Trenger hele bredden
INNLEGG: TONOs regler for styresammensetning er per definsjon forskjellsbehandling, skriver Susanna Wallumrød.
Red anm.: Dette innlegget følger opp debatten om styresammensetningen i TONO, og foretakets fordeling av sine "Kulturelle midler". Debatten ble startet av Wallumrøds innlegg "I solidaritetens navn", og har blitt fulgt opp av Glenn Erik Haugland fra Norsk Komponistforening.
Styrelederene i NOPA og NKF støtter seg på at TONOs vedtekter er vedtatt av årsmøtet. Vedtektene som bestemmer styrets sammensetning i dag, ble vedtatt av TONOs representantskap i 2008. Representantskapet besto da utelukkende av andelshavere fra foreningene, og andelshavere som ikke var medlem av en forening kunne ikke velges til en plass i TONOs styre.
Representantskapet "fredet" i 2008 de nye vedtektene frem til 2013. Disse vedtektene bestemte at foreningene skulle sitte i et fast flertall og dermed også forvalte de kulturelle midlene, i og utenfor TONO. En vedtektsendring krever et enstemmig styre og 7/10 tilslutning av årsmøte, eller et enstemmig årsmøte(!).
Det er ikke vanskelig å forstå at endringer helst ikke ønskes velkommen.
Dette er nettopp kjernen i problemstillingen.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Forskjellsbehandling
Om ikke alle TONOs medlemmer har lik mulighet til å kunne stemme eller bli valgt inn i TONOs styre og utvalg forøvrig, er det per definisjon forskjellsbehandling. Man kan selvsagt mene at TONO fortsatt skal drives på denne måten, men det er allikevel både udemokratisk og i strid med Lov om samvirkeforetak.
Det bedrives kulturpolitikk både i og utenfor TONO, og godt er det. Min erfaring er at det er et forholdsvis jevnt nivå på både kunnskap og engasjement, i og utenfor foreningene. Mange vet lite om hvordan TONO drives. Det gjelder også medlemmer av foreningene.
Les også: Intervju med styreleder i TONO
Hele bredden
Angående Glenn Erik Hauglands innlegg: Jeg tror det er ganske åpenbart hvem som har hvilke hensikter.
Jeg synes fortsatt at det er lite tillitsvekkende av en liten gruppe rettighetshavere å tro at de vet best, og dermed best kan ivareta bredden i norsk musikkliv. Jeg tror vi trenger hele bredden for å kunne ivareta bredden.
Det virker i alle fall historieløst å påstå at de av TONOs andelshavere som står uten medlemskap i noen forening, ikke har ønsket å delta i forvaltningen av TONO. Slik deltagelse har vi vært nektet fra 1928 og frem til TONOs første årsmøte i 2009.
Styreleder i NKF: Midlene fra TONO er avgjørende
Mye ubrukt kompetanse
Å åpne opp for et demokratisk TONO er ikke det samme som at NOPA og NKF mister sine midler til å drive kulturpolitikk.
Vi trenger sårt åpne strukturer og transparente prosesser i dagens turbulente musikkbransje. Medbestemmelse og muligheter for innvirkning på egen hverdag, er det som kan skape engasjement hos rettighetshaverne. Det er mye ubrukt kompetanse, både i og utenfor foreningene.