Full eksportforvirring
INNLEGG: Kristin Danielsen, direktør i Norsk musikkinformasjon, ønsker en avklaring på hva som skal ligge i eksportbegrepet.

I Dagbladet forrige uke varslet Utenriksdepartementet en ny stortingsmelding om norsk kultureksport, i samarbeid med Kulturdepartementet (KUD).

Parallelt tildeler KUD 400 000 kroner til en analyse av effekten av norsk musikkeksport, og en handlingsplan for kultur og næring ventes lansert i høst.

Ett av tiltakene i denne handlingsplanen er opprettelsen av Music Norway, som er resultatet av sammenslåingen av MIC Norsk Musikkinformasjon og Music Export Norway (MEN).


Les også: Kort tidshorisont


Hva er kultureksport?
Som leder av en organisasjon som har jobbet med musikk internasjonalt i over 30 år kan jeg bare applaudere at det nå satses på kultureksport og at en slik opptrapping kommer på grunnlag av gode analyser.

Jeg har erfart det vi nå skal måle; norsk musikk i all sin bredde har et voksende marked internasjonalt. Jeg stiller meg helt bak de tre ministrenes ønske om å utnytte det unike potensialet som ligger i norsk kultur generelt og norsk musikk spesielt.

Men det er et grunnleggende spørsmål vi må besvare før alle hjulene settes i gang. Hva ER kultureksport? Jeg vært direktør i MIC i ett år og har stilt dette spørsmålet til sikkert 200 personer. Og fått 200 forskjellige svar.

Hvorfor er det så vanskelig å svare på?


Les også: Eksport eller utveksling?


Begrepsforvirring
Hvis vi ser på ordets språklige betydning er eksport «salg av norske varer og tjenester i utlandet som har positiv effekt på nasjonalproduktet». Enkelt å forstå. Oversatt til musikkeksporten blir dette «salg av norsk musikk i utlandet som bringer penger tilbake til Norge». Heller ikke vanskelig.

Men hvis vi går tilbake til artikkelen finner vi tre hovedmål for norsk kultureksport:

• Styrke norsk kunst og kultur i utlandet, og øke antall norske stjerner i utlandet
• Bruke kultur som internasjonal brobygger
• Bruke kultur for å styrke demokrati og ytringsfrihet

Andre bonuser av norsk kultur i utlandet beskrives som omdømmebygging, nasjonsbygging, identitetsskaping samt få flere internasjonale priser.

Alle formål viktige og riktige ut fra et kultur-, utenriks- eller bistandsperspektiv. Men det som er interessant er at alt samles under sekkebetegnelsen eksport, som vi husker skulle ha positiv effekt på nasjonalproduktet.


Les også: Musikken skal videre ut!


Artikkelen i Dagbladet oppsummerer elegant den begrepsforvirringen som hersker i diskusjonen rundt norsk musikkeksport.

Forvirringen blir komplett når vi i tillegg opererer med ordet næringsmessig eksport (dukket opp tidlig 2000-tall og brukt i stortingsmelding om kultur og næring 2005).

Næringsmessig eksport må bety noe sånt som salg som forventes å gi inntekter. En klassisk pleonasme. Eller smør på fleskerumpen.

Jeg er usikker på om ordet egentlig finnes. Og det brukes nok ikke av andre enn oss kulturfolk. (Har du hørt om næringsmessig oljeeksport?). Men jeg tilstår at jeg har brukt uttrykket selv. Og det er interessant at vi lager oss et eget ord og fyller det med innhold.


Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook


Mulig å oppnå
Kultur er et litt annet produkt enn andre eksportvarer. Et stykke norsk laks kan nok bidra til både omdømmebygging og internasjonale priser. En kunde i utlandet vil kanskje kjøpe laksen fordi Norge er kjent som et rent land, med høye fjell og rene vann. Dette gjør laksen til ren mat med god smak. Men det er fremdeles mat.

Et kulturprodukt som musikk er noe annet. Målsettingene ministrene nevner er faktisk mulig å oppnå. Historien er full av kritiske situasjoner som har blitt avledet fordi man har fått innblikk i hverandres kultur eller kulturuttrykk og slik forstått at det er mennesker på begge sider av frontlinjen.

Laks er mat, kultur kan flytte fjell.


Tydelig instruks
Begrepsforvirringen rundt ordet eksport gir en kløft i norsk musikkbransje. Det står en motsetning mellom den kommersielle (eksporterbare) og den ideelle (ikke-eksporterbare) musikken.

Denne skillelinjen går tradisjonelt mellom populærmusikken og den ikke-så-populære (les: alle nisjer) musikken. Kløften er gammel og den er ikke så dyp som den en gang var. Det finnes også mange som har laget seg broer og går fra side til side. Så musikken har det bra, de fleste musikere er lite opptatt av disse begrepene jeg baler med. Og godt er det.

Men når det skal lages nasjonale strategier som skal gjelde i mange år fremover er det viktig å rydde opp i dette. Og vi som skal forvalte offentlige midler og være gode, oppdaterte serviceinstitusjoner for norsk musikkliv og norsk musikkbransje må få en tydelig instruks.

Vi vet selvsagt at vi skal jobbe med både de salgbare og de mindre salgbare. Det er et mål at så mange som mulig skal kunne leve av musikken og at de nettverk, kontakter og møteplasser vi makter å skape gir så høy inntekt som mulig til hver enkelt, uansett hardingfele eller DJ.


Følg Ballade på Twitter


Hvor er Trond Giske?
Tilbake til Dagbladets artikkel og bildet av de tre. Det er en jeg savner. Trond Giske, nærings- og handelsminister som har ansvar for all annen norsk eksport.

Hvorfor er ikke han med, hvis musikkeksporten skal bli en inntjeningskilde for den norske stat?

Er det ikke litt underlig at en kommersiell satsing skal finansieres over kultur- og utenriksbudsjettene alene?

Jeg ser frem til å lese stortingsmeldingen. Jeg håper den starter med en begrepsavklaring slik at vi som skal forvalte eksportmidler aldri er verken i tvil eller uenige om hvordan disse skal brukes.

Kristin Danielsen er direktør i MIC Norsk musikkinformasjon.

MIC er utgiver av redaksjonelt uavhengige Ballade.no.