Synne Skouen: - Viktig med felles front i debatten rundt orkestrene!
Synne Skouen er leder av Komponistforeningen, og er på mange punkter helt enig i kritikken som den unge komponisten Jørgen Karlstrøm fremsatte rundt Oslo-Filharmonien i Ballade i går. - Jeg synes det er veldig bra at de unge komponistene kommer på banen, og sier så klart i fra, sier Skouen. Hun mener ellers at man må gi OFO-direktør Morten Walderhaug en sjanse til å vise at han mener alvor med å dreie profilen mer i retning av det norske repertoaret. - Vi håper at vi snart ser slutten på arrogansen som regimet til Mariss Jansons og Trond Okkelmo utgjorde, sier Skouen, som likevel gjerne skulle sett en betydelig økning i satsingen på hjemlige krefter alt nå.

Av Arvid Skancke-Knutsen

- Jeg synes det er veldig bra at de unge komponistene kommer på banen, og sier i fra så klart som Karlstrøm og co. gjør her. Repertoarpolitikken i de hjemlige orkestrene må selvsagt også reflektere vår egen tid. Det er et synspunkt jeg absolutt deler, og også har forfektet i et par-tre tiår, sier Synne Skouen til Ballade.

Karlstrøm og DB127-gruppen omtalte i onsdagens utgave av Ballade Komponistforeningen som "resignert og marginalisert" i dette spørsmålet. Det er ikke Synne Skouen like enig i.

- Det er for eksempel ganske tøft å sitte i programkomiteene til de store orkestrene, fordi det nå engang er såpass vanskelig å få gjennomslag for det moderne repertoaret. Men vi mener at det er viktig at komponister med sin sakkunnskap er representert i disse utvalgene, selv om man må tåle en del nederlag. Det har tross alt skjedd en hel del endringer her hjemme de siste ti-tyve årene, ikke minst på musikersiden. Orkestermusikerne vil gjerne spille samtidsverk. Også i orkesterledelsen er det mitt inntrykk at vi på vei bort fra den arrogansen som regimet til Mariss Jansons og Trond Okkelmo utgjorde.

Håper på en endring til det bedre

Synne Skouen mener ellers at man bør gi tidligere MIC-direktør Morten Walderhaug en sjanse til å vise hva han duger til.

- Jeg håper og tror at Walderhaug vil få til en endring på dette feltet - særlig ut i fra signaler han har gitt om den fremtidige programprofilen. Jeg synes likevel at initiativet til Karlstrøm var noe de norske orkesterene burde ha tatt på alvor. Det er ikke bra, om man rett og slett lot være å svare.

Synne Skouen velger å være optimistisk med tanke på Oslofilharmoniens videre utvikling, og trekker frem de positive møtene hun og Komponistforeningen hadde med Walderhaugs forgjenger, svenske Anders Franzén - selv om dette så langt ikke har satt så synlige spor i dagens repertoar.

- Jeg synes Morten Walderhaug har kommet med uttalelser som gir grunnlag for en viss optimisme. Men det er klart at det er en stor prosess å snu et så tungt maskineri som Oslofilharmonien. Jeg vet ikke hvor lang tid en direktør skal sitte før man kan begynne å forvente endringer, men vi i Komponistforeningen vil i hvert fall følge utviklingen med argusøyne.

Ingen overveldende satsing på norske komponister

Ballade har tittet nærmere på Oslofilharmoniens foreløpige abonnementsprogram for sesongen 2005/2006, der 54 av i alt 60 annonserte verker ser ut til å bli signert utenlandske komponister - og da fremfor alt de ofte spilte og kanoniserte komponistene. I antall konserter viser opptellingen at den norske musikken kommer enda dårligere ut – med syv fremføringer mot nittifem fremføringer av utenlandsk musikk.

Oversikten må regnes som foreløpig, og vil i følge Morten Walderhaug endre seg når det endelige programmet legges ut i juni. Synne Skouen synes likevel det må være grunn til å heve et øyenbryn eller to.

- Så langt er dette ganske flaut for Oslo Filharmoniske Orkester - det er ikke noe annet å si om det. Særlige ille er det når man regner antall fremføringer av verker så langt. Men det ville undre meg mye om dagens ledelse i OFO synes dette er bra nok, ut i fra de signaler Walderhaug tidligere har kommet med.

