Utsolgt x 2
KRONIKK: Coachella i California kjører identisk festival to helger etter hverandre. Noe for norske festivaler?

Det er flere sider ved årets Coachella-festival i California, USA, som fortjener oppmerksomhet. Årets line-up er selvfølgelig heftig i seg selv, både i form av navn på toppen av plakaten, så vel som bredden videre nedover.

Men, Coachella har levert imponerende konserter i en årrekke og i så måte skiller ikke årets line-up seg nevneverdig fra tidligere bragder.


I festivaleliten
De siste årene har festivalen presentert artister som Prince, Madonna, Faith No More, Jay Z, Red Hot Chili Peppers, Paul McCartney, Gorillaz, et gjenforent Rage Against The Machine, Bjørk, osv, osv. Festivalen har levert flere av de tyngste navnene i musikkbransjen, sammen med en like imponerende liste over nye og spennende artister.

Dette har, ikke overraskende, ført til at festivalen blir beskrevet blant eliten i internasjonal festivalflora med sine 75.000 besøkende per dag og imponerende 150 millioner i omsetning i fjor (utsolgt) ifølge Billboard.biz.


Les også: Norske festivalsjefer om Coachellas dobbelfestival


Blåpapir
Det oppsiktsvekkende i år er derimot at Coachella har valgt å kjøre to identiske festivaler, over to helger, med samme line-up! Det vil si – The Black Keys, Radiohead og Dr. Dre & Snoop Dogg skal levere tre magiske konserter fra 13-15 april og så gjenta suksessen helgen etterpå, altså 20-22 april.

Det er vanskelig å si om dette kan kategoriseres som innovasjon (Rock am Ring/Rock im Park), men det er ingen tvil om at det representerer noe nytt i festivalbransjen. Det er heller ikke vanskelig å se de økonomiske oppsidene i en slik modell, selv om jeg ikke skal spekulere på hva som er festivalledelsen hovedmotivasjon for å kjøre ”copy-paste” på en festival som har solgt ut hvert år med et par unntak.


Les også: Par i festivaler


«Sold out»
Umiddelbart ville man kanskje tenke at det å utvide en suksess med noen ekstra dager og noen ekstra billetter ikke er noen garanti for mer suksess. Festivalbransjen har mange eksempler på det motsatte. Derfor blir det ekstra imponerende å lese Twitter-meldingen som ble sendt ut fra Coachella om morgenen 13 januar, etter at billettene for begge helger var blitt lagt ut for salg noen timer i forveien:

Coachella 2012
Sold Out
Thank You.

For en som for tiden blir lønnet av Universitetet i Agder for å tenke og spekulere (i form av en doktoravhandling) rundt musikkbransjens ve og vel, blir det naturlig å spørre seg selv hva dette betyr? Hva er det som skjer? Og hvor passer dette inn i de store trekkene i internasjonal musikk industri?

For å svare på det siste først, så følger det jo en viss tendens med vekst i livenæringene, på tross av noe nedgang i 2010 (Pollstar). Det følger også en tendens med konsentrasjon rundt noen få, store aktører i live markedet. Coachella Valley Music and Arts Festival sorterer under Goldenvoice, som igjen sorterer under AEG Live, et av verdens største selskaper i konsertmarkedet, kun slått av Live Nation og deres voksende konglomerat.


Følg Ballade på Facebook


Maktkonsentrasjon og markedsandeler
Livebransjen preges av noen få, svært store aktører, ikke så ulikt den maktkonsentrasjonen man har sett innen de store, internasjonale plateselskapene og i denne sammenheng må man akseptere at stordriftslogikken slår inn. Dette blir nok spesielt gjeldende idet vi har to gigantaktører som kjemper om markedsandeler.

Det kan selvfølgelig hende at Coachella og AEG Live trykker på repeat-knappen ut fra kunstneriske hensyn, men en slik forklaring sitter langt inne å akseptere. Så vidt jeg kan lese fra festivalens hjemmeside, og fra forskjellige skriverier rundt saken, er det snakk om to identiske festivaler, uten særlige kunstneriske avvik. Man kunne kanskje tenke seg at her hadde man hatt muligheten til å utvide festival-konseptet ved å la for eksempel Dr. Dre & Snoop Dogg ta utgangspunkt i The Chronic første helga og Doggystyle neste helg, men det er ingenting i kommunikasjonen fra festivalen som tilsier at dette er planlagt. Dermed må vi anta at det er snakk om to like oppsett med festivaler.


Festivalnuet
Hva så med publikum? Hvordan opplever disse den nye modellen? Festivaler handler også om det ustyrlige, det umiddelbare og det levende. Det handler om å være med på noe som skjer i nuet og som utfolder seg der og da. Og det handler ikke minst om minnene fra dette, både på et privat plan og like mye på et eksklusivt plan.

Enten så var du på Kalvøyafestivalen i 1992 og så Nirvana live, eller så var du det ikke (for ordens skyld så var ikke jeg der)! Eller for den saks skyld Quartfestivalens legendariske fest på kasematten, kanonmuseet i 1994 (ikke var jeg der heller).

Nå er det jo umulig å få med seg alt som skjer på en festival og slik sett blir sammenlikningen søkt. Man kan for så vidt også si at det er ett fett om man var der den ene helgen eller den andre.

Men hva hvis konsertene er vesensforskjellige? Er The Cumshots’ konsert på Quartfestivalen den samme med eller uten sex på scenen? Du kan være sikker på at sjansen for at Fuck For Forest-paret hadde kommet seg opp på scenen helgen etter, ville vært minimal. Samme problem ville nok Rune Tengs opplevd hvis han tok med seg hagla for å gjenta Flying Crap’s konsert én uke etter at han blåste hull i telttaket i Tresse under Quart i '95.


Noe for Norge?
Det handler om nuet, det umiddelbare og det blir umulig å kopiere. Men det er nok heller ikke Coachellas tanke.

Publikum har uansett sagt sitt ved at festivalen ble utsolgt på rekordtid og det med dobbelt opplag! Det ser ut til å bli en fantastisk begivenhet som jeg veldig gjerne skulle fått oppleve - en av helgene.

Og dersom dette er suksess, også i etterkant, kan det jo hende at vi vil se noe tilsvarende hos en norsk festival som kan skilte med tradisjon for utsolgte festivalpass og plassbegrensning. Hvem vet?

Daniel Nordgård er stipendiat ved Institutt for musikk ved Universitetet i Agder og skriver doktorgradsavhandlingen "The music industry in a digital age. Obstacles and opportunities"