Jan Erik Vold: - Dagbladet bør se til Morgenbladet
Samme uke som Dagbladet blir rystet i sine grunnvoller, preges forsidene av oppslag som ”Mamma er IDOL-Alis beste støtte”. Konsulentfirmaet BCG tok seg fett betalt for å foreslå en fjerning av 2/3 av kulturredaksjonen, samtidig som man anbefalte å styrke sportsdekningen ytterligere. Ballade snakket denne uken med Jan Erik Vold, som sier: - Hvis Dagbladet ønsker å holde på kulturprofilen sin, så klarer de det. Morgenbladet har en liten redaksjon på en syv-åtte stykker, og de lager en fantastisk kulturavis.
Jan Erik Vold (s/h) (178x234)

Av Arvid Skancke-Knutsen, redaktør i Ballade.no

Mandag denne uke kunne Dagens Næringsliv avsløre en oppsiktsvekkende slakteplan for Dagbladet. Det er konsulentfirmaet Boston Consulting Group som anbefaler at den gamle kulturavisen kutter rundt 60 årsverk for å spare penger. Rapporten foreslår blant annet at avisen kutter 12-13 årsverk i kulturredaksjonen av i alt drøyt tyve stillinger - og at sportsavdelingen samtidig styrkes med 5-6 nye årsverk.

Nyheten fikk mange til å reagere sterkt. Journalistikkprofessor Sigurd Allern slo fast at forslaget ville innebære ”en uthuling av Dagbladets klassiske kulturprofil”, mens tidligere sjefsredaktør Jahn Otto Johansen kom med følgende dystre spådom til Dagsavisen:

– Hvis de gjennomfører dette forslaget om å trappe opp sportsredaksjonen og kutte ned på kultur, politikk, reportasje, så er Dagbladets tid som et seriøst debatt- og kulturorgan definitivt forbi.

Jan Erik Vold: - Et spørsmål om vilje

Jan Erik Vold har tidligere sittet i Dagbladets formannskap, og skrevet en rekke brannfakler og kulturessays for den vaklende kjempen. Da Ballade snakket med ham tidligere denne uken, var det naturlig å spørre dikteren, ildsjelen og debattanten hva han nå tror vil skje med Dagbladets kulturprofil.

- Det kommer an på hva de vil. Hvis de ønsker å holde på kulturprofilen sin, så klarer de det.

Selv med så drastiske kutt i staben, undrer Ballade?

- Ja. Morrabla' har en liten redaksjon på en syv-åtte stykker, og de lager en fantastisk kulturavis. Men dette kommer helt an på hva Dagbladet vil. Noe mer har jeg ikke lyst til å si om den saken.

Ballade har denne uken også forsøkt å få tak i kulturredaktør Hege Duckert, som ikke har svart på våre henvendelser. Medarbeidere nedover i rekkene har ikke ønsket å kommentere saken offisielt, men det er klart at stemningen mildt sagt ikke er den beste.

I følge Dagsavisen har BCGs analysemetode fått klubbene i Dagbladet til å bryte samarbeidet med avisledelsen, samtidig som en intern undersøkelse viser at 60 prosent av de ansatte i Dagbladets redaksjon mangler tillit til ledelsen i avisen.

En fersk undersøkelse i regi av Norsk respons styrker nok heller ikke selvtilliten i Akersgata 49. Den viser at bare fire prosent av landets avislesere synes Dagbladet er en ”viktig og nødvendig avis å følge med i”. Tallene blant jounalistkolleger ligger for øvrig ti prosent – også dette en dramatisk nedgang i anseelse og tillit.

”Jordskjelv i Idol-studio”

Mens de annonserte nedskjæringene har blitt ivrig kommentert i andre medier, har de daglige utgavene av Dagbladet forsøkt å snu oppmerksomheten mot andre og sikkert viktigere områder av samfunnet.

Deriblant TV2-programmet Idol, som denne uken alene har blitt gjenstand for et titalls atikler, og som i april måned ga grunnlag for rundt femti (!) oppslag i Norges ”viktigste” kulturavis.

Blant overskriftene finner vi oppslag som ”Lyset skal gi Alejandro styrke”, ”Jordskjelv i Idol-studio: Cindy røk ut i går”, ”Barna gråter for sine idoler” og ”Lærerne tar ikke Idol på alvor”.

I følge en artikkel i Aftenposten i dag har Dagbladet mellom 21. januar og 11. mai hatt 112 helsider om det som strengt tatt bare er en latterlig forvokst karaoke-konkurranse for unge og vellykkede mennesker. Sammen med tilsvarende oppslag i VG og Aftenposten skal dette ha gitt TV2-programmet en reklameverdi til rundt 200 millioner kroner, mener reklamebyrået Burton-Marsteller.

