Hordaland!
INTERVJU: Professor Pez har like gjerne laget en hel plate om hjemfylket sitt. ”Hordaland” består av 15 låter, med stopp på steder som Voss, Os, Laksevåg og Bergen. Det som startet som en flipp på en ferietur til Østen har blitt en fullverdig plate om Vesten. Pez putter pop inn i fylkeskommunen og slår et slag for det regionale fellesskap. - Hordaland er på mange måter et kunstig felleskap, uten noen naturlige grenser, forteller Petter Sætre til Ballade.

Av Bjørn Hammershaug

På sin helt ferske plate ”Hordaland” tar Bergensbandet Professor Pez en ”Sufjan”. Den er i sin helhet viet ett bestemt sted, der låttitler som ”The Hordaland Man”, ”Laxevaag Burning” og ”Trainride to Voss” taler sitt tydelige språk om hvor kompassnåla peker.

Over 15 låter utforsker de hjemfylkets geografi, og gjennom ulike kulturelle og historiske hendelser – en liten o-fag time pakket inn i fengende, orkestrert pop ikke ulikt nevnte Sufjan Stevens, Apples in Stereo, Camera Obscura og Essex Green. ”Hordaland” er en sammenhengende rekke med to minutter korte snutter av popnaivisme og vestlandskjærlighet.

Fra øst til vest

Vokalist og gitarist Petter Sætre forteller til Ballade at ideen til denne platen dukket opp i løpet av en tre måneder lang ferietur til Østen sammen med bandmedlem Ingeborg Revheim i det som virker å være en litt nostalgisk lengten etter regntunge fjellsider og oljehyre.

- Jeg skrev først et par-tre sanger om Hordaland, mest som en slags tullegreie. Men vi hadde lenge snakket om å lage en konseptplate av et eller annet slag, og fant ut at Hordaland var et passende konsept. Jeg kjøpte en tullegitar i Singapore som jeg klimpret på, sier Sætre til Ballade.

Laget av kjærlighet

Han forteller at selv om det er en viss ironi over det hele, så er ”Hordaland” først og fremst en plate laget av oppriktig kjærlighet til dette området.

- Hordaland er på mange måter et kunstig felleskap, uten noen naturlige grenser. Det ga en distanse til det hele som det ikke hadde vært mulig å få til om vi hadde fokusert bare på Bergen by – en by som ikke akkurat preges av distanse blant innbyggerne. Dessuten holder jeg på med hovedfag i politikk, og har ganske stor interesse av dette med nasjonalitet og tilknytning.

Blant stedene som omtales er blant annet Os (”The Wizard of Os”), Masfjorden (hvor Petter Sætres bestefar i sin tid flyttet fra), bombingen av Laksevåg under krigen, den planlagte flyplassen på Herdla og Chicago Street i Bergen.

- Vi tok hensyn til hvilke steder som faktisk kunne uttales på engelsk og laget først en liste over disse, forklarer han, og legger til:

- Et sted som Norheimsund svinger rett og slett ganske dårlig på engelsk.

Men hvorfor valgte dere å bruke engelske tekster om et så særnorsk tema?

- Det skapte en grei distanse, synes jeg. Vi har brukt mye tid på disse tekstene, men de ville rett og slett fungert dårlig på norsk. Dessuten er vi interessert i å selge plater også utenfor Norge.

- Også er det jo bra for Hordaland med litt reklame ute i verden, legger han til med et smil.

Musikalsk er det heller ikke mye vestlandet og dype fjorder i musikken deres. Burde dere ikke hatt med litt bukkehorn og buekorps oppe i denne internasjonalt lydende popmiksen?

- Jo, i ettertid ser vi at vi kanskje burde gjort det. Men vi er dessverre ikke så veldig stødige på tradisjonelle norske instrumenter. Men vi har i hvert fall med fiolin på en sang, sier Sætre - som for øvrig er kreditert som utøver av en ”syngende sag”.

One down, 18 to og?

Det er vanskelig å komme unna amerikanske Sufjan Stevens i en samtale om denne platen. Musikalske er det en del fellestrekk, og selvsagt tematisk. I hvor stor grad har dere blitt inspirert av hans storslagne prosjekt om å lage en plate til hver amerikansk delstat? Kan vi vente oss en ”Rogaland” eller ”Hedmark” om et par år?

- Vi startet som band før vi hørte ham, så i utgangspunktet er ikke han en direkte inspirasjon. Men det er klart, vi liker ham godt, og selv om vi kanskje ikke kan sammenlignes helt på produksjonen, så er det ikke akkurat en fremmed verden. Vi har også tenkt tanken på å følge med et annet fylke, men er så dårlig kjent at da må vi eventuelt dra på et halvt års studietur et eller annet sted. Vi har fått med oss to nye medlemmer i Tommy Haltbakk og Bjørn Kåre Rambjør fra Royalties som begge er fra Møre og Romsdal, så det er kanskje en mulighet.

Galant

Dere har nå holdt det gående i noen år, og har tre plater bak dere. Hvordan mener du selv at Professor Pez har utviklet seg siden oppstarten?

- Først og fremst har vi lært oss instrumentene våre bedre, vi har blitt teknisk dyktigere. Nå har vi Petter Folkedal (Sgt. Petter) som fullverdig medlem, og han har også bidratt til å gi ”Hordaland” en langt bedre produksjon enn våre tidligere skiver.

Dere tilhører - og er sentrale i - kretsen rundt Galant records, med artister som blant andre Unknown Joe, We Rob Banks og Gargoyle. Stikkord for Galant er hjemmesnekret indiepop og lo-fi. Hva tror du dette miljøet betyr for musikklivet i Bergen?

- Vi gir ut plater og arrangerer konserter, og jeg tror vi først og fremst bidrar til å få folk ut av rommene sine og litt mer skikkelig i gang. De som ellers aldri ville spilt utendørs tør å prøve seg hos oss. Det er en ganske lav terskel for å spille på våre kvelder.

Til slutt, Petter Sætre: Hva mener du selv er det aller beste med Hordaland?

- Bergen, kommer det kontant. Men etter en liten tenkepause.

- Det er kanskje litt opplagt. Øystese er også et veldig fint sted. Det samme gjelder Sotra. Jeg har ikke vært så mye på ferie i fylket, men i det hele tatt; vi har fjorder, vi har fjell – Hordaland er flott det!

”Hordaland” – på plate – slippes i morgen på Galant records.
Professor Pez tar sikte på landeveien i oktober. Senere venter spillejobber på Island og i USA.