Flere vil jobbe med de store
Demostrømmen har økt hos musikkselskapene de ti siste årene. Men det resulterer ikke nødvendigvis i et høyere antall signeringer.

- Antallet henvendelser fra artister som vil ha materialet sitt utgitt har økt de siste årene. En grunn til dette kan være at det i dag er enklere å sende inn demoer ved at det ofte gjøres digitalt. Videre har tv-programmer som Idol og X-faktor kanskje inspirert flere til å tørre å vise frem musikken sin, sier Yngve Næss, A&R i Universal.

Han legger til at dette nok kan bidra til at det blir enda vanskeligere for den enkelte å komme gjennom nåløyet.


Lavere kvalitet
Jarle Savio, A&R i EMI , tror også at grunnen til at de får flere låter tilsendt nå er at det har blitt lettere å spille inn og distribuere demoene.

- Det har også ført til at den gjennomsnittlige kvaliteten er lavere, siden folk tror at de ikke trenger å legge mye tid eller penger i demoproduksjonen og presentasjonen av prosjektet, sier han. Det finnes naturligvis unntak, men hovedtendensen er at det slurves mye, og vi får blant annet innsendt utagga filer og presseskriv med masse skrivefeil. Det blir som å møte opp full på jobbintervjuet.


Les også: Blogg + bransje = nesten sant


Prøver selv først
Savio forteller at mange artister prøver å gi ut musikken sin selv, men at de ofte finner ut at de trenger hjelp på veien. - Det nytter ikke å gi ut filene sine på nettet hvis ingen vet om at de finnes, så artister vil alltid ha behov for spisskompetanse innen artistutvikling, promotering, markedsføring og salg.

- Den store pågangen av demoer viser at folk har behov for den kompetansen et plateselskap har, sier Næss i Universal.


Artister krever mer arbeid
Når det gjelder antall signeringer i forhold til mottatte demoer, forteller Næss at det er litt forskjell fra år til år, men at det i Universal stort sett signeres mellom tre til syv artister i året. - Vi har en stabilitet i forhold til antall signeringer. I utgangspunktet har vi en stor artiststall, og må tilpasse antall signereringer til hvor mange nye artister vi har kapasitet til å jobbe med per år. Hvis vi mister for eksempel tre artister et år, kommer vi gjerne opp i 7-8 nye signeringer, sier han.

Også EMI legger vekt på at de ikke skal ha flere artister i stallen enn det de er i stand til å ta vare på.

- I dag er vi er nødt til å følge artister i lengre tid enn før, og i mye mer komplekse omgivelser. Vi skreddersyr ressursbruk og tjenester ut ifra individuelle behov fremfor å signere en hel haug artister. For nye, usignerte artister er det litt lettere å få platekontrakt hos oss i dag enn det var for 3-4 år siden. Samtidig er det mye vanskeligere enn det var for 6-7 år siden, siden vi jobber lengre og hardere med hver enkelt norske utgivelse. Vi i EMI Music har blitt mye flinkere til å bruke pengene på riktig sted, og med færre utgifter på marketing kan vi for eksempel heller bruke pengene på å rekruttere og utvikle nye artister, sier Savio i EMI.


Les også: - Ikke lenger avhengig av musikkjournalister


Flere singelavtaler
I dag blir det gjort flere avtaler som baserer seg på singelutgivelser.

- Da kan vi se hvordan publikum tar i mot de låtene vi ser på som sterkest, og så vurdere om det er verdt å investere videre i et helt album. Næss forklarer dette med at iTunes, Spotify og WiMP gjør at det blir mange store singelhits, og at det igjen har blitt lettere å måle en single/ artists poularitet.


Større norskandel
A&R Terje Pedersen kan fortelle at Warner gradvis har økt satsningen på norsk musikk de siste 10 årene. - Dette er en del av en bevisst intern strategi, men henger selvsagt sammen med at lokalt repertoar generelt i markedet gradvis øker i forhold til internasjonalt repertoar. Artiststallen vår er det viktigste vi har, og i forhold til nysigneringer så er den på en måte “flytende”. Vi vurderer hele tiden den totale artiststallen, og signerer etter behov. Vi har med andre ord ikke en policy på at vi skal signere X antall nye artister hvert år. Det er helheten som er viktigst.

Av Kathrine Salhus Foto/illustrasjon:
Music Industry