Frå Kikkhull til Operalaboratorium
Under tittelen Operalaboratoriet lovar operadirektør Tom Remlov ei større satsing på nyskaping, men medgjev at ressursbruken på årets laboratoriesatsingar ikkje kan samanliknast med oppsetjingane av klassikarar på hovudscena.

Klassekampen skriv i dag om Operalaboratoriet som er Den Norske Opera & Ballett sin nye idéverkstad for utvikling og produksjon av samtidsopera.

Remlov har uttalt seg om satsinga i dette intervjuet på Ballade, men uttrykkjer her meir konkretisert kva verkstaden skal vera.

For det er lett å gå vill i merkelappane for eksperiment og utvikling i operaen. Tidlegare har DNO&B hatt satsingar som Operatoriet (under Den Norske Opera), Kikkhullet og Verker underveis. ¨

Operalaboratoriet er meint som ein heilt ny arena, fortel operadirektøren.

- Om det bygger på noe, vil det være fjorårets ”Kikkhullet”, som hadde som utgangspunkt å vise forskjellige former for operakunstnerisk utprøving for et publikum, enten det gjaldt nye verker eller solister eller musikere i arbeid med oppgaver de ellers ikke ville ha kunnet realisere innenfor et ordinært repertoar, seier han.

Skilnaden mellom Operalaboratoriet og Verker underveis er framst av alt at Operalaboratoriet handlar om opera åleine, medan Verker underveis har omfatta fleire kunstartar i operaen; opera, ballett og orkester.

- Det er som sådan jeg håper å kunne videreføre det i samarbeid med Komponistforeningen. Forutsetningen for prosjekter innen Verker underveis, er at de budsjettmessig overføres til det respektive kompani – Nasjonaloperaen, Nasjonalballetten eller Operaorkestret – i det øyeblikk det blir snakk om oppførelse for et betalende publikum, seier Remlov.


Ambisiøst prosjekt
For nøyaktig eit år sidan lanserte Operaen sitt sesongprogram for sesongen 2010-11. Hjå NRK møtte Remlov kritikken om at operaen ikkje har drive fram eigne verk, med lovnader om endring - gjennom eit laboratorium.

- Dette har vi rettet på i prosjektet "Verker underveis", sa Remlov den gong. "Med betydelig pengestøtte fra Anders Jahres Humanitære Stiftelse, starter Operaen et laboratorium for banebrytende dans og musikkdramatikk", skreiv NRK.

Omtalen av Verker underveis har likna mykje på det ein seier at ein skal gjera under Operalaboratoriet.

Har Verker underveis fungert etter planen – og kvifor treng de nok ein verkstad?

- Verker underveis fungerte ikke tilstrekkelig godt etter planen. Det skyldes flere ting, men viktigst var nok at det forutsatte en bredere forankring i miljøet utenfor Operaen enn vi i den nåværende ledelsen har rukket å bygge opp. Et så ambisiøst prosjekt må opp i et visst volum for å fungere etter forutsetningen. Og dit skal vi nok komme, seier Remlov.


Liknar Operatoriet
Til Klassekampen seier Remlov idag at han meiner at Operatoriet ikkje representerte ei tilstrekkeleg forpliktende form for Operaen, og at det derfor var nødvendig med ein ny arena. Samstundes seier han at han ynskjer å eksperimentera med produksjonar utan at produktet nødvendigvis vert satt opp.

Korvidt det å eksperimentera utan å ta verket heile vegen til ei oppføring kan sjåast som manglande vilje til forplikting, svarer han ikkje på direkte, men peikar på at opprettinga av Operalaboratoriet vert ei utviding av høva for utvikling av nye verk.

- Det var jeg som tok initiativet til endringen og også besørget den finansieringsmessige omleggingen, som altså innebærer at KUDs øremerkede midler til Operatoriet er blitt overført til Den Nye Opera og AdOpera-nettverket. Men med de erfaringene vi har gjort oss gjennom 2009, tror jeg det er riktig å videreføre Verker underveis i et samarbeid med eksterne aktører, i en form vi ennå ikke har ferdigdiskutert, men som sikkert kan komme til å ligne på Operatoriet. Forskjellen nå blir selvfølgelig at det vil være flere arenaer, og det må vel alle mene er et gode, seier Remlov.

Bibbi Moslet hevdar i ein artikkel på Ballade at strukturen i Operatoriet vil vera nokså lik den i Operatoriet, og at den største skilnaden handlar om kven som til sjuande og sist bestemmer om verket skal bli produsert eller ikkje. Stemmer dette?

- Jeg har ikke lest hva Bibbi Moslet sier, så jeg er ikke sikker på hva hun henviser til. Når det gjelder Operatoriet i sin nåværende form, er jeg ikke kjent med hvilke beslutningsprosesser de følger, men her på DNO&B kan beslutning om faktisk produksjon – det vil si innlemmelse i det offisielle repertoar – bare treffes av de kunstneriske sjefer; selvsagt.


Ikkje som fullverdige oppsetjingar
Neste sesong er det Olav Anton Thommessens ”Veslemøy synsk” og Marcus og Ole Paus sitt stykke ”Askeladden - Påls versjon” som vert presentert, begge verka i Prøvesalen.

Kan du seia noko om kva slags ressursar som er nytta på desse produksjonane i høve til dei store produksjonane på Hovudscena, som for eksempel ”Tosca”?

- Nei, noen faktisk tall har jeg ikke tilgjengelig – det er ferie for de fleste på Operaen nå. Men i den form disse to verkene vil bli presentert i neste sesong, på vår minste scene Prøvesalen, vil selvfølgelig ikke ressursbruken kunne sammenliknes med en fullverdig Hovedscene-oppsetning av en stor klassiker.