Okkelmo: "Bare tolv-tretten norske komponister tåler fremføring"

Det har den siste tiden vært nokså hard ordveksling om OFOs repertoar mellom tidligere OFO-direktør Trond Okkelmo og nettopp Synne Skouen. Okkelmo argumenterte nylig med at orkesteret hadde spilt ni norske samtidskomponister på turnéer de siste tyve årene.

"Bortsett fra tre- fire komponistnavn til, så er det ikke sikkert at andre komponister enn de ni spilte holder et kunstnerisk nivå som hadde fortjent en utenlandsfremførelse", hevdet han i sitt foreløpig siste innlegg i Aftenposten.

- Der synes jeg Okkelmo slapp katta ut av sekken i forhold til de holdninger som har preget Oslo-Filharmoniens ledelse i altfor lang tid. Han skylder altså på komponistene - det er en ganske sterk melding på vegne av et orkester som i Okkelmos siste virkeår mottok godt over 70 millioner kroner i årlig støtte. Dette er en støtte som forplikter i forhold til å være med på å høyne kvaliteten på norsk musikk, mener Skouen, som samtidig synes det er "en arrogant påstand" at norsk musikk ikke holder mål.

- En ting er at OFO så lenge har forsømt den norske samtidsmusikken - eller samtidsmusikk overhodet. En annen sak er at OFO heller ikke synliggjør tradisjonene i norsk musikk - men lar store deler av vår nære og fjerne musikkhistorie gå i glemmeboken. Det betyr at vi får et publikum som ikke er fortrolig med vår egen tradisjon.

Synne Skouen påpeker at Komponistforeningen i lang tid har jobbet for å bedre denne situasjonen, bl.a. gjennom å delta i den store orkestersatsningen "Et eget århundre" i samarbeid med bl.a. MIC, og også ved å etablere festivaler som Magma i hjertet av Europa, der både Oslo-filharmonien, Bergens Filharmoniske Orkesterog Kringkastingsorkesteret har deltatt.

- Norske dirigenter må også få slippe til

I følge abonnementsprogrammet er det så langt bare lagt opp til at Eivind Aadland og Ole Kristian Ruud skal få ha korte gjesteopptredener med OFO. Ballade gjør for ordens skyld igjen oppmerksom på at dette programmet ikke er komplett, og for eksempel ikke omfatter høstens Ultima-konserter.

- Like viktig som de store orkestrenes pleie av den norske musikken, er ansvaret for utviklingen av norske dirigenter. Det er ille at Norges Musikkhøgskole i dag må kutte ned på dirigentutdannelsen sin for å spare penger, slik det nylig kom i frem i nyhetene. Norske komponister er helt avhengige av at norske dirigenter blir utdannet og brukt. Det er selvsagt moro å høre om den sukessen en dirigent som Arild Remmereit har i disse dager, bl.a. i USA, men jeg håper at vi snart kan få oppleve ham i Oslo. Vi gleder oss også stort over suksessen til folk som Christian Eggen, Eivind Aadland, Ole Kristian Ruud og Rolf Gupta., men vi kan ikke forvente at våre dirigenter skal skaffe seg all nødvendig erfaring i utlandet.

Inviterer til felles front

Avslutningsvis anbefaler Synne Skouen at Jørgen Karlstrøm og 127db-initiativet tar kontakt med Komponistforeningen, slik at de kan gjøre felles front i denne viktige saken. Det er en invitasjon hun også gjerne utvider til andre aktører og miljøer.

- Poprock-folket er jo frustrerte over all støtten som går til det klassiske musikkfeltet, men har kanskje ikke så lett for å se at brorparten av denne støtten ikke går til samtidsmusikkfeltet, men til konserveringen av et historisk repertoar.

Redaksjonell note: Den siste tidens rimelig heftige replikkveksling melom Trond Okkelmo og Synne Skouen i Aftenposten, startet med dette innlegget fra Skouens side. Okkelmo svarte Komponistforeningens leder her, mens ytterligere innlegg kan leses her og her.