Etterlyser orkestrene
Orkestrene må på banen i diskusjonen om repertoar og kvinnerepresentasjon, mener Katrine Ganer Skaug i Orkester Norden.

Debatten om repertoarpolitikk og kvinnelige representasjon i orkestrene har rast etter innspillskonferansen «Balanse i musikken» i forrige uke.

Katrine Ganer Skaug vil at det profesjonelle orkesterlivet engasjerer seg debatten.

- Akkurat nå går diskusjonen mellom aktører som står utenfor orkestrene, sier hun.


Les også: Orkestrenes posisjon forplikter


Konservative konservatorier
Skaug leder Orkester Norden, et sommerorkester for morgendagens orkestermusikere fra konservatoriene i de nordiske landene. Hun mener det finnes interessante holdninger hos studentene i dette leddet.

- De står i en i konflikt fordi de skal inn i et konkurransepreget miljø og kommer fra læresteder som til dels er svært konservative. Jeg har for eksempel blitt oppringt fra lærere fra konservatoriene som mener at det ikke er bra å spille samtidsmusikk tidlig i livet!

Samtidig er de mer åpne enn lærerne sine og «kaster seg ut i det» når de får gode pedagogiske verktøy, ser Skaug.

- Det er ikke rart at det er motvilje mot samtidsmusikk, og dermed implisitt kvinnelige komponister, fordi det ofte krever en annerledes metode enn det Beethoven og Brahms krever – som orkestrene jo allerede er eksperter i.


Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook


Den generelle programpolitikken
Det er rått parti å kreve at man skal fremføre nytt og ukjent repertoar med annerledes spilleteknikker enn det de døde mennene ha lagt premisser for med en prøvetid på fire dager, mener Skaug.

- Man må tilrettelegge prøveperioden annerledes. Skal man ha konsert hver torsdag så blir jo dette et problem. Men hvis man skal bruke samtidsmusikk som eksempel eller virkemiddel til å bedre kvinnerepresentasjon i repertoarvalg, så henger det sammen med en ytterligere større diskusjon: orkestrenes programpolitikk generelt.

- Og den diskusjonen henger sammen med en kjede av beslutningsledd som ikke sjeldent havner i internasjonale agenters hender, og det er ikke alle der som er veldig opptatt av kvinnelige norske komponister, for å si det sånn. De er mest av alt opptatt av å benytte orkestrene som en melkeku til sine turnerende stjerner, hevder Skaug.


Press
Det har tidligere blitt tatt til orde for tydeligere styring av midler i de retningene som virkelig gjør noe med repertoar i orkestrene og kvinnerepresentasjon, blant annet av komponist Jørgen Karlstrøm.

- Skrekken lyser i øynene på folk når man snakker om kvotering og kunstnerisk styring, men det er ikke kunstnerisk styring når man snakker om strukturer innenfor organisasjonene og der er det en veldig skjev fordeling. At 50 % av utøverne er kvinner betyr ikke nødvendigvis at det er 50 % kvinnelige kunstneriske ledere, programsjefer komponister eller administrerende direktører for den saks skyld. Hele kjønnsrollemønsteret blir segmentert på denne måten.

Her mener Skaug at orkestrene kan få lagt press på seg når det kommer til sammensetningen av de ansatte på beslutningsnivå.

- Det er det leddet vi kan gjøre noe med. Vi kan ikke be Kulturdepartementet kvotere inn kvinnelige dirigenter, men vi kan gjøre noe med de kunstneriske beslutningsleddene. Til sammen vil det lettere endre holdningene, sier hun.


Les også: Hvem har ansvaret?


Rollemodeller
Tronds Okkelmo, spesialrådgiver i Norsk Teater og Orkesterforening, har innhentet tall som sier at 42 % av musikerne og solistene i norske orkestre er kvinner.

- Satt på spissen, er man på vei dit at kvinner sitter i orkestrene, mens det er menn i den kunstneriske ledelsen?

- Det er masse kvinner i orkestrenes administrasjoner, men ingen i de kunstneriske posisjonene som legger premissene for programmet. Der er det veldig, veldig stor mannsdominans. Når vi snakker om kvotering, mener vi vel egentlig noe så enkelt som å framheve og anerkjenne de gode eksemplene som finnes, for alle er enige om at de finnes. Og det kan da ikke være nedverdigende?

Ifølge Skaug er svenske Karin Rehnqvist er den eneste kvinnelige komponisten i Norden som er ansatt i et professorat. Da Orkester Norden hadde Rehnqvist som workshopleder i 2008 kom det søknader fra ti kvinnelige komposisjonsstudenter. Året etter annonserte Orkester Norden med danske Per Nørgård. Da var det én kvinnelig søker. Skaug mener det viser at det er en sult etter rollemodeller for kvinnelige komponister.

- Det kan jo ikke være tilfeldig, for vi har faktisk aldri hatt så mange kvinnelige søkere siden det året. Slike eksempler finnes det masse av. Det er ikke luftig prat, men handler om helt konkrete og bevisste valg. Effekten var at flere kvinnelige komposisjonsstudenter fikk lyst til å kaste seg over orkester som mulighet – og fikk en sjanse til å øve seg. For det tar lang tid å lære å skrive godt for orkester, og én ting er å slippe til, en annen er å ha faktisk erfaring.


Les også: Ratkje på dagsorden


Svakt av orkestrene
Skaug mener at de faste orkestrene må komme på banen og komme med innspill sånn at endringen blir realistisk og relevant.

- Jeg velger, kanskje naivt, å tro at dette ikke handler om en motstand mot kvinner, men en motstand mot endring generelt, sier hun.

Skaug er en del av arbeidsgruppe som er bedt av Kulturdepartementet om å sammenfatte innspill og resultater av Balanse i musikken-konferansen. Okkelmo i NTO holdt et innlegg på konferansen.

- Men ingen var til stede av medlemmene – altså orkestrene selv, så debatten blir fortsatt holdt uten dem. Det er svakt, for det var jo selve poenget til vårt og Kulturdepartementets initiativ. Nå er bransjen selv blitt bedt om å definere hvilke tiltak de har tro på. Det verste som kan skje er at orkestrene blir servert en løsning de ser på som en trussel – så jeg håper vi kan finne et forum der vi kan opprette denne dialogen, sier Skaug.

Arbeidsgruppen skal i møte med departementet i mai.