMIs salgssjef: Det forbrukeren vil ha


Blir aldri rike
Så lenge denne tjenesten erstatter CDens funksjon, må den også kompensere et tilsvarende inntektsgrunnlag for de som lager og utgir musikk. Gapet er for stort mellom inntektene CD-salg og nedlasting/strømming gir, selv for en undergrunnsartist som meg. Budsjettene vi opererer med i mitt sjikte er allerede skviset til det ytterste. Vi gjør dette fordi vi lever og ånder for musikken, og ikke for å bli rike.

"Det er så fint med internett, for du når ut til så mange" eller "Da får du tjene pengene dine på å spille konserter da." Dessverre er det slik at den graverende nedgangen i platebransjen har ført til et svært presset live-marked. Når man som artist mister inntekter fra platesalg, er det naturlig å forsøke å få til en slags kompensasjon fra andre steder i kjeden, altså konsertmarkedet. Men det eksisterer ikke noe mer penger i konsertmarkedet selv om folk ikke kjøper fysiskeprodukter lenger.

Det er ingenting som tilsier at folk går mer på konsert på grunn av internett/strømming. Det vil si at vi får en meget forsterket kommersiell effekt, de største artistene som kan kreve mer, krever mer. Pengepotten blir selvsagt mindre til fordeling på resten av arrangementene på det stedet, det året.

Vi har ennå ikke merket stor nedgang i antall konserter i Norge, men det har vært en stor nedgang i honorarene for en konsert. I Oslo er det snart ikke mulig å spille en konsert med et garantert honorar som står i samsvar med utgifter og honorar til artister/musikere. Vil du spille, så spill "for døra".


Snevre perspektiv
Der utviklingen i resten av det norske samfunnet har vært en generell lønnsøkning på noe rundt 38% de siste ti årene, snakker vi om helt andre kår for en utøvende kunstner. For oss som spiller vel så mye i Europa eller andre steder i verden som i Norge, har finanskrisen og nedgangen i platebransjen ført til et meget presset konsertmarked.

Det er heller ikke alle som lager og utgir musikk som er live-artister. Det er et ganske snevert perspektiv å komme med overfor en komponist eller tekstforfatter at "ja, da får du tjene pengene dine på å spille konserter da." Både det å være komponist og det å være en plateartist er kunstneriske uttrykk som har kunnet eksistere på selvstendig grunn, uten å måtte finansieres av konsertvirksomhet.

På samme måte er det også for plateselskapene. Når Kirkelig Kulturverksted forteller at det ikke finnes penger til å investere i nye artister og nye produksjoner, så er det faktisk tilfelle. Vi har mistet muligheten til inntjening av utgiftene forbundet med produksjon av ny musikk. Å stille spørsmålstegn ved hva som som er en kvalitetsproduksjon, slik salgssjefen i EMI gjør, er argumentasjon som faller til jorden. De som leser at KKV vil "stoppe utviklingen" inn i Hillestads artikler og uttalelser, ber jeg om å lese alt en gang til, med andre briller på.


Les også: Det finnes et stort hurra i musikken i dag


Hvorfor forsvare Telenor?
Uttalelser som "hvordan kan strømming være dårlig, se på all musikken rundt deg" er i beste fall veldig korttenkt. Absolutt alt som skjer i dag er tuftet på det som er bygget opp gjennom mange tiår.

Dette dreier seg ikke om at det ikke finnes fordeler med strømming, det dreier seg om at vi må finne en forretningsmodell som i mye større grad enn i dag gavner de som skaper innholdet.

Jeg kan ikke begripe hvorfor det er så viktig å forsvare at Telenor og andre nett-tilbydere, eller aktører som Spotify skal tjene millioner på det innholdet vi skaper.


Trenger fortsatt nettverk og kompetanse
Da internettet og fildelingen blomstret opp for alvor, var det mange som snakket om at makten nå ble fordelt slik at de store "stygge"plateselskapene kom til å bli overflødige, en hel del mellomledd ville forsvinne og bredden generelt ville bli større.
Det har blitt enklere å legge ut musikken sin slik at mange potensielt kan høre den, det har definitivt blitt enklere å starte en egen label og å gi ut musikk selv. Men vi er fortsatt avhengig av å få betalt for det innholdet vi skaper.

Jeg har selv kuttet mellomledd på flere kanter, og tro meg, det blir ikke noe mer penger av den grunn. Inntektsgrunnlaget minsker.

Like mye som før trenger vi distribusjon og PR for å nå ut til folk, like mye som før trengs det mennesker med kompetanse og nettverk i en fungerende bransje. En fungerende bransje kan ikke tuftes på en romantisk forestilling om at "nå er det så enkelt å legge ut musikken du har spilt inn selv på nettet, så nå har vi bredde."

Disse forestillingene tar ikke høyde for at folk arbeider forskjellig, et orkester, et ensemble har andre behov enn et rockeband. Alles behov er like viktig for å skape kvalitet.


Siste nytt fra Musikk-Norge rett i innboksen: Ballades nyhetsmail


Har selv valgt bort å kjøpe
Jeg kan punktere påstanden til salgssjefen i EMI, Aslak Klever, om at ingen står i en platebutikk og velger bort et album fordi de abonnerer på en strømmetjeneste. Akkurat det har jeg nemlig selv gjort.

Det er åpenbart at markedsverdien til strømme-tjenestene stiger i forhold til hvor mange album og hvor mye musikk de kan tilby, og major-selskapene sitter på store nedbetalte kataloger. At en representant fra en av de største selskapene ser på det som en utelukkende positiv ting å ha musikken tilgjengelig for strømming, kommer ikke som noen overraskelse.


Kommersielle krefter styrkes
Vi er alle underlagt den kommersielle mekanismen i musikkbransjen, men det har utviklet seg et urettferdig skjevt grunnlag der alle de som ikke ligger på toppen av salgs/streaminglistene ikke har sjans til å overleve. Det er ganske mange som ikke ligger på toppen, som ikke har gjort det tidligere og som aldri vil gjøre det i fremtiden. Men det betyr ikke at vi ikke har et publikum som ønsker vår musikk. Dette handler om vår rett til å skape og å få betalt for det vi gjør.

Jeg nekter å godta at folk heller støtter de store markedsaktørene og nettilbyderene, fremfor vår rett til et livsgrunnlag. Så lenge situasjonen er som den er, må vi som forbrukere tåle at ikke all musikk er tilgjengelig etter våre egne behov og lyttevaner. Det er tross alt ikke så vanskelig å kjøpe en fil eller CD eller LP.

I kjølvannet av den nye teknologien står de kommersielle kreftene sterkere enn noen gang tidligere. Samtidig raderes muligheten for alle oss andre sakte men sikkert, til et nullpunkt.

Derfor er vi ikke fornøyde, derfor sier vi i fra at den eksisterende forretnings-modellen ikke fungerer.

Susanna Wallumrød er låtskriver og artist. Hun driver også labelen Susanna Sonata.