Finsk-norsk kulturpris til Sinikka Langeland og Ove Berg
Kulturfondet for Finland og Norge har besluttet å tildele musikeren Sinikka Langeland og musikkprodusenten Ove Berg en kulturpris for 2004 på 25 000 norske kroner for deres innsats for å fremme kulturutveksling mellom Norge og Finland. Kulturprisen ble delt ut 19. april i år, i anledning fondets 25-årsjubileum. - Prisen betyr veldig mye for Ove og meg, fordi dette arbeidet er så fremmed at det er vanskelig å få ut. Med en gang man hører ordet Finnskogen kommer assosiasjoner til noe spennende og mystisk, som skaper interesse - men det er også alt folk flest vet om Finnskogen, skogfinner og deres kultur, sier Langeland til Ballade.

At dette er en pris jeg har fått sammen med Ove, som holdt på med Finnskogen Kulturversted i mange år, og som jeg jobber og bor med, er veldig moro. Fra vi flyttet inn på Finnskogen i 1992, hadde vi et veldig sterkt ønske om å få formidle denne norsk-finske runesang-tradisjonen. Dette ble et tredelt prosjekt, med fokus på musikk og det kunstneriske aspektet, felemusikk og sangtradisjon. Vi brukte ett år på hver plate, så det ligger mye arbeid bak.

Å få til noe slikt var et kjempeløft, forteller Langeland.

- Det har vært veldig tøft - vi kan ikke finsk, og måtte grave dypt i ulike arkiver, i samarbeid med forskere for å skape gjendikninger av dette materialet.

Resultatet ble plateutgivelsen "Tirun Lirun", boken "Karhun emuu (moderbjønn, red. anm.) -Runesanger fra Finnskogen" , som ble gitt ut på på Aschehaug Forlag, og til slutt platen "Runoja". For denne har Langeland tidligere fått TONOs Edvard-pris, ved siden av Vardenprisen og Finnskogprisen. Ove Berg har, igjennom egne CD-utgivelser, blant annet dokumentert lokale sang-, fele- og trekkspilltradisjoner, og har sammen med Langeland betydd mye for å gjøre det finske nasjonalinstrumentet kantele kjent i Norge.

- Alle på finnskogen har visst om disse runene som er så viktig for denne kulturtradisjonen, men spørsmålet mange stiller er "hvor er de å finne"? Vi jobber hardt for å få bygget opp et museum for skogfinnene, som har fått status som minoritet. Å få frem en kultur i et stort museum er et kjempestort arbeid, men vi har startet dette arbeidet på egen hånd ut i fra egne behov. Dette er er et stort ansvar, så vi prøver å med kulturdepartementet for å få noe støtte, men slikt tar lang tid - desverre, sier Langeland.

Fordi mye av denne kulturen er muntlig haster arbeidet ekstra mye.

- De som har hørt og vet hvordan runer brukt levende live er i ferd med på gå bort. Dette er ikke bare viktig for finnenes identietsfølelse og språk, men også for Finnnskogens identiet og skogsfinnenes identitet, sier Langeland, som er svært glad for prisen som ble delt ut under en jubileumstilstelning på Voksenåsen 19. april i år.

- Prisen betyr veldig mye for Ove og meg, fordi dette arbeidet er så fremmed at det er vanskelig å få ut. Bak at jeg har fått til noen konserter og turneer, ligger det ti ganger så mye arbeid som det gjør med annet materiale. Selv om man er vant til sitte på rikskonsertene, er dette materialet vanskelig tigjengelig. Til tross for dette har folk vært positive til - med en gang man hører ordet Finnskogen kommer assosiasjoner til noe spennende og mystisk, som skaper interesse - men det er også alt folk flest vet om Finnskogen, skogfinner og deres kultur, sier Langeland, som forteller at arbeidet med å vise frem vansklig tilgjengelige kulturtradisjoner ofte er en ensom gesjeft:

- Denne prisen betyr at noen ser og setter pris på dette, og at det innebærer veldig mye hardt arbeid. Dette er spesielt hyggelig for Ove, fordi det er den første prisen han får. Det er mange som jobber i det skjulte, de trenger annerkjennelsen og oppmerksomheten enda mer enn vi som står på scenen. Det å få priser er viktig - for også som utøver er det lett å føle at det du gjør ikke betyr noenting - man kan av og til lure hva man holder på med. Da hjelper det at noen minner en på at noen bryr seg, det er med på å få en til å ville fortsette med arbeidet. Dette gjelder særlig hvis man holder på med ting vanskelig å få oppmerksomhet på, sier Sinikka Langeland.

Juryen begrunner tildelingen slik:

"De två norska pristagarna har djupa rötter i finsk-norsk kulturtradition med grunden i Finnskogen och de har genom sitt arbete fått synlighet långt över Norges och Nordens gränser. Det finska nationalinstrumentet kantele var knappt känt för norsk publik när Ove Berg och Sinikka Langeland för 10 - 15 år sedan började sitt systematiska folkupplysningsarbete och förmedling av kanteler. Med en stark förankring till den särpräglade kulturen i sitt eget lokalsamhälle, professionellt kunnande och känsla för moderna undervisningsmetoder är de två sanna finsk-norska kulturambassadörer. Deras gemensamma projekt med runosånger har starkt bidragit till att skogfinnarnas poetiska, andliga kultur under det senaste året väckt stort intresse.

Sinikka Langeland har framgångsrikt arbetat för sångmusiktraditionen i Finnskogen. Hon kombinerar och bearbetar traditionella melodier till nya verk och diktar om gamla finska dikter till finnskogsdialekt för sina sånger. Hennes senaste album 'Runoja' rör sig alltså både text- och musikmässigt i Finnskogslandskap och det är mycket varmt och äkta till sitt innehåll. Hon har spelat in fem soloskivor, gett ut böcker och deltagit i många festivaler och turnéer i Europa, USA och Asien.

Ove Berg har under de sista 10 åren byggt upp Finnskogen kulturverksted som importerar kanteler med fem strängar från Finland. Han har lärt över 100 norrmän att spela kantele och besökt många norska skolor för att berätta om instrumentet. Kulturverkstaden som i år bytt namn till Nordic Sound har också fungerat som ett produktivt skivbolag och studio, där Ove Berg sammanställt en omfattande musikserie 'Folkemusikk fra Finnskogen' som presenterar Finnskogens musik- och sångtraditioner. Ove Bergs betydelsefulla insatser med verksamhet inom klassisk musik vid sidan av folkmusik har fört honom också ut i världen."

Kulturfondet for Finland og Norge ble opprettet i 1979, og har som formål å fremme forståelse og kulturelle forbindelser mellom det finske og det norske folk. Dette gjøres igjennom å støtte virksomhet og initiativ som bidrer til større kjennskap og flere kontakter mellom de to folkenes kultur-, samfunns- og næringsliv. Støtten hentes fra fondets kapitalavkastning.