Hvorfor er det alltid artistene som skal moderere seg?
INNLEGG: I Dagsavisen, 27.02.08, sier daglig leder i Norsk Rockforbund, Monica Larsson at artistene må besinne seg. Hun henviser til millionsummene som store norske artister angivelig krever for å spille på norske festivaler, noe som går ut over festivalenes økonomi. I dagens musikkbransje er det flere som har det vanskelig, noe som så klart er veldig synd. Men hvorfor er det alltid artistene som skal moderere seg? Er det riktig å peke ut noen å skylde på, slik som Monica Larsson gjør i hennes innlegg? Og peker hun egentlig i riktig retning, spør Elin Aamodt i GramArt.

Av Elin Aamodt, daglig leder GramArt

Honorarene har skutt i været, noe som er en belastning for økonomien til arrangørene og festivalene. Dette er en utvikling som har skjedd gradvis, men som toppet seg i fjor da to festivaler på Sørlandet brukte uforholdsmessig store beløp i kampen om de større artistene.

Er det ikke først og fremst denne kampen som faktisk har vært utløseren til årets problem? For hvilken artist sier vel nei til mangedobbelt hyre dersom dette tilbys? Dette er tross alt levebrødet, og man selger selvfølgelig produktet sitt til så god pris som mulig.

GramArt er en landsomfattende interesseorganisasjon for norske artister. Vi arbeider for at våre medlemmer skal kunne leve av musikken de skaper og ønsker å bidra til en positiv utvikling og profesjonalitet i musikkbransjen. GramArt kan være enig i at det har skjedd en del overprisning i senere tid blant enkelte festivaler.

Likevel er vi i en utvikling der artister gang på gang bes om å moderere seg alle veier- ettersom bransjen sliter med tapte inntekter for innspilt musikk. Man skal ikke glemme at artistene faktisk har dette som levebrød og hovedvekt av sine inntekter fra live-markedet.

Man skal heller ikke glemme at norske artister er helt avhengige av at det finnes gode og profesjonelle arrangører og festivaler rundt i landet. Uten en scene å opptre på, vil man heller ikke kunne turnere, eller få tilfredsstillende rekruttering eller mangfold.

Prisutviklingen er uheldig, der er vi enige. Men dersom Larsson skal rette sin pekefinger, bør nok det være i retning mot de festivalene som faktisk har startet denne utviklingen. Kanskje dette er en viktig diskusjon Norsk Rockforbund kan ta på sitt landsmøte?

Hvordan lage best mulig rammer for alle?

Dette er en utvikling som kan kreve nærmere dialog mellom artistene og arrangørene. Artister skal honoreres for sine opptredener, noe som styres av markedet. Dersom vi sammen kan ta pulsen på markedet, litt oftere, kommer vi kanskje lengre?

Norske artister skal ikke vise moderasjon. Det bør kunne forventes at tilbudene fra festivalene er såpass gjennomtenkte at de faktisk vet at de takler dette økonomisk. Bedre planlegging og langsiktig tenking er kanskje en nøkkel?

For beklager, Larsson, men dette er ikke artistenes ansvar!

Vi gleder oss til festivalsommeren!

Les Monica Larsson i Dagsavisen på denne lenken.