Dette er ikke skrevet for å hovere over en tradisjonsrik avis i vanskeligheter, men med slike prioriteringer vil kulturinteresserte fort velge å gå til andre kilder og aktører. Dagbladet kan fint leve med å være avisen man elsker å hate, men vil forvitre om den blir en avis man bare stiller seg likegyldig til – fordi den hovedsakelig bringer til torgs nettopp likegyldigheter, og uthuler sin egen profil ved fremdeles å insistere på å kalle dette ”kultur”.

Dagblad-ledelsens løsninger er vårt felles problem

Det er slett ikke utenkelig at Dagbladet-ledelsens løsninger, godt støttet opp av det Jahn Otto Johansen kaller ”amerikaniserte konsulentbyråer”, kanskje snarere signaliserer Dagbladets problemer – i en tid der det seriøse må stille med luen i hånden inntil Fotball-Mikele og Idol-Jorun er ferdige med sitt.

Dagbladet kjemper for tiden mot synkende opplagstall, og er kanskje blitt en smule fartsblinde av den stupende salgskurven. Vel så betenkelig er det at vi ser den samme tendensen spre seg til andre store medieaktører – ikke minst statsfinansierte NRK, som under ledelse av John G. Bernander i stadig større grad synes å sette markedsandeler foran kvalitet og tankevekkende innhold.

P1 lever godt med sin folkelige profil, mens P2 sakte, men sikkert synes å bli gjenstand for tidens krav om å fange flest mulig lyttere – uten å bry seg om de virkelig lytter. Petre er på dagtid fullstendig rasert som et interessant tilbud, mens ”kultur- og ungdomskanalen” NRK2 for lengst er gjort om til en ren avlastnings- og reprisekanal for sport, SMS-hilsener og gamle TV-serier.

Slik Jon Øivind Ness påpekte i sitt utmerkedeog tankevekkende leserinnlegg kalt ”Den store resignasjonen” på Ballade denne uken, er det lett å føle oppgitthet over denne utviklingen – og miste troen på at den lar seg demme opp. Men nettopp derfor gjelder det å si i fra – og peke på at den gjeldende næringslivstankegangen ikke bare skuffer svært mange ”kunder”, men også er basert på noe som ligner en usunn forakt for den jevne lytter og leser.

”Nordmenn flest er mer interessert i kultur enn idrett”

MMI offentliggjorde nylig en undersøkelse som viser at nordmenn er mer interessert i kultur enn idrett. Det burde i så fall føre til en hel del selvransakelse hos de mest markedsorienterte mediebedriftene om dagen. I Dagbladets tilfelle burde det altså være kulturredaksjonen som ble foreslått styrket, ikke sportsavdelingen.

- Vi har sett på hvilken interesse man har for å følge med på idrett og kultur i media, og også der skårer kultur best i år, uttalte Vegard Arntsen i MMI i forbindelse med undersøkelsen.

Det kan gi interessante resultater om disse tallene mot formodning skulle sive inn til alle blårussene i landets største mediebedrifter.

Og til syvende og sist handler jo dette nettopp om ”vilje”, slik Jan Erik Vold snakker om: Det er kulturinteressertes plikt å kjempe for at den viktige kulturen er synlig i samfunnet og mediebildet. Det bør også gjelde kulturjournalister, uansett hvor de nå måtte befinne seg.

- De som er seriøse har et håp

Om det til tider kan synes som om markedskreftene her hjemme nærmest driver en utmattelseskrig mot kulturinteressen hos folk flest, og gjerne vil feie den under teppet med rikelige mengder av ”Idol” og annen graut, blir det viktigere enn noen gang å stå i mot.

En slik motstandsbevegelse finner vi bl.a. i Lytterforeningen for Klassisk Musikk, som ikke ønsker annet enn at NRK skal ta sitt kringkastingsansvar på alvor.

Vi lar det siste ordet i denne omgang gå til Jahn Otto Johansen, som i sin kommentar til Dagsavisen denne uken sier:

- Tendensen i hele verden er også i dag slik at det er de «lette» avisene som har det vanskeligst. Alle aviser har det vanskelig, men de som er seriøse har et håp.

Det håpet er det vel verdt å holde fast ved, og kjempe for.

Av Arvid Skancke-Knutsen Foto/illustrasjon:
Music Industry, Debate, Media, Press